Slik stopper danskene «monsteret»

9 hours ago 1

– Sveriges store feil var at vi tok tak i problemene altfor sent. Men vi har sett på flere land, ikke minst Danmark, sa den svenske justisministeren til TV 2 nylig.

Men hva er det Danmark har gjort som er så bra i tilknytning til ungdomskriminalitet?

TV 2 tar turen til København på jakt etter svar.

Det er spesielt én ting som går igjen hos våre danske naboer som en viktig faktor.

– Et monster

Danmarks justisminister Peter Hummelgaard sier de legger mye vekt på å stoppe rekruttering av barn og unge inn i gjengene.

– Vi er ikke i mål, vi heller, men vi gjør alt vi kan av kreative metoder for å bekjempe gjengene og rekruttering av unge mindreårige.

– Det er et monster som må holdes nede løpende, og så er vi nødt til å være forsiktige.

Hummelgaard ramser opp en rekke tiltak danskene har gjort.

Tiltak Danmark har gjort:

Innført en egen gjengparagraf i straffeloven som gir:

Dobbel straff hvis forbrytelsen skjer som ledd i en konflikt mellom organiserte grupperinger.
Skjerpet straffenivået markant for alvorlige forbrytelser.
Automatisk 8 års karantene fra fotballstadion for personer dømt for bandekriminalitet.
Lovhjemmel for at boligforeninger kan kaste ut hele familier dersom ett familiemedlem er dømt for alvorlig kriminalitet.

Muligheten til å ramme kriminelle økonomisk hvis de ikke kan tas for voldelige handlinger. Økonomisk etterforskning – f.eks. via skattepapirer, næringsvirksomhet og hvitvasking.

Økt ressurser til politiets avdelinger for å bekjempe organisert og personfarlig kriminalitet.

Innført såkalte «lommepengejobber» gjennom kommunene som kan ansette unge i risikosonen i enkle jobber for å gi dem et alternativ til kriminalitet.

Har romsligere lovverk for informasjonsutveksling mellom skole, sosialtjeneste og politi, som gjør det mulig å identifisere og følge opp barn og unge i risikosonen på et tidlig tidspunkt.

Politi og andre myndigheter kan oppsøke barn og unge hjemme for å ha forebyggende samtaler.

Noe som over år har blitt trukket frem som en nøkkel, har vært myndighetenes evne til å dele informasjon på tvers av sektorer.

I Danmark spiller samarbeidet mellom skole, sosialtjeneste og politi – kjent som SSP – en avgjørende rolle i å forebygge ungdomskriminalitet.

Dette skiller seg fra Norge, hvor personvernhensyn ofte hindrer informasjonsdeling.

Forskjellen er at danske myndigheter kan samarbeide tettere og tidligere i oppfølgingen av barn og unge i risikosonen.

– Det er ingen tvil om at forutsetningen for at både skole, ungdomsklubber, kommunene og politiet sammen kan koordinere seg imellom er essensielt for oss, sier Hummelgaard til TV 2.

Ministerens budskap er tydelig:

– For å hindre at unge rekrutteres til kriminalitet, må man vite hvem de er.

Må være «ekte»

SSP har eksistert i Danmark helt siden 1977.

Likevel er det stadig et verktøy de jobber kontinuerlig med, og som beskrives som en nøkkelfaktor som bekjemper ungdomskriminalitet.

Frank Nederbys jobber som team-koordinator på en ungdomsklubb i Nørrebro i København.

Han møter barn og unge hver dag. Flere av dem befinner seg i kriminelle miljøer og andre er i faresonen for å havne der.

– Det er alfa omega at de har et sted å gå til, sier Nederbys og viser TV 2 rundt om i lokalene.

På ungdomsklubben er det flere områder å oppholde seg i. Et gamingrom, et uteområde, et verksted, kjøkken og mye mer.

Lokalene brukes av rundt 200 ungdommer mellom 14 og 18 år.

– Her kan de henge, spille spill, game, lage verktøy på verkstedet, male eller det de måtte ønske, forklarer han.

Men Nederbys er spesielt opptatt av måten man møter ungdommene på.

– Disse ungdommene får hele tiden vite hva de gjør feil. Gjennom skolen, av foreldre, av politiet og av pedagoger får de vite hva de gjør feil.

– Jeg mener det gjør at de lar være å prøve. Det beste våpenet er å huske å fortelle dem hva de gjør riktig. Og så holder man fokus på det som virker, framfor det som ikke virker.

Nederbys mener SSP er viktig.

– Men det viktigste når du arbeider med utsatte unge, er respekten. Og som de unge sier, man skal være ekte. Det tror jeg ikke kan sies bedre, sier ungdomsarbeideren.

Alle må bidra

For dansk politi er arbeidet mot ungdomskriminalitet tilsynelatende enklere enn for deres norske kolleger.

Gjennom SSP kan de dele relevant informasjon med for eksempel skole og barnevern – uten krav om at et lovbrudd allerede er begått.

– Vi har mange forskjellige virkemidler, men jeg ser dette som kjernen i å bekjempe ungdomskriminaliteten, sier Jonas Wybrandt til TV 2.

Han er visepolitiinspektør i københavnspolitet og påpeker at det er utrolig viktig at politiet får «hjelp» fra de andre enhetene.

– Det er en oppgave som krever at man møtes, og det krever at man vil det. Vi er heldige fordi kommune, skole og politi vil gjerne dette.

Wybrandt forklarer at alle er nødt til å bidra med den kunnskapen man har om den enkelte ungdom.

– Hvis vi har mistanke om at unge mennesker er vervet i en kriminell gjeng eller i faresonen for å bli det, så setter vi oss sammen og finner ut om vi kan gjøre noe for det unge individet som kanskje er på vei i en gal retning.

I samtalene går de helt ned på individnivå og går gjennom den enkelte personens historikk på skolen, i det sosiale, med foreldre eller i politiets loggføring.

– Så er vi nødt til å sørge for at vi kan gi den enkelte ungdom det hen trenger for å ha et liv utenfor kriminelle miljøer.

På spørsmål om dette er noe Norge bør innføre, svarer han følgende:

– Det jeg kan si, er at det er et veldig godt verktøy for dansk politi og Danmark.

Kan komme til Norge

Norges justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) har tidligere i år satt ord på at det er nødt til å komme en lignende løsning også i Norge.

– Politi, barnevern, helsevesenet og andre må kunne samarbeide tettere med mer åpen informasjonsdeling for å forebygge ungdomskriminalitet og annen kriminalitet, sa Aas-Hansen til TV 2 i mai.

– Da må profesjonelle voksne kunne bidra inn i det, og da kan ikke taushetsplikten stå i veien, sa justisministeren.

Fem statsråder møtte 13 etater for å snakke om tiltak mot ungdomskriminalitet torsdag forrige uke.

Blant andre Aas-Hansen.

Hun peker på at rundt 200 norske kommuner har en tilsvarende ordning som heter SLT og står for Samordning av Lokale rus‑ og kriminalitetsforebyggende Tiltak.

Det er en samarbeidsmodell mellom kommune, politi og lokale aktører for å forebygge rus og kriminalitet blant barn og unge.

Men selv om SLT kommer som inspirasjon fra SSP, så er informasjonsdelingen i Norge mer begrenset.

Reguleringen er strengere og det er ofte krav om samtykke med mindre tung kriminalitetsfare foreligger.

– Taushetsplikt er utfordrende for å gjøre det beste for det enkelte barnet. Samtidig så ser vi at når alle disse voksne kommer sammen, så finner vi også ut at det er veldig mye vi kan få til uten at det går på bekostning av taushetsplikten, sier hun til TV 2.

I fjor ga regjeringen ti millioner kroner til en egen tilskuddsordning som SLT-kommunene kan søke på. I årets statsbudsjett foreslår regjeringen å øke det med ytterligere 13,7 millioner.

– Vi ser så gode resultater av at lokale samarbeidsarenaer som SLT har stor betydning for å forebygge kriminaliteten. Så dette er noe vi både har, og som vi satser på, og som vi ønsker å styrke ytterligere, sier hun.

Read Entire Article