Slik jaktet PST på «Norges mest frikjente mann»

Arfan Bhatti har gjentatte ganger blitt pågrepet, etterforsket og tiltalt for terrorrelaterte saker, uten at han har blitt dømt.

«Norgeshistoriens mest frikjente mann» er merkelappen en av forsvarerne hans har satt på ham.

– Han er vel den personen som er mest fulgt i Norge de siste 20 årene, mener advokat og mangeårig forsvarer John Christian Elden.

Nå står Arfan Bhatti overfor den mest alvorlige tiltalen så langt: Medvirkning til terroren 25. juni 2022. Han nekter straffskyld.

Under sitt innledningsforedrag tirsdag, sa aktor Aud Kinsarvik Gravås at de mener Bhatti var hovedmannen bak angrepet.

– Saken som vi står i nå gjelder den mannen påtalemyndigheten mener sto bak terrorangrepet, sa statsadvokaten.

PST har hatt et årelangt fokus på Arfan Bhatti. I forbindelse med rettssaken mot ham har NRK har snakket med flere personer som har kjennskap til dette arbeidet.

De beskriver det som en katt og mus-lek med en mann de var overbevist om at ønsket å utføre terror i Norge.

For flere i PST er skrekken at Arfan Bhatti slipper unna på ny, får NRK opplyst. Noen mener at islamisten har en forunderlig evne til å vri seg unna – og viser til historikken.

– Jeg har så jævlig mye hat i hodet mitt

Arfan Bhatti ble straffedømt for første gang som tenåring.

Oppførselen hans ble da oppfattet som så spesiell at det ble besluttet å undersøke hans mentale helse:

En mandagskveld i 1994 gikk Bhatti inn i en butikk og slo innehaveren i hodet med en brusflaske før han knivstikk ham i brystet og magen med kniv. Tenåringen satte seg deretter ned og spiste en sjokolade, mens innehaveren sto utenfor butikken og ropte om hjelp, heter det i en av dommene mot Bhatti.

I årene som fulgte drev Bhatti på med det Høyesterett har karakterisert som torpedovirksomhet. Han ble blant annet dømt for utpressing ved bruk av skytevåpen.

I 2001 dro Bhatti til Pakistan. Da han kom tilbake til Norge var det med et nytt budskap: Han levde for islam og hatet norske verdier.

– Jeg har jævlig mye hat i hodet mitt. Jeg er så forbannet at tårene kan begynne å renne, bare jeg tenker på norske myndigheter, sa han i et intervju med Dagbladet i 2002.

Året etter mente Høyesterett at Bhatti hadde hatt en ekstraordinær positiv utvikling. Dommerne viste til at det siden 1998 ikke var annen kriminalitet å belaste ham før enn en ulovlig våpenbesittelse.

I årene som fulgte fikk imidlertid PST hendene fulle med Arfan Bhatti.

Frikjent i prestisjesak

Den første terrorrelaterte saken mot ham fant sted i 2006.

Bhatti ble stoppet på en motorvei i Tyskland. I bilen hadde han bilde av panservernraketter og håndskrevne notater om våpen. Tysk politi anholdt Bhatti fordi de mistenkte ham for å ha planlagt terror mot fotball-VM.

Etter et kort avhør ble han løslatt, men saken førte til at PST startet med avlytting av Bhattis bil, telefonavlytting og spaning, ifølge en tingrettsdom.

På sensommeren i 2006 fanget PST opp en samtale i Oslo mellom Bhatti og en annen mann om å «smelle to granater på synagogen».

Noen uker etter ble det skutt 13 skudd mot synagogen i Oslo. Bhatti ble arrestert og tiltalt for å ha planlagt terror og for terrortrusler.

I det som har blitt omtalt som en prestisjesak for påtalemyndigheten – den første saken noensinne om brudd på den nye terrorlovgivningen – gikk de på en smell.

Oslo tingrett kom til at det ikke fantes en konkret og alvorlig avtale om å gjøre et terroranslag mot den israelske og amerikanske ambassade, og Bhatti ble frifunnet.

Bhatti ble dømt for å ha medvirket til skuddene mot synagogen, men frifunnet for å ha truet med terror.

– Han er presentert som en mulig terrorist, det har retten tilbakevist, det er klart det er viktig for Bhatti, sa forsvarer John Christian Elden etter at dommen hadde falt.

Skal ha drevet spill for å avsløre spanere

Den 19. juni 2009 slapp Bhatti ut etter 1037 dager i varetekt.

Da startet for alvor katt og mus-leken mellom islamisten og sikkerhetspolitiet, ifølge NRKs opplysninger.

Etter få dager i frihet ble Bhatti arrestert for brudd på meldeplikten i det PST selv sa var en markeringsøvelse for å vise frem makten sin.

Bhatti skal i denne tiden ha skjønt at han ble fulgt med på, og skal ha «lekt» med spanerne, ifølge NRKs opplysninger. I lyskryss skal han ha forsøkt å avsløre de som fulgte etter ham i bil, og konfrontert dem på offentlige steder.

Det blir beskrevet som at Bhatti drev et spill, på konstant jakt etter å avsløre de som forsøkte å følge med på ham.

PST skal i perioder ha brukt enormt mye ressurser på overvåkning av Bhatti.

Flere ganger i denne perioden ble islamisten pågrepet i forbindelse med markeringer og merkedager.

I 2009 kom den amerikanske presidenten Barack Obama til Norge for å motta Nobels fredspris. Det skal ha vært et ønske fra amerikanske myndigheter om å få Bhatti fjernet fra gata.

Bhatti ble pågrepet like før presidenten kom til Norge og sluppet igjen da han dro. Saken mot ham ble senere henlagt.

– Han endte plutselig på glattcelle dagen før uten at han fikk en forklaring på hvorfor han var tatt inn, sier forsvarer til Elden.

Bhatti ble også pågrepet før 17. mai i 2012 og 2017.

Det var en oppfatning blant flere i PST at de rett og slett måtte få Bhatti vekk fra gata slik at han ikke skulle finne på noe.

Det blir sagt at dette var en vanskelig balansegang i flere år, og krevende juridisk. Det blir omtalt som at det noen gang ble tydd til primitive løsninger, men at de ikke turte noe annet.

– Jeg har vel det samme inntrykket, at det er det de har operert ut ifra. Ikke fordi de sitter med bevis, men en magefølelse. Sånn skal ikke en rettsstat fungere, sier forsvarer Elden.

I 2015 henla PST to saker mot ham. Den ene var en etterforskning som ble startet etter funn av bombeoppskrifter. Den andre etterforskningen dreide seg om Bhatti var i forbund med en gruppe i Pakistan.

Ble oppfattet som uforutsigbar

Flere som har fulgt Bhatti sier at de oppfattet ham som uforutsigbar. En mann som forsøkte å lokke frem reaksjoner fra politiet eller PST.

Han har tidligere blitt dømt for nettopp dette. I juli 2006 ringte en venn av Bhatti nødnummeret og meldte at Bhatti var på vei til et kjøpesenter med våpen i bilen. Politiet rykket ut, men fant ingenting. Vennen og Bhatti forklarte senere at de ville «tulle med politiet».

– Har han gjort det flere ganger?

– Nei, det har jeg ingen oppfatning om. Det er ikke jeg som følger ham daglig, det er det PST som gjør, sier Elden.

Mener han er god til å bygge relasjoner

I forbindelse med karikaturstriden i 2010 markerte Bhatti seg som en lederskikkelse i et nytt, islamistisk miljø på Østlandet.

Islamistene arrangerte flere demonstrasjoner, og et relativt stort og synlig miljø vokste frem. Bhatti har tidligere blitt beskrevet som helt sentral i disse grupperingene, som et lim og en karismatisk lederskikkelse.

Mens mange fra miljøet reiste til Syria og knyttet seg til terrorgrupper der, reiste Bhatti til Pakistan. Mellom 2012 og 2015 var han i utlandet. Da han kom tilbake ble han dømt i en familievoldssak.

I PST blir det sagt at Bhatti hadde en egen evne til å bygge relasjoner. De oppfatter at Bhatti har brukt store ressurser på å forsøke å få andre til å utføre ting for seg, og at skytingen 25. juni er et eksempel på akkurat det.

PST slapp fokus på Bhatti

Myndighetenes oppmerksomhet mot Arfan Bhatti har gått i bølger.

I PST blir det blant annet forklart med krevende prioriteringer, får NRK opplyst. Hadde PST hjemmel til å overvåke ham? Kunne de prioritere det? Hvor farlig var egentlig Bhatti?

I perioden før terrorangrepet 25. juni slapp PST fokus på islamisten. I ettertid fikk PST sterk kritikk for arbeidet i forkant av angrepet. Utvalget som evaluerte politiets arbeid konkluderte i sin rapport med at angrepet 25. juni kunne ha vært avverget hvis PST hadde opprettholdt fokuset på Bhatti.

I februar 2022 ga EOS-utvalget Bhatti medhold i en klage. Bhatti mente seg utsatt for ulovlig overvåkning av PST. Han mente de drev med romavlytting, kommunikasjonskontroll og dataavlesning.

Noen måneder før terrorangrepet fikk Bhatti beskjed om at de «kritikkverdige forholdene» var opphørt.

Da det ble kjent at Bhatti var i søkelyset for terrorangrepet 25. juni, var skal det ha vært få som ble overrasket.

– Ikke i det hele tatt, sier en.

NRK har spurt PST om en kommentar til NRKs opplysninger, men de ønsker ikke å kommentere saken.

Statsadvokat Aud Kinsarvik Gravås, som er en del av aktoratet i saken mot Bhatti, ønsker heller ikke å kommentere den. Saken blir ført av Oslo statsadvokatembeter, som ikke fører PSTs saker, men Oslo-politiets.