Skriftlig spørsmål fra Andreas Sjalg Unneland (SV) til justis- og beredskapsministeren. Besvart: 03.02.2025 av justis- og beredskapsminister Emilie Mehl

Begrunnelse

Stortinget vedtok våren 2024 at regjeringen skal evaluere den nye voldserstatningsloven to år etter ikrafttredelse, med andre ord i år.
Bakgrunnen for at Stortinget vedtok en slik evaluering var at den nye loven var gjenstand for massiv kritikk fra en rekke aktører, og at den innskrenker voldsutsattes rettigheter på flere punkter, som blant annet voldtektsutvalget har pekt på i sin utredning fra 2023.
I Fagbladet har man den siste tiden kunne lest om Camilla, som i flere år har kjempet for å få mer utbetalt i voldserstatning etter å ha blitt utsatt for vold i hjemmet. Bakgrunnen er blant annet at hun ble utsatt for vold i barndommen, men ikke har egen dom på kravet og at erstatningen hun har derfor fått har blitt avkortet. Hun har heller ikke mulighet til å gå til søksmål for å få dom på kravet, fordi voldsutøver i dag er død.
Saken illustrerer at det finnes flere utfordringer med både tidligere og ny voldserstatningslovgivning, også utover de store manglene som ble kritisert i debatten rundt den nye voldserstatningsloven. Lovgivningen har flere hull og mangler som i praksis hindrer voldsutsatte i å kunne få merstatning, uten at dette nødvendigvis har vært hensikten fra lovgivers side. Man må så raskt som mulig få ryddet opp og reparert alle hull, slik at ingen som skal ha rett på voldserstatning faller utenfor.