Slik har det gått med plastposesalet

6 hours ago 5



Posesalet held fram med å gå ned. Det er framleis eit stykke til målet, men Handelens Miljøfond trur det kan bli nådd utan nye avgiftsaukar.

 Ingvild Gjerdsjø / TV 2
POSEKUTT: Nordmenn kjøper stadig færre bæreposar på matbutikken. Foto: Ingvild Gjerdsjø / TV 2

Publisert 21.10.2024 15:59

TV 2 møter Eva og Svein Erichsen på handletur på ein Kiwi-butikk på Hoff, vest i Oslo, måndag.

På handlevogna heng ein sekk, med fleire handlenett i.

– Det var etter at barnebarna begynte å bli merksame på at vi ikkje burde bruke dei, seier Eva.

– Det høyrest ikkje ut som de treng berepose i kassa lengre?

– Nei, då er det krise. At vi har gløymt det heime eller noko sånn, seier Eva.

– Det hender jo at vi gløymer det. Men normalt ikkje, supplerer Svein.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
HANDLENETT: Svein og Eva Erichsen har stort sett med seg handlenett til butikken. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

Kjøper færre posar

Stadig fleire kundar har gjort som Eva og Svein.

Og sjølv om det ikkje er tilfellet for dei, har nok den aukande plastposekontingenten ein del å seie for mange andre. For i takt med at kontingenten har auka dei siste åra, har nordmenn sitt forbruk gått markant ned.

Sidan 1. mai i år har kontingenten vore på tre kroner. I dei fleste daglegvarebutikkar har dette ført til ein pris på 5,5 kroner for kvar berepose.

Sidan den siste auken har salet gått ned frå om lag 35,3 millionar posar til 29 millionar posar. Målt i tal posar per innbyggjar er dette ein nedgang frå 76 til 62 posar.

– Vi ser heldigvis at forbruket fell. No har det falle jamt og trutt over lang tid, og den trenden har halde fram etter at kontingenten gjekk opp sist gang, seier dagleg leiar Cecilie Lind i Handelens Miljøfond.

Det er denne organisasjonen som får inn kontingenten frå plastposane.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
NØGD: Cecilie Lind i Handelens Miljøfond er godt nøgd med at mange nordmenn ser ut til å ha endra handlevanane sine. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Heile kontingenten er øyremerka prosjekt som løyser plastproblem, seier Lind.

– Det er alt frå at vi ryddar kysten for plast, vi støttar lag og foreiningar som er med å rydde plast i sitt nærmiljø. Vi sørger også for at vi brukar mindre plast i emballasje i til dømes butikken, og at vi resirkulerer den plasten som vi likevel er nøydde å bruke, legg ho til.

Svein Erichsen ser poenget med kontingenten, men er samtidig litt skeptisk til verknaden av den.

– Det er vel ikkje så dumt, men det verkar kanskje litt unødvendig. Eg trur ikkje det er det heilt store problemet, heilt ærleg. Dei fleste brukar jo desse posane på å kaste søppel, seier han.

Kraftig auke

Tal som TV 2 har fått frå dei store daglegvarekjedene, viser at nordmenn i større grad enn før brukar avfallsposar til å kaste avfallet sitt. Også salet av handlenett har gått opp.

Rema 1000 har tal som viser at kundane deira brukar 37 prosent færre plastposar, samanlikna med same tid i fjor, opplyser leiar for samfunnsansvar og berekraft Emilie Våge.

– Det er veldig gledeleg. Fortset vi som no, endar våre kundar på 54 plastposar kvar, årleg. Dermed er vi godt på veg mot å nå målet om 40 posar. Men tala skal ikkje fungere som ei kvilepute, for vi har framleis ein veg å gå, seier Våge.

Coop har merka det same.

– I Coop-butikkane blei plastposesalet redusert med 29 prosent frå mai til september i år, samanlikna med same periode i fjor. Berre i september gjekk salet ned 11 prosent samanlikna med august, seier seniorrådgivar Knut Lutnæs i Coop.

POSE?: Stadig færre svarar ja på det spørsmålet i kassa. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
POSE?: Stadig færre svarar ja på det spørsmålet i kassa. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2

– Salet av handlenett er redusert, men det skuldast jo sjølvsagt at kundane har handlenett liggande og brukar desse, seier Lutnæs.

I Kiwi-butikkane har salet gått ned med til saman 40 prosent frå august i fjor til same månad i år.

– Etter den andre avgiftsauken i mai, har vi også sett ein stor auke i salet av gjenbruksnett, noko som er svært positivt. Samanlikna med same periode i fjor (de siste fire vekene), har det auka med heile 56 prosent, seier kommunikasjonsrådgivar Katrine L. Isum i Kiwi.

Dette skjer med prisen

Men det er framleis eit stykke igjen til målet er nådd. Innan utgangen av 2025 skal forbruket vere på maks 40 posar per innbyggjar.

Norge har forplikta seg til dette gjennom plastposedirektivet, som EU kom med i 2015.

Handelens Miljøfond er nøgde med utviklinga, og dagleg leiar Lind ser ikkje for seg at kontingenten blir auka igjen med det første.

– Det har vi ikkje bestemt oss noko rundt foreløpig. No har vi fokus på å hjelpe folk å hugse handlenettet, rett og slett, seier Lind.

– Så det er ikkje planlagt noko no i næraste framtid?

– Ikkje i næraste framtid i alle fall, seier Lind.

 Jan Helge Rambjør / TV 2
I NETT OG SEKK: Etter at kontingenten auka frå 1. mai, har salet av bereposar halde fram med å stupe i butikkane. Egil brukar handlenett og sekk for å få med seg varene heim frå butikken. Foto: Jan Helge Rambjør / TV 2
Read Entire Article