Slik var spillet i kulissene da russernes OL-skjebne ble avgjort

– Vi må aldri politisere utøvere for politiske formål. Det er superviktig. Utøvere kan ikke bestemme hvor de ble født, sier president i det internasjonale skiforbundet (FIS), Johan Eliasch.

Forrige uke kunne NRK avsløre at FIS hadde sendt ut et brev til alle sine medlemsland.

I brevet kom det frem en rekke argumenter for hvorfor russiske utøvere skulle få delta i OL og kvalifisering til OL i ski- og snøbrett-idrettene denne vinteren.

På slutten av brevet var det en lenke til en spørreundersøkelse. Alle medlemsland skulle få si sin mening før styret skulle ta den endelige avgjørelsen.

Svarene skulle behandles «strengt konfidensielt».

Nå kan NRK, i samarbeid med SVT, fortelle om resultatene fra undersøkelsen og hva som foregikk i kulissene da russernes OL-skjebne ble avgjort.

60–40 i favør russerne

La oss begynne med avstemningen blant medlemslandene. Dette var altså en undersøkelse for å se hvor landene stod, før styret i FIS til slutt skulle avgjøre.

60 prosent av medlemslandene ville ha russerne tilbake. 40 prosent sa nei. 47 av de 141 medlemslandene svarte på undersøkelsen. Det viser en e-post NRK har fått tak i. Til tross for at majoriteten av medlemslandene stemte ja til nøytrale utøvere stemte altså styret nei.

– Ingen kommentar. Det var en beslutning av styret, svarer Eliasch når NRK spør om tallene vi har fått tilgang til.

Etter svaret til presidenten, brøt generalsekretæren i FIS, Michel Vion, inn i pressekonferansen.

– Det ble nei fordi Norge presset på det, sa han til NRKs reporter.

Etter pressekonferansen forklarte Vion at det var ment som en spøk. Samtidig er Norges posisjon i spørsmålet klar:

– Vi ønsker jo ikke russerne tilbake. Situasjonen er jo uendra. Den er heller forverra, så vi har ikke endra standpunkt i det, sa skipresident Tove Moe Dyrhaug før avstemningen.

FIS-presidenten har ikke lagt skjul på at han er uenig med Norge.

– I noen land er dette veldig vanskelig å håndtere på grunn av offentlige meninger, geografi også videre. Til syvende og sist kom vi til beslutningen, og vi må nå fokusere veldig hardt på Milano-Cortina, sier Eliasch og fortsetter:

– Vi må sørge for at konkurransene er spennende. Det er viktig for oss at vinterlekene blir en suksess, for dette er en utrolig plattform for å promotere sporten vår, sier han.

– Det hadde bare blitt kaos

Sist FIS-styret møttes, i Zürich i slutten av september, ble også Russland-spørsmålet diskutert. Den gangen endte man med å utsette avgjørelsen.

Flere kilder forteller til NRK at en av grunnene til å utsette avgjørelsen var for å sjekke om det var mulig at hver enkelt arrangør av verdenscuprenn selv skulle kunne bestemme om de ønsket at nøytrale russere skulle få delta.

Dette kommer også frem i brevet NRK har fått innsyn i, som ble sendt ut til medlemslandene forrige uke.

– Hvert nasjonale skiforbund vil ha rett til å avgjøre om utøverne fra de berørte nasjonene kan delta i konkurranser som avholdes i sitt land, heter det i brevet.

I et slikt scenario kunne for eksempel finske Ruka, som arrangerer første verdenscuphelg i de nordiske grenene, ha sagt nei til russiske utøvere, mens Trondheim, som arrangerer helgen etter, kunne sagt ja.

– Det hadde bare blitt kaos, sier et av styremodemene til NRK.

Skipresident Dyrhaug, som altså sitter i FIS-styret, bekrefter til NRK at det var noe de diskuterte.

– Det vil si at skiforbundene i de ulike landene kunne ha bestemt selv. Det var jo en intensjon. Men da har man jo flytta problemet på arrangør og nasjon, sier Dyrhaug.

– Var det et tema som kom opp etter at man offisielt hadde sagt nei til nøytrale utøvere?

– Nei, det var en del av diskusjonen underveis, sier Dyrhaug til NRK.

I tillegg opplyser flere kilder til NRK og SVT at FIS-presidenten skal ha forsøkt seg på en omkamp om de belarusiske utøverne etter at avstemningen i styret var ferdig.

Da hadde styret allerede sagt nei til nøytrale utøvere fra Russland og Belarus, men FIS-presidenten ønsket altså å få med sistnevnte land likevel. Heller ikke det ble vedtatt.

Preget av sterke følelser

NRK og SVT har sammen snakket med en rekke styremedlemmer etter møtet. Flere omtaler stemningen som tidvis var «opphetet og preget av sterke følelser». Torsdag sa kommunikasjonssjefen i FIS, Bruno Sassi, følgende til TV 2 om stemningen:

– Det pågikk en veldig nøye vurdering, uten at det var anspent, sa Sassi til TV 2.

– Så alle var vennlige med hverandre?

– Vennlig er et stort ord, men alle var anstendige med hverandre.

Nå er spørsmålet om tirsdagens avgjørelse blir den endelige avgjørelsen. Russerne har nemlig varslet en anke til idrettens voldgiftsrett (CAS).

– Vi får bare vente og se hva som skjer, sier Eliasch om anken.