Slike gutter trengs i samfunnet

Fordi Kirk var et forbilde, fordi han var kunnskapsrik og veltalende, respektfull og en konservativ suksesshistorie, både politisk, økonomisk og familiært. Men hans største oppnåelse ifølge ham selv, det han helst ville bli husket for hvis han døde, var at han hadde «mot til å følge sin tro».

Stort mot er det Charlie Kirk forteller om og anbefaler at unge menn og kvinner bygger sin karakter på. Som kristne brukes begrepet «frimodighet», fordi det er mer enn bare mot til å ytre – det er viljen til å stå opp for det som er sant, rett og godt, spesielt når det vil ha en kostnad.

Uten frimodighet blir sannheten undertrykt, fordi det alltid finnes krefter som aktivt skjuler eller forvrenger den. Uten sannhet forvitrer friheten, for hva er vel et fritt demokrati dersom alle er omgitt av løgn som ingen våger å stå opp i mot? Vi kjenner alle eventyret om «keiserens nye klær», ingen turte å si at keiseren var naken, før en gutt hadde frimodighet til det og da falt løgnen. Slike gutter trengs i samfunnet.

Uten frimodighet til å våge å elske, til å gi hele vårt hjerte og betjene andre, vil ekte kjærlighet utebli i våre liv. Uten stort mot klarer vi heller ikke å tilgi og legge bak oss smerte og sorg fra livet. Vi må også tilgi Kirks drapsmann.

Charlie Kirk sine ord er at uten stort mot kan vi ikke bli til det våre liv egentlig kunne blitt, fordi vi trenger mot i vår karakter til å låse opp og leve ut vårt potensial. Frimodighet er altså en nøkkel til å leve etter et ideal der sannhet og ytringsfrihet er noe vi praktiserer. En nøkkel som åpner for en kjærlighet som setter andre fri. I kristen sammenheng peker det rett inn i budet om å være «lys og salt», fordi lys og salt påvirker alt det kommer i kontakt med.

Charlie Kirk var nettopp det, fordi han løftet fram sin tro og sannheten, selv når verden strittet imot. MSNBC sin analytiker tok kort tid etter drapet av Kirk, til orde for at slik sannhet er hatefult, og at når Kirk «sprer hat» med ord må man «forvente å få hat i handlinger tilbake».

Også blant radikale ungdomspolitikere i Rødt har vi sett et hån mot ytringsfrihet og liv, når de nå ror for sine politiske liv ved å bortforklare at de latterliggjorde Kirks død. Blant konservative kalles slike utsplill for «det gode hatet», det lovlige hatet, hatet som legitimerer hevnaksjoner med umoral, lovbrudd og til og med død.

Det gode hatet lever videre, mens Charlie Kirk er død. Drept i ytringsfrihetens navn, er han blitt en martyr for millioner av unge konservative, og spesielt for unge menn. Kirk var et stort forbilde. Ingen kunne debattere bedre og med mer overbevisning. «Prove me wrong» var slagordet hans, og få fikk det til. Kirk åpnet folkemøtet på Universiteet i Utah med «finn fram de beste `libsa` dere har» for å debattere dem med sin konservative politikk og kristne tro.

I stedet for å møte ham i debatt ble han skutt og drept. Hva skal responsen på dette bli blant de mange følgere og fans av unge menn? Vi konservative politikere i Norge sier: Gjør som Charlie - bli en Charlie. Stå opp for sannheten, alltid, og bruk ytringsfriheten, alltid. Lån av motet til Charlie, og la det være arven dere unge konservative møter verden med: stort mot og stor kjærlighet. Hvil i fred, vår broder Charlie.

Åpen