Slik oppsto ryktet som rammet byen

3 weeks ago 16

«I Springfield spiser de kattene. De spiser hundene. De spiser kjæledyrene til dem som bor der».

Over tre uker er gått siden Donald Trump kom med den tilbakeviste påstanden foran en måpende Kamala Harris og 70 millioner TV-seere. På tirsdag dukket temaet opp igjen i visepresidentdebatten.

I den lille byen Springfield i Ohio er livet snudd på hodet.

– Jeg trodde det Trump sa, var en spøk.

Harold Herard (41) har sluppet VG inn i huset sitt i den mørke kvelden. Først var han litt skeptisk. Kunne vi bevise hvem vi var? Hva ville vi egentlig?

De siste ukene har gjort ham mer engstelig. Herard og familien er fra Haiti. I tiden etter presidentdebatten har de opplevd å bli et slags mål.

– Jeg er sint og frustrert. Vi kom til USA for å være trygge, men nå føler vi oss utrygge her.

Den karibiske øystaten som er hans hjemland ligger bare en to timers flytur fra Florida, men kontrasten kunne ikke vært større fra Disneyland og strandferie.

Haiti kalles ofte «helvete på jord». Folk lever i fattigdom og livsfare. De væpnede gjengene kontrollerer nesten hele landet, i 2021 ble presidenten skutt og drept i sitt eget hjem.

De som kan, flykter.

I 2022 kom Herard til Springfield. Den slitne småbyen i Rustbeltet med 60.000 innbyggere har på få år tatt imot 15.000 migranter fra Haiti.

Trump hevder at de er her ulovlig og sier han skal massedeportere dem dersom han vinner presidentvalget. Men haitierne i Springfield er her lovlig, under midlertidig beskyttelse fordi hjemlandet er i krise.

Nå fortellere haitiere VG møter at de opplever en ny krise i USA, på grunn av Donald Trump.

– Først følte jeg meg velkommen. Så forandret alt seg.

Vendepunktet var en tragisk bussulykke, sier Herard.

På vei til første skoledag i august i fjor mistet en 11 år gammel amerikansk gutt livet da en migrant fra Haiti uten førerkort kolliderte med en skolebuss i Springfield.

Misnøyen med migrantene hadde ulmet lenge, men nå kom ilden.

– Det sa «bang». Nå skjønte vi: Mange her liker oss ikke, sier Herard.

Stemningen i byen ble anspent. Det ble opprettet lokale Facebook-grupper der innbyggerne delte sin misnøye med migrantene.

I september i år dukket det opp et helt spesielt innlegg i en av disse lukkede gruppene.

«Min nabo informerte meg om at hennes datters venn hadde mistet katten sin», starter en Springfield-kvinne.

Hun skriver at eieren skal ha oppdaget at deres haitiske naboer hadde hengt opp katten fra en gren og var i ferd med å skjære den opp for å spise den.

Innlegget ble fjernet, og 35-åringen skulle senere angre seg og erkjenne at det hele var folkesnakk uten bevis.

Men det var for sent. En skjermdump av innlegget ble delt i åpne, konservative forum.

Snøballen rullet.

Til slutt nådde den Trumps visepresidentkandidat, Ohio-senatoren JD Vance, og Trump selv.

Her fikk de servert en sak med politisk sprengkraft, som kunne sette søkelys på deres viktigste valgkampsak: Innvandring.

Politiet og den republikanske guvernøren i Ohio gikk raskt ut og erklærte påstanden for usann.

Men ryktet fortsatte å gå.

Etter presidentdebatten rant bombetruslene inn mot barneskoler og offentlige bygg i Springfield.

Maskerte og væpnede nynazister marsjerte gjennom sentrum midt på lyse dagen. Haitiere fikk politiet på døren etter at anonyme tipsere hadde ringt inn falske anklager om dem.

Journalister og youtubere fra hele USA og verden dukket opp. Lille Springfield ble sentrum for en gigantisk innvandringsdebatt.

Nå sier Donald Trump at han vil holde valgmøte i Springfield, til tross for ordførerens advarsler.

– Folk er redde. Flere familier har flyttet fra Springfield.

Rose-Thamar Joseph (40) er leder på det haitiske hjelpesenteret i Springfield.

Hun sier hun ble sjokkert da hun hørte det Trump sa på debatten. Men hun hadde ikke glemt at han som president kalte Haiti «a shithole country».

– Trump er ansvarlig for alt dette. Vi vet det er usanne rykter, men ordets kraft er så sterk.

Hun forteller at flere haitiere er blitt mobbet på skolen og på jobb.

– Hva er det verste?

– Den mentale helsen til haitierne her. Flere tør ikke å sende barna sine på skolen eller å oppsøke sykehuset, svarer Joseph.

– Vi er i overlevelsesmodus.

Miguelito Jerome (32) er programleder på den haitiske radiokanalen i Springfield. Han forteller at folk ringer inn og ber om hjelp på direkten.

– Frykten haitiere lever med er vanskelig for andre å forestille seg. Vi har lært hjemmefra at når det er krise, brennes det dekk, folk skyter i gaten og alt eskalerer fort.

Det som skjer nå i Springfield, trigger disse traumene, mener han.

– Det er ikke ok å gå etter et helt folkeslag. Det funker for Trump-kampanjen, men det ødelegger oss, sier Jerome.

– Folk ringer oss og spør: «Serverer dere hunder og katter?»

Romane Pierre (41) driver den haitiske restauranten Rose i Springfield.

Her serverer de tradisjonell kreolsk mat. Sjenerøse porsjoner kylling, fisk, geit, gris og biff med bønner, kokebanan og ris.

Det er ingen hund eller katt på menyen.

– Her om dagen fikk vi en anmeldelse på Google. Noen skrev: «I dag var katten tørr».

Pierre må smile litt. På en side er det komisk. På den annen side er det dypt tragisk.

– Jeg kommer fra Haiti. Jeg har aldri spist katt eller hund. Dette er bare politikk, mener restaurantsjefen.

Selv om restauranten får ubehagelige oppringninger, får de enda mer støtte. Da VG spiser lunsj på Rose er det nesten fullt ved bordene.

En venninnegjeng med tre pensjonister har kjørt i 40 minutter for å spise her.

– Vi ville komme for å vise at vi bryr oss. Det som spres av Trump og Vance er helt vilt. Vi er lei oss for hvordan de fremstiller Ohio, sier Rosalie Bonacci-Roberts (71).

Men langt fra alle i Springfield støtter haitierne.

– Jeg er glad for at folk har fått øynene opp for det som skjer.

Curt Smith (60) sitter ute på den hagenisse-dekorerte verandaen og slapper av før nok et kveldsskift ved bilfabrikken, der han er industriell tekniker.

I hagen har han satt opp Trump/Vance-skilt ved siden av noen skjeletter og Halloween-dekorasjoner. Smith liker Trump og kampen mot illegal innvandring.

– Men haitierne i Springfield er her lovlig?

– Tja, Biden har gitt dem midlertidig flyktningstatus. Men helt ærlig, jeg ville ha fikset mitt eget land før jeg bare forlot det, svarer 60-åringen.

Han jobber med et par karer fra Haiti på fabrikken. Han synes de lærer sakte og er dårlig i engelsk.

– Tror du på ryktet om hunde- og kattespising?

– Det er mulig de spiser hunder og katter, når du vet hvor fattig Haiti er. Jeg vet ikke med deg, men når jeg blir sulten, så spiser jeg.

– Har du sett noen bevis?

– Nei, men jeg har sett bilder på Facebook av haitiere som bærer rundt på gjess. Og jeg har selv sett at det er blitt færre gjess her i byen i det siste.

– Så det er mulig at alt er bare et påfunn?

– Ja, det er mulig.

– Men du velger å tro at det er sant?

– Ja.

Curt Smiths kone Joanne (60) liker ikke at det kommer så mange fra Haiti til Springfield.

Mange han kjenner tror på ryktet, sier Smith. De stemmer alle Trump. Han kjenner for øvrig ingen som ikke stemmer Trump.

Det kommer et bjeff fra inngangsdøren. Lille Molly Junior aka MJ vil ut. Hun spretter opp i armene hans.

Smith og kona har tre hunder. Han sier han ikke ville hatt dem løst ute – hverken før eller etter ryktene.

– Jeg liker ikke at noen spiser hunder. Hundene våre er en del av familien.

– Det er så idiotisk.

I en annen del av byen lufter den pensjonerte snekkeren Dave Everhart (64) hundene Kenice (9) og Bella (12) i hagen. Han synes ryktene er helt vanvittige.

– Hvis jeg ringte radioen og fortalte at jeg så et lilla romvesen som løp ned i gaten her, ville det plutselig vært overalt. Sånn er det blitt.

Han er ikke bekymret for at hundene skal bli stjålet og spist, sier han.

– Vi har noen problemer med migrantene i Springfield. Vi har mange hjemløse og tomme matlagre. Men kom igjen liksom, de prøver så godt de kan.

Everhart skal stemme på Kamala Harris i presidentvalget.

– Trump er bare hat. Jeg tror det han sa vil skape trøbbel her i Springfield i lange tider.

– Disse folka er ikke et problem. Det er vår respons som er et problem.

Casey Rollins (64) smugler VG inn bakveien til den ideelle, katolske organisasjonen St. Vincent de Paul. Hun viser vei gjennom esker med klær merket «Haiti» og et stort matlager med hermetikk og frosne kalkuner.

Den pensjonerte læreren blitt anklaget for å ha brakt tusenvis av haitiere til Springfield, og har fått høre at hun burde «henrettes».

Nå har hun direktelinje til politietterforskerne i byen.

Nesten samtlige haitiere i Springfield har vært innom henne, anslår hun.

Hun erkjenner utfordringene: Språkbarriere, dårlige sjåfører, for få hus. Men mest av alt synes hun migrantene er en ressurs.

– Haitierne vil ikke få hjelp. De vil gi hjelp og finne jobb. Mange av dem er entreprenører og kapitalister. De er advokater, elektrikere, leger og sykepleiere, sier Rollins.

– Vi er et hardtarbeidende folk.

I den mørke kvelden i Springfield sitter Harold Herard lent over stuebordet i familiens hjem, han som tok imot VG under tvil.

Han er utdannet elektrisk ingeniør og har to mastergrader. Nå ser han etter nye muligheter. På bordet ligger en stabel med bøker om eiendomsmegling.

41-åringen sjonglerer allerede to konsulentjobber og familieliv på dagtid. Om natten studerer han.

– Vi må bevise at vi har en god kultur og moral etter alt dette. Det er ikke tid til å lukke øynene.

VG i Springfield

USA-korrespondent Ingeborg Huse Amundsen og fotograf Thomas Nilsson

Tips meg

USA-korrespondent

USA-korrespondent med base i New York. Jobbet i VG siden 2013. Tidligere Midtøsten-korrespondent. Bachelor i journalistikk fra Oslo Met og master i International Relations fra Bogazici University i Istanbul. Send tips til: ingeborg@vg.no

Read Entire Article