Slik jakter de svar: – Det er et nøye puslespill

2 hours ago 1

Kripos og Innlandet politidistrikt undersøker brannruinene i Hamar.
Ariane Haga (18), Astrid Støe Valla (18), Ester Moe Ljødal (19) og Ida Bæk Nordland (19) døde i brannen.
Etterforskerne bruker blant annet brannhunder, murerskjeer og tannbørster i søket etter svar.

De fire venninnene Ariane Haga (18), Astrid Støe Valla (18), Ester Moe Ljødal (19) og Ida Bæk Nordland (19) døde etter brannen i Hamar mandag morgen.

De fire ble hentet ut av brannruinene samme dag.

Venninnene ble funnet i ulike etasjer: To i 1. etasje, og to i 2. etasje.

Nå skal etterforskere finne svar på hva som skjedde.

VG er torsdag morgen ved åstedet, hvor flere krimteknikere er i gang med åstedsundersøkelser. Lukten av brann ligger fortsatt i luften.

Teknikerne jobber i første etasje og i hagen, hvor de har satt opp telt.

– Alle branner i Norge skal etterforskes. Både med tanke på om det har skjedd en straffbar handling, men også i det forebyggende perspektivet.

Det sier seksjonsleder Håvard Haftor Arntzen i Kripos til VG.

– Som vi ser på Hamar kan det få forferdelige konsekvenser. Det er viktig å oppklare hvorfor brannen har startet.

Håvard Haftor Arntzen

Seksjonsleder i Kripos

Han har over 30 års fartstid i Kripos.

Nå forklarer han hvordan Kripos går frem for å finne svar i branngåten.

Arntzen uttaler seg på generelt grunnlag, og ikke om den pågående etterforskningen i Hamar.

– Det går normalt mellom 48 og 72 timer før vi i det hele tatt rører brannrestene. Det er blant annet på grunn av usynlige gasser som kan være farlige. Vi må hele tiden vurdere HMS-aspektet: En ting er at du kan falle ned selv, men ting kan også falle på deg, forteller Arntzen.

Før de krimtekniske undersøkelsene forsøker politiet å samle inn mest mulig informasjon:

Fra vitner som har sett brannen, fra folk som har meldt fra, og fra brannvesenet som deltok i slukkearbeidet.

– Når vi har de opplysningene vi trenger, begynner vi på stedet. Vi vet at vi kanskje skal stå om to år og forklare i en rettssak hvordan det så ut. Derfor skal alt dokumenteres. Det kan for eksempel være spor utenfor åstedet som man ikke vet har betydning der og da.

Nabo ble møtt av flammehav i Hamar – se video her:

I forbindelse med brannen i Hamar har flere vitner meldt om høye smell.

– At det smeller under en brann er vanlig. Det smeller for eksempel når vinduer, spray- og gassflasker eksploderer, ting faller ned og så videre. Det er store krefter i sving i en brann, forklarer Arntzen.

Etterforskningen begynner på utsiden – så jobber krimteknikerne seg innover mot der de tror brannen startet.

– Når vi kommer inn begynner vi med grovsortering. Grovryddingen kan for eksempel være å fjerne en vegg med en gravemaskin. Vi tar bort ting som kan rase, og påser at det ikke er for mye gass i brannrestene, sier Arntzen.

Senere begynner det mer finmaskede arbeidet.

– Da må vi kanskje ned med spade, murerskje og i verste fall en tannbørste, forteller krimteknikeren.

– Hvis det eksempelvis er døde mennesker som er veldig kremert, må vi bruke tannbørste for å ikke skade beinrestene.

Etterforskerne jobber seg ned i asken – og det er alltid interessant å avdekke gulvet i brannruinene.

– Det kan gi et svar på hvor brannen startet. Ting som blir liggende på et gulv under en brann kan være bestandig fordi det er lite oksygen – og varmen beveger seg oppover, forteller Arntzen.

Under etterforskningen i Hamar benytter Kripos seg av brannhunder, og torsdag morgen er blant annet en schäfer på plass i ruinene sammen med krimteknikere:

– Hundene markerer i områder der det kan ha vært brennbar væske. Dette sikres som spor og tas med til analyse hos Kripos. Det er viktig å understreke at selv om de markerer et område, trenger det ikke å bety at brannen var påsatt. Hvis det påvises sprit i en stue, kan det eksempelvis være fra et barskap.

– Men om man for eksempel finner bensin på en sofa – og det vi kaller en «lunte» fra stedet – så begynner det å bli mistenksomt.

Det viktigste krimteknikerne forsøker å avdekke tidlig er hvor brannen har startet.

Det er vanlig å rekonstruere brannstedet – for eksempel ved å bygge opp trapper, og sette møbler slik de sto før brannen.

– Det er et nøye puslespill.

– For å se om en brann har startet på oversiden eller undersiden av en trapp – så kan det hende den må rekonstrueres, forklarer etterforskeren.

På Kripos' kontor i Oslo har de også et eget brannkammer – et rom med kameraer og varmesensorer – der de kan gjenskape en brann.

– Da bygger vi opp deler av åstedet og tester om det går slik vi tror. Vi jobber etter den vitenskapelige metoden – derfor må vi teste hypotesene våre. Det kan være hvordan en tildekket ovn tar fyr for eksempel.

Arbeidet på åstedet kan ta opp til flere uker. Ofte må etterforskere fra Kripos reise tilbake til brannstedet flere ganger.

Jobben kan være belastende.

– HMS-sporet er en ting, vi kan skade oss ved å få noe i hodet eller farlige gasser i lungene. Det er en belastning på brannåsteder spesielt når det er slik at du leser dødskampen. Du ser hvordan den avdøde har forsøkt å berge livet sitt. Det er bestandig en belastning for en brannetterforsker.

De som jobber på slike åsteder får profesjonell hjelp til å bearbeide inntrykkene når det er aktuelt.

– Samtidig er det slik at vi har valgt jobben. Og det er givende å kunne gi de etterlatte et svar på hva som har skjedd, sier Arntzen.

Read Entire Article