Skriftlig spørsmål fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 23.01.2025 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

Ønsker svaret nedbrutt på politidistrikt og lovbruddstype.

Emilie Mehl: Jeg har tidligere besvart tilsvarende spørsmål fra stortingsrepresentant Aase Marthe J. Horrigmo 8. januar 2025 (spørsmål nr. 720). Jeg viste da til statistikk for 2021, 2022, 2023 og frem til 1. desember 2024. I svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Tor André Johnsen 20. januar 2025 (spørsmål 842), har jeg også gitt oppdaterte tall for hele 2024. Jeg henviser derfor til besvarelsen på disse spørsmålene.
I statistikken som det vises til i svarene på spørsmål nr. 720 og 842 skilles det kun mellom saker med og uten registrert mistenkt. Som det også fremgår av mitt svar på spørsmål nr. 842, har Riksadvokaten i den forbindelse påpekt:

"Alle saker som anmeldes til politiet skal registreres. Ved registreringen gjøres normalt ingen vurdering av sannsynligheten for at det faktisk er begått et straffbart forhold eller holdbarheten i de opplysninger som gis. Når det i en anmeldelse er angitt en mulig eller antatt gjerningsperson, vil vedkommende som regel bli registrert som mistenkt når saken opprettes.
En finner også grunn til igjen å understreke at selv om politiet har en registrert mistenkt i en straffesak, betyr ikke det nødvendigvis at vedkommende er gjerningspersonen eller at saken lar seg oppklare. Som tidligere påpekt herfra, er begrepet kjent gjerningsperson ofte ledsaget av en oppfatning av at det er rimelig sikkert hvem som har begått lovbruddet. Det kan ikke uten videre settes likhetstrekk mellom en slik situasjon og saker med en registrert mistenkt i politiets saksbehandlingssystem."