Slik er livet til politiske fanger i Russland

2 weeks ago 29



Mens president Vladimir Putin strammer jerngrepet om Russland i seks nye år, blir forholdene til de politiske fangene i Russland verre og verre.

 AP (illustrasjon)/ Peter Hamlin
POLITISKE FANGER: De som tør å kjempe mot Putins regime, risikerer mange år i brutale russiske straffekolonier. Foto: AP (illustrasjon)/ Peter Hamlin

Publisert 14.04.2024 17:34

Vladimir Kara-Murza kunne ikke annet enn å le da vokterne i straffekoloni nummer sju fant ut at de skulle sette et skap inn i den knøttlille betongcellen hans. 

Fra før fantes det bare en sammenleggbar feltseng, en krakk, en vask og et toalett der.

– Alt han hadde å sette i skapet var et glass og en tannbørste, forteller Kara-Murzas ektefelle, Jevgenia Kara-Murza, til nyhetsbyrået AP. 

 AP
I RETTEN: Vladimir Kara-Murza hytter neve inni glassburet i en rettsal i Moskva i juli 2023. Foto: AP

Kara-Murza ble i fjor dømt til 25 år i fengsel for å ha uttalt sin motstand mot invasjonen av Ukraina. Det er en av de strengeste dommene mot en opposisjonell i Russland i moderne tid.

Lurt i en felle

Å ty til svart humor er en egenskap Kara-Murza deler med den avdøde Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj. 

Til og med dagen før han ble erklært død smilte og vitset Navalnyj om sin egen økonomi og dommerens lønn, da han deltok på et rettsmøte via videolink. 

Kara-Murza synes også det var litt komisk da fangevokterne ba ham hente noe sengetøy som lå i en korridor. Det viste seg å være en felle. 

Da han plukket opp sengetøyet dukket en vakt opp med et kamera og sa at han brøt reglene, og ville bli straffet. Alle fanger må nemlig holde hendene på ryggen hver gang de beveger seg ut av cellen sin. 

– Skulle han tatt sengetøyet med seg med tennene? spør konen.

Strenge dommer

For politiske fanger i Russland er fysisk og psykisk press dagligdags. 

De får lite søvn, lite mat, manglende helsehjelp, og et kobbel med meningsløse regler de må forholde seg til.

– Målet med de russiske straffekoloniene ikke er rehabilitering, slik vi kjenner til det fra Norge, forklarer avdelingssjef i Den norske helsingforskomiteen, Inna Sangadzhieva til TV 2. Hun er en av Norges fremste Russland-eksperter.

– Jo større trussel man er mot Putin, jo hardere kår får man i fengsel. Navalnyj ble for eksempel utsatt for en rekke former for tortur, sier hun.

 Maxim Shemetov.
OPPOSISJON: Aleksej Navalnyj annonserte i 2016 sitt kandidatur til presidentvalget i 2018, men ble nektet å stille. Han ble pågrepet flere ganger for å organisere demonstrasjoner. Her fra en demonstrasjon 12. juni 2019. Året etter ble han forgiftet med nervegiften Novitsjok, og siden arrestert. Foto: Maxim Shemetov.

Sangadzhieva tror at russiske myndigheter prøvde å ta livet Navalnyj i kolonien, og når han ikke døde av seg selv på grunn av behandlingen, så drepte de ham i stedet.

– Verre og verre

Det skal lite til for å bli fengslet i Russland. De som våger å utfordre myndighetene kan anklages for brudd på russisk lov.

Ifølge menneskerettighetsgruppen, OVD-info, har nesten 20.000 russere blitt arrestert og over 800 tiltalt for å ha ytret motstand mot krigen i Ukraina de siste to årene. 

–  I Russland får de som dreper eller voldtar mildere straff enn de som kritiserer myndighetene, påpeker Sangadzhieva.

På papiret har alle russiske fanger rettigheter, men i praksis blir forholdene verre og verre. 

– Ingen er trygge

– Ingen i det russiske fengselssystemet er trygge, sier menneskerettighetsadvokat, Grigory Vaypan, til AP. 

Han representerer organisasjonen Memorial som ble tildelt Nobels fredspris i 2022. Organisasjonen har oversikt over 680 politiske fanger i Russland. Andre organisasjoner varsler at tallet er det dobbelte,

 Sergei Guneyev
INGEN NÅDE: Desto større trussel du er for den russiske presidenten, desto tøffere kår får du i straffekoloniene, hevder Inna Sangadzhieva. Foto: Sergei Guneyev

Det er nesten 700 ulike fengsler og straffekolonier med ulike grader av sikkerhet i Russland. Politiske fanger blir som regel sendt til høysikkerhetskolonier.

Både Vaypan og Sangadzhieva påpeker at forholdene er verst for de politiske fangene i landet. De sendes gjerne til kolonier langt unna familie og advokater slik at det blir vanskelig å besøke dem. 

 Jonas Been Henriksen / TV 2
RUSSLANDEKSPERT: Inna Sangadzhieva er avdelingsjef for Europa og Sentral-Asia i Den norske Helsingforskomité. Foto: Jonas Been Henriksen / TV 2

– Enn så lenge får de skrive og motta brev, men det er begrenset med muligheter for besøk og muligheten til å motta pakker, forklarer Sangadzhieva.

Tidligere innsatte og menneskerettighetsforkjempere tegner et dystert bilde av fengselssystemet, som er nedarvet fra de fryktede Gulagene fra Stalins tid.

– De fleste soner i brakker som er tettpakket med køyesenger, forteller Konstantin Kotov, som sonet i straffeleir nummer 2 i to år. Det kunne være opp til 60 mann i hvert rom, også under pandemien, forteller han.

 AP
FENGSEL: En britisk delegasjon fikk besøke det beryktede Butyrka-fengselet i Moskva i 2002. Foto: Arkiv: AP

– Uspiselig mat

Kotov forteller at de fikk grøt til frokost, grøt og tynn suppe til lunsj og suppe, potetstappe og en bit av kjøtt eller fisk til middag. De fikk to egg i uken. Frukt og grønnsaker var en luksusvare som måtte kjøpes med egne penger og var vanskelig å få tak i.

Måltidene var enda mer ensidige for Navalnyj. Han har fortalt at det stort sett gikk i grøt til frokost, grøt med suppe til lunsj og grøt med sild til middag.

– Rasjonene er for små og ofte uspiselige. Nesten alle må skaffe seg egen mat, uttalte Navalnyj en gang. 

 Alexander Zemlianichenko
FENGSELSSYSTEMET: Det russiske fengselssystemet er nedarvet fra de sovjetiske straffeleirene kalt Gulag. Dette er et arkivbilde fra straffekoloni nummer 22 i 1996. Foto: Alexander Zemlianichenko

Det er også strengt regime rundt plikter og arbeidsoppgaver i straffekoloniene. De minste brudd kan straffes. 

En rapport fra USAs utenriksdepartement i 2021 slo fast at soningsforholdene i fengslene ofte kunne være livstruende.

– Overfylte rom, mishandling fra vakter og innsatte, begrenset helsehjelp, matmangel og dårlige sanitetsforhold er vanlig i fengsler, straffeleirer og andre fasiliteter, het det i rapporten.

Psykisk press

Andrej Pivovarov sitter også fengslet på grunn av sin politiske overbevisning. 

 AP
I RETTEN: Andrej Pivovarov var leder for den prodemokratiske organisasjonen «Open Russia». Han soner en dom på fire år. Foto: AP

Han er dømt til fire år for å ha drevet en forbudt politisk organisasjon, og soner nå alene på en liten celle. Han får ikke besøk og får ikke ta imot telefonsamtaler. 

Han soner i straffeleir nummer sju vest i Russland. Straffeleiren er beryktet for sine kummerlige forhold og anklager om at fanger blir utsatt for tortur.

– Han må vaske cellen sin i flere timer hver dag, og lytte på et lydbånd som går gjennom fengselsreglementet, forteller konen hans, Tatjana Usmanova, til AP.

 Ruslan Terekhov/AP
KJEMPER: Tatjana Usmanova er gift med Pivovarov, og er selv aktivist. Foto: Ruslan Terekhov/AP

– Han får ikke gjøre begge deler samtidig, og han kan ikke forte seg å bli ferdig for å kunne hvile etterpå. Vaktene følger med på overvåkingskameraer og straffer dem som ikke følger reglene, sier hun. 

«Hundebur»

Navalnyj måtte tilbringe flere måneder i isolasjon for ikke å ha kneppet igjen fengselsuniformen sin, eller ikke holdt hendene på ryggen. 

Han beskrev cellen han ble holdt i som et «hundebur» laget av betong på 2,5 x 3 meter. Cellen var enten fuktig og varm, eller iskald, har han fortalt.

 AP (illustrasjon) / Peter Hamlin
ISOLASJON: Isolasjonscellene brukes som tilleggsstraff for det minste brudd på det rigide fengselsreglementet. Foto: AP (illustrasjon) / Peter Hamlin

– Slavesystem

30 til 40 av fengslene er forbeholdt kvinnelige fanger. Nadya Tolokonnikova fra protestgruppen Pussy Riot sonet nærmere to år i en av disse leirene. 

Hun forteller at de måtte sy 16 til 18 timer per dag. Uniformer til russiske soldater er blant det som blir produsert i russiske fengsler. 

 Sergej Karpukhin / Reuters / NTB
PUSSY RIOT: Nadya Tolokonnikova fra punkgruppen Pussy Riot sonet 22 måneder i et kvinnefengsel fra 2013 til 2015. Foto: Sergej Karpukhin / Reuters / NTB

Fanger skal etter russisk lov motta minimumslønn som ligger i overkant av 2000 norske kroner i måneden, men i realiteten fikk de utbetalt rundt 30 kroner. Kanskje nok til å kjøpe en pakke sigaretter og bind. 

– Det er et slaverisystem, og virkelig grusomt, sier Tolokonnikova til AP. 

Hun forteller at fengselsdirektøren i straffekoloni 14, der hun sonet, omtalte seg selv som stalinist. 

 AP Illustration / Peter Hamlin
SLAVELØNN: De kvinnelige innsatte måtte jobbe 16-18 timer i døgnet, ifølge Tolokonnikova som sonet mellom 2013 og 2015. Foto: AP Illustration / Peter Hamlin

Forgiftet to ganger

Jevgenia Kara-Murza forteller at ektemannens helse har blitt betraktelig dårligere i isolasjon. Han var nær ved å dø etter å ha blitt forgiftet både i 2015 og 2017, og sliter fremdeles med førlighet i bein og armer. 

Mens han satt fengslet i Moskva fikk han medisinsk tilsyn. Det får han ikke i Omsk, hvor han soner nå. 

– Han trenger fysioterapi og å gjøre øvelser, men det er nesten umulig i den trange cellen, sier ektefellen, som er visepresident i Free Russia-stiftelsen.

Sammen med parets tre barn, bor hun i Washington, D.C., hvor hun kjemper utrettelig for sin fengslede mann og hans sak. 

- Om han ikke blir løslatt, vil han trolig dø i fengelet. 

Read Entire Article