Dokument nr. 15:3030 (2024-2025)
Innlevert: 27.08.2025
Sendt: 28.08.2025
Besvart: 03.09.2025 av justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen

Geir Jørgensen (R)

Spørsmål

Geir Jørgensen (R): I Norge finnes en gruppe statsløse med lang botid, ureturnerbare uten oppholdstillatelse. Etter lovendring i 2010 er gruppen fratatt retten til å forsørge seg selv ved eget arbeid. En av disse er Ali Halmas fra Hadsel med 26 års botid i Norge. Han lever et liv i limbo. Fagutdannet rørlegger med en stilling han ikke får lov å arbeide i. Jeg er klar over at statsråden ikke kan gå inn på enkeltsaker. Så spørsmålet blir:
Vil statsråden ta initiativ for en engangsløsning, et amnesti for gruppen av ureturnerbare med lang botid?

Begrunnelse

Norske myndigheters praksis overfor statsløse uten lovlig opphold er kritisert av FNs menneskerettighetskomite og FNs høykommisær for flyktninger ( UNCHR) for å være i strid med statsløsekonvensjonen av 1951 som Norge har ratifisert. Norsk Organisasjon for Asyslsøkere, NOAS, beskriver Norges regelverk som mangelfullt og uegnet til å håndtere situasjonen for statsløse som verken har en oppholdstillatelse og heller ikke kan returnere til sitt opprinnelsesland. Mange som burde fått oppholdstillatelse falt utenfor kriteriene i amnestiet som Regjeringen Solberg innførte som en engangsløsning i 2019. Eksemplet med Ali Halmas viser tydelig at alderskriteriet som ble satt var diskriminerende og i motstrid til intensjonen med amnestiet. Selv med 20 års botid i Norge og sterk tilknytning til sitt lokalsamfunn Melbu kunne han ikke komme i posisjon til å bli vurdert. Fordi han var for ung ved ankomst til Norge. Rødt mener det haster med en ny engangsløsning, et amnesti, for denne gruppen lengeværende asylsøkere uavhengig av alder, der de som har vært i Norge mer enn fem år, gis mulighet til å søke.

Astri Aas-Hansen (A)

Svar

Astri Aas-Hansen: Som representanten kjenner til, kan jeg ikke gripe inn i eller påvirke utfallet av enkeltsaker, med mindre saken gjelder hensynet til grunnleggende nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hensyn. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør saker og klager etter utlendingsloven, og jeg har tillit til at UDI og UNE foretar grundige vurderinger i hver enkelt sak.

Asylsøkere som får avslag på asylsøknaden i Norge har en selvstendig plikt til å forlate landet. For å opprettholde tilliten til asylinstituttet og sikre likebehandling mener jeg at det er viktig at lovlig fattede vedtak blir respektert. Det er derfor ikke ønskelig å innføre særregler for en bestemt gruppe personer uten oppholdstillatelse i Norge.

Det er også slik at de aller fleste kan reise tilbake til sine opprinnelsesland. Dersom det foreligger praktiske hindringer for retur som utlendingen ikke selv rår over, åpner utlendingsforskriften § 8-7 for at det likevel kan gis oppholdstillatelse i Norge. Det kan da ikke være tvil om asylsøkerens identitet og søkeren må ha bidratt til å muliggjøre retur. Det er UNE som avgjør om vilkårene for en slik tillatelse er oppfylt.