Slår juksealarm: – På linje med doping

Tidligere i år gikk amerikanske David Berling til søksmål mot Den internasjonale paralympiske komité (IPC). Nok var nok, mente syklisten, som vil ta opp kampen mot klassifiseringsjuks i paraidretten.

– Det skjer hele tiden. Det skjer i para-sykling og, ut ifra det jeg har hørt fra andre utøvere, i andre idretter. Det skjer overalt, sier Berling til ABC.

Klassifiseringsjuks er når en utøver overdriver egen funksjonsnedsettelse for å havne i en lettere klasse. Og dermed øker egne sjanser for medalje.

Ifølge Berling har han sett flere eksempler på dette. Han hevder blant annet å ha sett en konkurrent stå på skateboard. I Berlings klasse sliter utøverne med balansen og bruker en trehjulssykkel for støtte.

Frykter jukset vil fortsette

Gjennom søksmålet ønsker han mer innflytelse for utøverne. Mener man at en konkurrent en klassifisert feil, må det være mulig å varsle, mener han. I dag er det bare nasjonale- og internasjonale forbund som kan klage på en utøvers klassifisering.

– Utøvere vil gjøre det som er nødvendig for å lykkes og få en konkurransefordel. Hvis ingen holder dem ansvarlig, vil de fortsette med det, mener Berling.

NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt støtter Berling og mener at det kreves en opprydning.

– Utøverne selv må også få mulighet til å varsle om det de mener er juks fra konkurrenter. Det er de som ser hva som foregår på arenaer fra dag til dag – og før de blir gitt klagerett, vil man heller ikke få den nødvendige tillit til rettferdigheten i parasporten, sier han.

Tidligere har også den amerikanske svømmeren Jessica Long og tidligere rullestolsprinter Tanni Grey-Thompson ropt varsko om juks i paraidretten.

– Dette må til livs

Cato Zahl Pedersen er sjef for Norges tropp i årets Paralympics i Paris.

– Det er på linje med doping, det er helt ugreit, sier han om de som jukser på testene.

I Tokyo for tre år siden ble den indiske diskoskasteren Vinod Kumar utestengt i to år for klassifiseringsjuks. I Sydney 2000 ble det spanske basketlaget fratatt gullmedaljene da det ble kjent at de hadde løyet om å være funksjonshemmet.

Eksemplene er etter hvert mange. Zahl Pedersen ønsker at man bruker mer krefter på å avsløre jukserne, blant annet med mer kontroller under konkurranse.

– Det vil alltid være noen som vil forsøke å gå over streken, og det må vi bruke mye ressurser for å hindre at skjer. Dette må til livs.

Saltvedt tar til orde for opprettelsen av et uavhengig organ, slik WADA er for doping, til å ha ansvaret for eventuelle problemer med klassifisering.

– Det vil kunne gi systemer som i mye større grad fanger opp forsøk på juks og gjennom dette skaper tillit til sporten, mener han.

Saltvedt poengterer at Paralympics er mer kommersielt attraktivt enn tidligere, med høye pengepremier i flere land.

– Da blir fristelsen til å prøve å jukse også tilsvarende mye større.

– Fullt mulig å jukse

Aida Dahlen er Norges fremst bordtennishåp i Paris, og forteller at det har vært mistanker – også i hennes klasse.

– Jeg tror det er fullt mulig å jukse, sier Aida Dahlen.

Hun var selv gjennom klassifisering da hun begynte som parautøver, men sier at det i hennes tilfelle var lett å klassifisere. Dahlen er født med en halv venstrearm og halvt venstreben.

– Men så er det andre jeg føler at kan jukse til bevegelser, sånn at de kommer i en lavere klasse. Da kan det hende at motstanderen blir dårligere, og det blir lettere å komme til topps på verdensrankingen og vinne. Så jeg tror uheldigvis at det er fullt mulig å jukse.

– Hva kan man gjøre med det?

– Jeg tror klassifisørene må være veldig nøye på å følge med underveis i turneringene, sier Dahlen.

Jobber med nye regler

– Hvis noen misleder med vilje, er det en alvorlig forbrytelse som kan straffes hardt, sier Teddy Katz i IPC til NRK.

Han opplyser at de for tiden jobber med et nytt regelverk for klassifisering, som vil tre i kraft fra 1. januar 2025.

I gjennomgangen av det eksisterende regelverket har de funnet flere ting som kan forbedres, og Katz lover et ennå mer profesjonelt system for klassifisering enn tidligere.

– Det vil gi den høyeste standaren for klassifisering og prosedyrer, sier Katz.

Ifølge han har også utøverne fått kommet med innspill til det nye regelverket.

Kashafali byttet klasse

Der noen forsøker å havne i en lettere klasse, har Salum Kashafali gått motsatt vei. Ikke nødvendigvis med vilje, men etter nye tester skal Norges stjernesprinter konkurrere mot konkurrenter med bedre syn enn tidligere.

Da han tok gull i Tokyo for tre år siden, løp han i T12-klassen for synshemmede. I Paris løper han i T13.

– Det var en tilfeldighet, egentlig. Men for meg har det ingenting å si, T12 eller T13, jeg har bare lyst til å løpe. Det er bedre konkurranse, og så får jeg løpe med åtte stykker i banen, sier Kashafali.

I Tokyo hadde han tatt gull uavhengig av klasse, og kunne kalle seg verdens raskeste parautøver. I T13-klassen var det jevnt over hakket raskere tider enn i T12, og sprinteren kan vente seg litt tøffere konkurranse i Paris.

Uten at den selvsikre bergenseren er helt enig i det.

– Vanskeligere? Jeg ble verdensmester i fjor i samme klasse, da. Og tok verdensrekord. Det høres ikke vanskeligere ut.

– Det er samme greien. Det har ingenting å si for meg med unntak av at det er åtte stykker i banene. Jeg føler at jeg får pushet meg mer, og det er en av grunnen til at jeg har klart å løpe fortere enn før, sier Kashafali som har verdensrekorden i både T12 og T13.