Dokument nr. 15:774 (2024-2025)
Innlevert: 06.01.2025
Sendt: 06.01.2025
Besvart: 16.01.2025 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Andreas Sjalg Unneland (SV)

Spørsmål

Andreas Sjalg Unneland (SV): Når vil regjeringen fremme forslag til endringer i straffegjennomføringsloven og helselovgivningen som kan bidra til å redusere utfordringene med isolasjon i norske fengsler og vil disse endringen innebære lovfestet minimumskrav til meningsfylt kontakt med andre?

Begrunnelse

Nylig publiserte NRK en sak om isolasjonsbruken i Norske fengsler. Norge har over flere år fått kritikk for bruken av isolasjon i fengsler, blant annet fra NIM, Sivilombudet og CPT. Sivilombudet har i sin særskilte melding til Stortinget om isolasjon i 2019 dokumentert alvorlige utfordringer knyttet til isolasjon i norske fengsler. Blant annet er manglende nasjonale minstestandarder for fellesskap, begrenset aktivitetstilbud og fengselsavdelinger trukket frem som hovedårsaker. NIM anbefalte derfor i årsmeldingen for 2020 at det skulle lovfestes rett til minimum åtte timers meningsfull aktivitet utenfor cellen per dag. Dette ville vært i tråd med anbefalingene fra CPT.
For nærmere to år siden sendte regjeringen på høring forslag som skal forebygge isolasjon og sikre innsatte fellesskap i norske fengsler. Høringsfristen gikk ut for et og et halvt år siden. Siden høringsfristen gikk ut har det kommet flere rapporter og saker som handler om den skadelige isolasjonsbruken i Norske fengsler senest med NRK sin sak for få dager siden.
En stor utfordring for å få bukt med den skadelige isolasjonsbruken er bedre bemanningen i kriminalomsorgen.
I budsjettavtalen mellom regjeringen og SV sikret SV gjennomslag for 100 friske millioner til økt bemanning i kriminalomsorgen noe som er sårt tiltrengt og viktig for innsatte og ansatte. I tillegg til å styrke bemanningen er det behov for å lovregulere en minimumsstandard for fellesskap for innsatte. Her forventer SV at regjeringen følger opp høringsforslaget.

Emilie Mehl (Sp)

Svar

Emilie Mehl: Straffegjennomføringslovens utgangspunkt er at innsatte så langt det er praktisk mulig skal ha fellesskap med andre innsatte. Så er det slik at i enkelte tilfeller er isolasjon nødvendig å benytte. En del innsatte er voldelige eller utagerende, og/eller har psykiske lidelser som gjør det vanskelig å integrere dem i fellesskapet. Noen innsatte velger selv å avstå fra kontakt med andre innsatte. I tillegg mangler noen fengsler tilstrekkelige fellesskapsarealer. Og noen er ilagt restriksjoner besluttet av domstolen.
For å møte disse utfordringene er det avgjørende at kriminalomsorgen har tilstrekkelig bemanning til å følge opp de innsatte. Som representanten er kjent med har det gjennom de siste budsjettene vært prioritert å øke bevilgningene til kriminalomsorgen.
Det er videre igangsatt utredninger om hvordan innsattes helse best kan ivaretas under varetekt og straffegjennomføring, med særlig vekt på innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalget som gjennomfører utredningen leverer sin rapport i mars 2025. Utvalgets anbefalinger og funn vil bli fulgt opp i samarbeid med Helse- og omsorgsministeren.
I tillegg har regjeringen gjennomført flere bygge- og vedlikeholdsprosjekt, blant annet for å møte utfordringene med å gi de innsatte et godt og tilpasset tilbud. Jeg nevner også etableringen av en nasjonal forsterket fellesskapsavdeling (NFFA) med ansatte fra helsetjenestene og kriminalomsorgen ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt, og en tilsvarende avdeling som nå er under etablering for kvinnelige innsatte ved Telemark fengsel, Skien avdeling, som etter planen skal stå klar i år, som viktige tiltak.