Slik forbereder de seg på skoleskyting

– Vi øver på varsling av alle i bygget, på låsing og gardering. Så øver vi oss på å rømme.

Arve Waal er assisterende rektor og ansvarlig for beredskapen ved Heimdal videregående skole i Trondheim.

Inne i et av skolens mange klasserom har han hentet et bord og plassert det under dørhåndtaket. Ved siden av døren har han satt en pult oppå en annen for å dekke til vinduet ut mot gangen.

– Her er det ingen gardiner, så her må vi bruke det vi har av plakater, pulter, stoler, pappesker, hva enn det måtte være.

Han forklarer at det er viktig å forhindre innsyn. Da er sjansen mindre for at uvedkommende vil prøve å komme seg inn, fordi de ikke vet hva de møter på andre siden av døra.

Tar sikkerhet på alvor

Heimdal videregående er en stor skole, og huser tusen elever. Mange folk er innom her i løpet av en uke, og sikkerhet tas derfor på største alvor.

Det er de ikke alene om.

– Flere norske skoler har allerede beredskapsplaner for håndtering av skoleskyting. Likevel er det ikke en oversikt over hvor godt forberedt de ulike skolene er, sier Trygve Jakobsen Steiro.

Han er førstelektor ved Institutt for lærerutdanninga på NTNU og leder av forskningsgruppa Beredskap i skole og utdanning.

– Det virker kanskje fjernt og lite sannsynlig at noe slikt skulle skje. Men så er jo konsekvensene også veldig store. Det viktigste er vel egentlig at man er forberedt, sier Steiro.

Tirsdag ble elleve personer drept i en skoleskyting i Örebro i Sverige. Trolig kunne enda flere liv gått tapt dersom lærere og elever ikke hadde øvd på forhånd.

– Hadde fått panikk

Ved den videregående skolen på Heimdal er det kun de ansatte som øver på hva de skal gjøre dersom en syteepisode skulle oppstå.

Likevel er dette et tema også elevene er opptatt av, særlig etter hendelsen i Sverige.

– Jeg hadde blitt utrolig redd hvis noe sånt skulle skje på skolen her. Da hadde jeg fått panikk, og ikke visst helt hva jeg skulle ha gjort, sier Isabell Foss-Sundsfjord.

Hun og venninnene Rebecca Eriksson og Mona Lovise Hårstad er alle elver ved skolen. De forteller at skytingen i Örebro er et tema både blant venner og rundt middagsbordet hjemme.

– Det er veldig trist. Og så blir man kanskje litt mer redd for at det skal skje på din egen skole.

Selv om elevene ikke skal skremmes unødvendig, bør også de involveres i beredskapstenkningen, mener Trygve Jakobsen Steiro.

– Kanskje skjer det noe uventa mens læreren er borte eller en vikar er til stede. Da blir det opp til elevene.

Han legger til at dette ikke nødvendigvis betyr at elevene bør være med under selve øvelsen, men at de likevel bør involveres i beredskapen. Heimdal er et godt eksempel på hvordan en slik beredskap kan se ut, mener han.

Viktig med et godt skolemiljø

– Vi har aldri sett skoleskyting i Norge. Dette er et fenomen vi kjenner til fra utlandet, men vi er bekymret for at stadig flere unge radikaliseres.

Det sier strategisk analytiker på kontraterrorfeltet i PST, Siv Sørensen.

PST anbefaler norske skoler å øve på alvorlige scenarioer, som for eksempel skoleskyting.

– Det du øver på blir du bedre på. Da har du kanskje tenkt igjennom noen scenarioer på forhånd, det gjør at du i en kritisk situasjon kan ta bedre valg.

Til tross for øvelser og beredskapsplaner for håndtering av skoleskyting, er det likevel de forebyggende tiltakene som er aller viktigst ifølge Arve Waal.

– Et trygt, godt og inkluderende skolemiljø er blant de aller viktigste tiltakene etter vårt syn. Det er noe vi jobber med på skolen hver eneste dag hele skoleåret.

Ved Heimdal videregående skole har responsen fra de ansatte vært god, selv om det nok også kan oppleves litt voldsomt.