Slår alarm: – Mange risikerer å havne i en krevende situasjon

Boliglånsundersøkelsen til Finanstilsynet ble lagt frem torsdag. Den årlige undersøkelsen viser blant annet hvor mye gjeld de som tar opp lån har i forhold til inntekten.

Gjeldsgraden faller for andre året på rad, til 323 prosent. I fjorårets undersøkelse falt gjeldsgraden markert til 326 prosent, etter flere år med oppgang før det.

Belåningsgraden øker samtidig marginalt, men Finanstilsynet påpeker at mange ligger nær grensen i utlånsforskriften.

– Mange låntagere tar opp lån nær eller over grensen til maksimal belåningsgrad og risikerer å havne i en krevende situasjon dersom boligprisene skulle falle. Egenkapitalkravet bidrar til økt sikkerhet både for låntager og for långiver, sier Knut Haugan, direktør for risikoovervåkning og makrotilsyn i Finanstilsynet i rapporten.

Belåningsgraden lå i snitt på 64 prosent for «vanlige» boliglån, og på 45 prosent for rammelån. I begge tilfeller øker andelen av utlånsvolum som ligger nær lånegrensene.

Rentekostnader tre ganger høyere

Utlånsforskriften setter visse krav om hva som skal til for at bankene kan gi boliglån.

Dagens lånekrav innebærer blant annet at låntagere må ha minst 15 prosent egenkapital, at de ikke kan låne mer enn fem ganger inntekt og at de skal tåle renteoppgang på 3 prosentpoeng. Bankene har en fleksibilitetskvote som gjør at 10 prosent av lånene (8 prosent i Oslo) kan fravike kravene.

Finanstilsynet har lenge advart om at høy gjeld og høye boligpriser er de viktigste finansielle sårbarhetene i Norge.

Det har blitt dyrere å låne penger de siste årene, da boliglånsrentene har blitt satt opp i takt med rentehevingene til Norges Bank. Styringsrenten har ligget på 4,5 prosent gjennom hele 2024. Boligprisene har holdt seg relativt godt oppe, og klart seg bedre enn mange eksperter hadde sett for seg i møte med rentehevingene.

Rentekostnadene har blitt tre ganger høyere de siste tre årene, ifølge undersøkelsen.

«Årets undersøkelse viser at beregnede rentekostnader det neste året er tre ganger høyere enn de var i undersøkelsen i 2021, som ble gjennomført kort tid før styringsrenten begynte å øke», skriver Finanstilsynet.

Flere med liten buffer

Det er mange låntagere som er sårbare dersom man mister inntekt eller får økte utgifter, påpeker tilsynet videre.

– En relativt stor andel av lånene gis til låntagere med svak likviditet etter rentestresset i utlånsforskriften, sier Haugan.

Stresstesten innebærer at man skal tåle renteoppgang på tre prosentpoeng.

Samlet sett var det en økning i andelen som har en lavere månedlig buffer enn 4000 kroner.

To prosent av nye boliglån i undersøkelsen er gitt til låntagere uten tilstrekkelig betjeningsevne, som er omtrent på nivåene med tidligere. Andelen med svært lav månedlig buffer, på maks 1000 kroner, gikk litt ned. Samtidig økte andelen som kun har en buffer på 1000–4000 kroner.

For førstegangskjøpere holdt gjeldsgraden seg uendret på 368 prosent, mens belåningsgraden økte til 78 prosent.