Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til finansministeren. Besvart: 20.01.2025 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

Når barn blant annet får pasientskadeerstatning over et vist beløp, er hovedregelen at pengene forvaltes av Statsforvalteren frem til barnet fyller 18 år. Meningen er at de skal forvalte pengene på best mulig måte i barnets favør.
Som forelder kan man oppleve at barna sine sparepenger vil få bedre avkastning dersom pengene overføres til en høyrente-konto, som har betydelig bedre rente.
Undertegnede er blitt gjort oppmerksom på at man i dag kan man få overført beløpet til en høyrentekonto ved å søke om det. Frustrerende nok faller pengene tilbake til den opprinnelige bankkontoen etter 12 måneder, og foreldre må derfor gjennom søknadsprosessen på nytt.
Dette fremstår som i overkant byråkratisk, da det burde holde å søke om slik overføring én gang.

Emilie Mehl: For ordens skyld nevner jeg at spørsmålet er overført fra finansministeren til justis- og beredskapsministeren, som har ansvar for faglig oppfølging av den sentrale vergemålsmyndigheten etter vergemålsloven.

Statsforvalteren har ikke en praksis som går ut på at verger for mindreårige med midler som forvaltes av vergemålsmyndigheten, må søke årlig om at pengene skal overføres til høyrentekonto. Jeg vil derfor anta at representantens spørsmål retter seg mot de tilfellene der mindreårige har midler som forvaltes av statsforvalteren, og som etter vergens valg har pengene plassert i et spareprodukt med bindingstid.

Plasseringsvalget må vergen sende via statsforvalteren som har disposisjonsrett på kontoene. Jeg antar det er dette plasseringsvalget representanten omtaler som en søknadsprosess.

Kapitalforvaltningsordningen i vergemålsforvaltningen har seks ulike spareprodukter. En oversikt over de ulike produktene finnes på vergemålsforvaltningens sammenlikningstjeneste for bankprodukter, www.bankportal.vergemal.no. To av spareproduktene vergen kan velge mellom, er uten bindingstid. I tillegg finnes det fire produkter med bindingstid på henholdsvis ett og tre år. De ulike spareproduktene tilsvarer langt på vei spareprodukter som bankene tilbyr i det ordinære markedet.

For spareproduktene uten bindingstid vil vergen måtte gjøre et plasseringsvalg første gang. Pengene vil deretter bli stående på det samme spareproduktet inntil vergen eventuelt gjør et nytt plasseringsvalg.

I de tilfellene der vergen velger plassering med bindingstid, vil avtalen med banken om bindingstiden gjøre at vergen, før eller etter utløpt avtaleperiode, må gjøre et nytt valg hvis midlene ønskes plassert i konto med bindingstid også fremover. Hvis vergen ikke inngår ny avtale med banken om bindingstid, vil midlene fremover forvaltes på konto med flytende rente uten binding på bankens initiativ.

Grunnen til at vergen deretter i noen tilfeller må gjøre et nytt plasseringsvalg, er derfor ikke innretningen av vergemålsforvaltningens kapitalforvaltningsordning, men at avtalen med banken i det valgte alternativet (sparing med bindingstid) er tidsbegrenset. Dette er for øvrig samme struktur som gjelder for tilsvarende avtaler i det ordinære bankmarkedet.