Smugler store mengder «Barbie-dop» over grensa: – Du vet ikke hva du får

5 hours ago 3



– Det høres jo ut som starten på en «hot girl summer». Du blir liksom brunere og kåt.

en person med langt hår

Marlen Nyberg stiller seg kritisk til bruken av «Barbie-dop».

Foto: Ingrid Mathilde Langvik / NRK

På sosiale medier florerer det av videoer av en mirakel-nesespray som kalles «Barbie-dopet».

Marlen Nyberg (20) har akkurat blitt kjent med fenomenet.

Nesesprayen skal gjøre deg brun på kort tid, og inneholder stoffet melanotan.

Tall fra Tolletaten viser at enorme mengder av stoffet importeres til Norge.

Ofte er det unge som bestiller stoffet fra utenlandske sider, noe som får varselbjellene til å ringe hos flere helseeksperter.

– Er det egentlig verdt det? Hvis du vil bli brun, kan du legge deg i sola, sier Nyberg.

Over 900 enheter tatt i fjor

Senest i mars måtte tollere på Svinesund beslaglegge en stor mengde av «bli-brun-nesesprayen».

En mann i 40-årene ble stanset på vei inn til Norge. Han påsto at han hadde besøkt en kompis og spist lunsj i Sverige.

en mann som holder en pose med plastposer

Seksjonssjef Grandahl med funnet.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

– Men i en ryggsekk i bilen fant vi 110 nesespray-flasker. Det viste seg å være såkalt «Barbie-dop», sier Per Kristian Grandahl, seksjonssjef i Tolletaten.

Melanotan er ikke godkjent som legemiddel i Norge, og ulovlig å importere.

Lunsjturen endte dermed i en politianmeldelse.

– Jeg kan bekrefte at denne saken er tilsendt oss fra Toll. Den blir etter hvert registrert hos oss og deretter kan jeg ta standpunkt til både skyld og eventuell straff, sier politiadvokat Omran Tajik Mansoor.

NRK har bedt Tolletaten om tall på hvor mange beslag de har hatt av stoffet de siste årene.

Tallene viser at sjåføren på Svinesund er langt fra den eneste som har prøvd å få stoffet inn til Norge.

– De aller fleste forsendelser av melanotan er ikke beslaglagt, men destruert. Forskjellen innebærer om man blir anmeldt for innførselen eller ei, sier Ina Therese Knutsen i Tolletaten.

– Vi har sett flere sendinger av dette i posten, men selv om varen og nettsiden man bestiller det fra ser seriøs ut, så aner man ikke hva man får i seg om man bestiller varer ulovlig på nett.

flasker nesespray

Flaskene som ble beslaglagt på Svinesund i mars hadde ingen ingrediensliste. Saken er nå overlevert til politiet.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

Overlege: – Kan være farlig

Tallene fra Tolletaten får Direktoratet for medisinske produkter (DMP) til å reagere.

Sara Viksmoen Watle er overlege ved DMP, og beskriver importen av nesesprayene som veldig skummel.

– Å kjøpe legemidler som dette fra utenlandske sider, er som å gamle med egen helse. Du vet ikke hva du får, og det kan være farlig å bruke det, sier overlegen.

en dame i dress

– Det bør ringe noen varselbjeller når det høres for godt ut til å være sant, sier overlegen.

Foto: Fotograf Caroline Roka / DMP

Det er nemlig lite kontroll på hva nesesprayen inneholder, fordi det ikke er et godkjent legemiddel i Norge.

– Vi vet derfor lite om bivirkningene, men mange oppgir kvalme, nedsatt appetitt og hodepine. I tillegg er vi bekymret for at melanotan kan øke risikoen for hudkreft.

Advarer unge mot bruk

Viksmoen Watle forteller at «Barbie-dopet» i lang tid har vært populært i sosiale medier.

Før var det mer vanlig å ta stoffet gjennom sprøyter, men de siste årene har «bli-brun-nesesprayen» tatt av, spesielt på Instagram og TikTok.

Unge kvinner markedsfører nesesprayen som en snikvei til å bli brun og tynn før sommeren.

Mats Louis Christensen

Christensen mener at å selge produkter basert på urealistiske skjønnhetsstandarder er uetisk.

Foto: Privat

– Markedsføringen rundt dette er svært uansvarlig. Unge er spesielt utsatt for kroppspress, særlig gjennom sosiale medier, sier Mats Louis Christensen.

Han er studentleder ved Studentparlamentet i Østfold, og vil advare unge mot å la seg friste av influensere på nett – og dermed bestille nesesprayen hjem.

– Unge leter ofte etter enkle snarveier for å få raske resultater. Du får kanskje gode resultater i dag, men hva skjer egentlig om 10 år? Helsen må komme først.

Publisert 21.04.2025, kl. 08.17

Read Entire Article