Dokument nr. 15:911 (2024-2025)
Innlevert: 19.01.2025
Sendt: 20.01.2025
Besvart: 24.01.2025 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Tobias Drevland Lund (R)

Spørsmål

Tobias Drevland Lund (R): I spørretimen 27.11.2024 svarte statsråden på et spørsmål fra undertegnede om at vektere burde inkluderes blant gruppene med særskilt vern i straffeloven. Under replikkutvekslingen om hvorvidt vektere bør få særskilt vern i straffeloven svarte statsråden; "Jeg vil heller ikke utelukke at det kan være grunn til å inkludere flere grupper, som f.eks. vektere".
Har statsråden gjort seg opp en mening om hvorvidt vektere for fremtiden bør inkluderes blant gruppene med særskilt vern i straffeloven?

Begrunnelse

Vektere er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for vold og trusler på jobb. Til FriFagbevegelse har vektere i høst fortalt at de blir slått og spyttet på uten at det får konsekvenser. Yrkesgrupper som politi, lærere og helsepersonell er også utsatt for vold og trusler, og derfor er det ekstra høy straff dersom noen prøver å true dem når de er på jobb. Rødt mener at vektere burde inkluderes blant gruppene med særskilt vern i straffeloven, og at det vil ha en viktig preventiv effekt. Derfor er det interessant å høre om hvorvidt statsråden har tenkt til å ta initiativ til en lovendring på sikt for å sikre et sterkere vern av vektere enn hva de har i dagens gjeldene lovverk.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Jeg viser til mine svar gitt i Stortinget i forbindelse med representantens spørretimespørsmål 27. november 2024.
Det er viktig å fremheve at straffeloven §§ 271 flg. og 263 oppstiller et alminnelig strafferettslig vern mot vold og trusler. Bestemmelsene verner alle personer, herunder også vektere i tjeneste. Straffeloven §§ 286 og 265 gir enkelte spesielt utsatte yrkesgrupper et særskilt vern mot påvirkning av yrkesutøvelsen i form av vold og trusler, hindring av yrkesutøvelsen og forulemping. Bestemmelsene verner helsepersonell, brann- og redningspersonell, personer som forestår allment tilgjengelig persontransport, og personer med ansvar for opplæring i skolen. Bakgrunnen for at disse gruppene er gitt et særskilt vern, er at de tidligere – dersom de var offentlig ansatte – ble regnet som offentlige tjenestepersoner etter den forrige straffeloven og vernet på lik linje med personer som utøvde offentlig myndighet.
Som jeg nevnte i mitt tidligere svar kan det være vanskelig å trekke en hensiktsmessig grense for hvilke yrkesgrupper som skal gis et slikt særskilt vern. Det er mange yrkesgrupper som i dag ikke er omfattet av straffeloven § 286 og 265, selv om de utfører samfunnsnyttige arbeidsoppgaver som ofte vil innebære utstrakt personlig kontakt med fremmede, og som kan utsette yrkesutøveren for mulige krenkelser. Foruten vektere gjelder dette for eksempel ansatte i skolen som ikke har ansvar for opplæring, butikkansatte, dørvakter og trafikkbetjenter.
Jeg er ikke avvisende til at det kan være grunn til å vurdere om flere yrkesgrupper bør inkluderes i straffeloven §§ 286 og 265. Vi må alltid vurdere om det lovverket vi har er godt nok og tilpasset tiden vi lever i. Evt. endringer i straffeloven må imidlertid bygge på grundige utredninger, slik at endringene ikke får utilsiktede virkninger.
Det er svært viktig at vektere og andre som blir utsatt for straffbare handlinger, velger å anmelde forholdene. Vold, trusler, hindring i yrkesutøvelsen og annen forulemping av vektere og andre yrkesgrupper er uakseptabel adferd som det må reageres strengt mot. Dersom vold eller trusler rettes mot yrkesutøvere som er særlig utsatt for lovbrudd, vil dette kunne være en skjerpende omstendighet i straffutmålingen.