Små forskjeller mellom norske og utenlandske leger

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I en kronikk i Aftenposten etterlyser professor og forsker Arnstein Mykletun med medarbeidere en diskusjon om fastlegenes rolle i sykefraværsdebatten.

Det er grunn til å minne om at sykmeldinger påvirkes av fire parter: den sykmeldte, legen, arbeidsplassen og Nav. Det er vanskelig å vite om én part spiller større rolle enn de andre.

Mykletun og medarbeidere underbygger sine argumenter med egne, ikke-publiserte studier. Der finner de mange oppgitte og desillusjonerte fastleger som lurer på nytten av sin innsats i sykmeldingsarbeidet.

Vi har forskning som viser et annet bilde. I en studie fra 2016 vurderte leger i fem europeiske land de samme pasientene med hensyn til arbeidsevne. De svenske og nederlandske legene var litt mer restriktive enn legene i Norge, Danmark og Frankrike, men fulgte det samme mønsteret om hvilke pasienter som ble vurdert til sykmelding, og hvilke som ble friskmeldt. Forskjellene var imidlertid små.

I en Nav-finansiert studie ble effekten av en uavhengig medisinsk vurdering av langtidssykmeldte studert. Uavhengige leger vurderte sykepengegrunnlaget og tiltakene som var iverksatt for den enkelte sykmeldte. Forsøket viste ingen sikker forskjell mellom de sykmeldte som fikk slik uavhengig vurdering, og de som ikke fikk det med hensyn til retur til jobb.

Nylig har et samtaleverktøy utviklet av Cathrine Abrahamsen ved avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo, vist å kunne redusere sykefraværet med 27 prosent når fastleger etter grundig opplæring benytter verktøyet i behandling av pasienter med uspesifikke helseplager. Pasientene i denne studien uttrykte samtidig større tilfredshet og mindre symptomtrykk sammenlignet med kontrollgruppen.

Disse studiene indikerer at norske leger ikke nødvendigvis vurderer sykmelding så annerledes enn leger i andre land, og at et system med uavhengige leger til å «overprøve» fastlegens vurdering kan komme til å koste mer enn en eventuell innsparing i sykelønn.

Over 20 prosent av norske fastleger har til nå meldt seg på kurs og lært seg det nye samtaleverktøyet. En egen takst for dette er blitt foreslått.

Legenes rolle er slett ikke uviktig, og mange har strategier og metoder for arbeidet med sykefravær. Det er likevel nødvendig å se både på arbeidsplassen og på samfunnets sjenerøsitet. Hvis man mener at sykefraværet er for høyt, kommer vi sannsynligvis ikke utenom en reduksjon i sykelønnen til den enkelte sykmeldte.

Erik L. Werner

Fastlege, professor i allmennmedisin, Universitetet i Oslo

Cathrine Abrahamsen

Fastlege, ph.d.-stipendiat, Universitetet i Oslo