1 month ago
22
Miljøgifter er stoffer vi mennesker kommer i kontakt med daglig, gjennom luften vi puster, maten vi spiser og produktene vi bruker.
Nå har seks forskere gått sammen om å slå alarm i et ferskt debattinnlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Flere studier har nemlig vist at mange norske barn og ungdom har for høye nivåer av miljøgifter i blodet.
– Det kan føre til en rekke alvorlige bivirkninger. Det er skremmende, og noe jeg tror ikke så mange er klar over, sier Anne-Lise Bjørke-Monsen.
Hun er overlege, spesialist i barnesykdommer og medisinsk biokjemi og én av forskerne som roper varsku.
Miljøgifter kan føre til en lang rekke uheldige konsekvenser i kroppen, som kreft eller svekket immunforsvar.
Det er særlig gjennom maten vi spiser at vi får i oss de helseskadelige stoffene, og det er én matvare som blir pekt på som versting.
– Ille
Kort forklart er miljøgifter en samlebetegnelse på giftige kjemikalier som er vanskelige eller nærmest umulige å bryte ned.
Kjemikaliene lages i industrien, men slippes også ut i naturen og kan gjøre stor skade på miljøet og helsen vår.
– Det finnes tusenvis av slike stoffer og nesten ingen av dem er undersøkt. Det vi vet er at vi får i oss en cocktail av både uorganiske og organiske miljøgifter, også går det ofte mange år før vi skjønner at disse stoffene er farlige, sier Bjørke-Monsen.
I debattinnlegget retter forskerne søkelyset mot en stor gruppe miljøstoffer som kalles per- og polyfluorerte alkylstoffer, som forkortes til PFAS og uttales «pefas».
Forskerne bygger bekymringen på flere studier de har gjennomført på barn.
– Vi vil vise hvor ille det står til. Vi må begynne å beskytte de som er mest utsatt for eksponeringen av miljøgifter, som er fostre og barn, sier Bjørke-Monsen.
Kan gi alvorlige bivirkninger
PFAS finnes nesten overalt, og så å si alle mennesker har stoffene i blodet, ifølge FHI.
Årsaken til at forskerne mener at det haster å få på plass tiltak, er risikoen for alvorlige helseproblemer.
– PFAS kan hemme immunsystemet, og det kan gjøre at vi blir mindre motstandsdyktige mot sykdom, sier Line Småstuen Haug, seniorforsker og prosjektleder ved Miljøbiobanken hos Folkehelseinstituttet.
I tillegg kan stoffene redusere fertiliteten, påvirke hormonbalansen, gi høyt kolesterolnivå og øke risikoen for hjerte- og karsykdom.
– Barn er ekstra utsatt for eksponering av miljøgifter fordi stoffene overføres fra mor i svangerskapet og i morsmelken. Dette er spesielt uheldig i en livsfase der kroppen og organene er under utvikling, sier Bjørke-Monsen.
Eksponering gjennom morsmelken kan få konsekvenser for fosteret.
Stoffene er assosiert med ADHD hos jenter, og hos nyfødte kan de føre til dårligere kognitiv funksjon senere livet.
Miljøgifter kan også være kreftfremkallende og skade organer, ifølge FHI.
– Øker risikoen
FHI har også advart mot utviklingen.
Mer enn hvert fjerde barn mellom sju og fjorten år hadde høyere nivåer av PFAS enn det som er trygt for voksne, ifølge en rapport fra i fjor.
– Det er bekymringsverdig at en stor andel av norske barn og ungdommer har nivåer over det som anses som trygt. Det viser at det er behov for å iverksette tiltak for å redusere eksponeringen, sier Haug.
PFAS finnes i forbruksvarer som emballasje, impregnerte tekstiler, kosmetikk, brannskum og skismøring.
– Lager du for eksempel mat i en gammel, flisete teflonpanne, så øker du risikoen for å få i deg miljøgifter, sier Bjørke-Monsen.
For små barn kan dessuten støv være en viktig kilde, ifølge Haug.
Advarer mot fisk
Den aller største kilden til miljøgifter er maten vi spiser.
– Det er sjømat og spesielt fet fisk som inneholder aller mest miljøgifter. Derfor spiser jeg aldri oppdrettslaks, sier Bjørke-Monsen.
For henne er det uforståelig at fet fisk fortsatt har en så sentral rolle i norsk kosthold.
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har imidlertid gjort nytte- og risikovurderinger av fisk i norsk kosthold, på oppdrag fra Mattilsynet.
VMK mener at helsefordelene av å spise fisk i to til tre måltider i uken, oppveier risikoen for negative helseeffekter av å få i seg miljøgifter fra fisk.
– Hvorfor mener du det motsatte?
– Å spise mager fisk er ikke forbundet med like høy risiko. Det er den fete fisken som inneholder mye miljøgifter. Jeg tror dessverre at det er mangel på kunnskap om dette og at økonomiske hensyn fremfor helsemessige, vinner frem, sier hun.
I tillegg til fisk og sjømat er også inntaket av hermetisk mat og hurtigmat, som brus, pizza og hamburger, forbundet med høyere nivåer av PFAS hos tenåringer, viser studie.
Etterlyser tiltak
Bjørke Monsen mener at det må iverksettes tiltak for å redusere miljøforurensningen og kontamineringen av mat.
I tillegg mener hun at befolkningen må opplyses om PFAS-nivået i ulike matvarer slik at det blir mulig å ta informerte valg.
– Jeg er skuffet over at myndighetene ikke tar dette mer på alvor. De bør være mer på befolkningens side, sier hun.
Haug etterlyser også tiltak på samfunnsnivå, som for eksempel forbud mot produksjon og bruk av PFAS, og grenseverdier i mat og drikkevann.
Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet har blitt forelagt kritikken fra Bjørke-Monsen.
– Vi deler bekymringen for nivåene av miljøgifter som er påvist i mennesker, og særlig barn. Derfor har Norge sammen med flere andre land tatt initiativ til et forbud mot bruk av PFAS, sier han.
Forslaget om å forby PFAS er til behandling i EU-systemet.
– Samtidig jobber vi for å redusere eksponering av miljøgifter, inkludert PFAS, gjennom mat og andre kilder for å redusere risikoen.
– Rådene kan endres på sikt
– Hvorfor gjør dere ikke mer for å opplyse og advare om konsekvensene av å få i seg miljøgifter gjennom mat og spesielt fisk?
– Både helse- og miljømyndighetene publiserer informasjon om miljøgifter og konsekvensene av dem, sier Mushtaq.
– Kostholdsrådene anbefaler opptil 450 gram fisk hver uke. Hvordan ser dere på den anbefalingen i lys av at fisk er hovedkilden til miljøgifter?
– Kostholdsrådene veier opp faren for å bli eksponert for miljøgifter opp mot andre helsemessige fordeler av å spise maten, som for eksempel fisk. Dette danner grunnlaget for rådene og advarslene helsemyndighetene gir til befolkningen, sier statssekretæren.
Samtidig etterlyser han mer kunnskap om miljøgifter i mat, spesielt forekomsten i kjøtt, melk, egg, frukt og grønnsaker.
– Ny kunnskap om giftstoffene og forekomsten i mat kan føre til at rådene blir endret på sikt.
Fem av seks forskere bak debattartikkelen er medlemmer i styret for interessegruppen Miljøgifter og folkehelse. Gruppen jobber for økt kunnskap om miljøgifter og for å påvirke myndighetene til å ta grep.
English (US)