Skotheim om OL-marerittet: – Plutselig er motivasjonen helt på bunn

Sander Aae Skotheim (22) åpner opp om den enorme OL-frustrasjonen som førte ham ut av gullkampen i tikamp.

KLAR TIL Å FLY IGJEN: Tikjemper Sander Skotheim trener på høydehopp. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Alt etter OL føles så smått, sier Skotheim i et VG-intervju over en kaffekopp.

Han var med i gullkampen i tikamptikampBestår av 100 meter, 400 meter, høydehopp, lengde, kulestøt, 110 meter hekk, stavsprang, diskos, spydkast og 1500 meter. i Paris i sommer, under sitt første OL, men sviktet fullstendig i stav og fikk konkurransen ødelagt.

I stedet husker nok mange Skotheim for drahjelpen på den avsluttende 1500-meteren da Markus Rooth (22) tok det sensasjonelle gullet i Paris. Mens Rooth har fått kjendisstatus, har livet fortsatt ganske likt som før for Skotheim.

I SKYGGEN: Markus Rooth stjal all glansen i OL. Sander Skotheim forsvant i bakgrunnen. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

– Man kommer seg over skuffelsen til slutt, men det er vanskelig. Motivasjonen før OL er så ekstrem. Hver økt tenker du at du skal bli mye bedre enn du var i går, sier Skotheim og utdyper:

– Etterpå kan motivasjonen også være kjempehøy, men plutselig er den helt på bunn. Du har ikke lyst til å dra på trening. Du vil bare ligge hjemme å sove.

– Man går fra et veldig stort mål, så er det plutselig ikke noe man trener for. Den reaksjonen tror jeg kommer nesten litt uansett resultat.

Sist sesong endte med sølv i VM innendørs i syvkamp og EM-sølv i tikamp. Også under EM i Roma slet han med stavøvelsen.

– Jeg var hele tiden småstresset før stav i OL. Men jeg følte meg trygg på at jeg ville klare en høyde, sier Skotheim.

Panikken begynte å oppstå på oppvarmingen. Han hoppet fint med et tilløp på 10 steg, men da han skulle øke til 12 steg ...

– Da gikk alt skeis.

– Men vi var bestemt på at vi ikke skulle gå ned fra 12 steg likevel når konkurransen begynte.

Han er vant til å hoppe sent i stavkonkurransen, men under OL var han blant de første i ilden.

– Det blir litt blackout. Jeg husker veldig lite fra selve konkurransedelen. Ingenting funket, minnes han.

– Det er mest en enorm frustrasjon, særlig under oppvarmingen. Så blir det dratt med til konkurransen. Jeg rekker ikke å fordøye det helt.

Han kunne ikke skjule skuffelsen på Stade de France:

– Hva gjør du for å få orden på stav i fremtiden?

– Jeg prøver å ikke overtenke det, jeg gjør like mye stav som før: To dager i uken.

Han brukte litt tid i Paris med kjæresten og familien etter tikampen. Han prøvde å gå videre fra skuffelsen og har nå flyttet fra Gaustad til Bislett med kjæresten.

Sammen med trener Eirik Røe og familien har han fått reflektert over sesongen.

– Det føles litt som en mislykket sesong, men det var egentlig en ekstremt bra sesong. I OL var også de første syv øvelsene dritbra. Det samme i EM, jeg gjorde ni kjempegode øvelser, så er stav helt elendig dårlig. Man blir hengt opp i det ene som er dårlig.

Han er ikke redd for å si at målet allerede i VM i Tokyo i 2025 er gull. Kanskje blir det da en norsk gullduell.

– Jeg er veldig sulten.

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Sander Skotheim er en bedre 1500-meterløper enn Markus Rooth. Hjelpen han ga landsmannen, rørte friidrettsfansen.

– Det er veldig hyggelig, men det er ikke alltid det er det du vil bli husket for. Jeg ser på det som en fint kompliment. For meg var det en selvfølge å gjøre, sier Skotheim.

Han og Rooth har et veldig godt forhold i forbindelse med konkurranser og reiser sammen. Men de ses sjeldent på fritiden, er fra hver sin del av Oslo og trener litt ulikt.

– Hvordan ser du på at Rooth får så mye oppmerksomhet, mens du «lever i skyggen»?

– Jeg har det helt fint. Men jeg skulle heller hatt OL-gullet og ikke fått leve i fred. Det er bare bra at Markus og øvelsen får mye oppmerksomhet. Jeg er jo sugen på å slå ham neste år, gliser Skotheim.

Rooth har vært takknemlig for innsatsen til landsmannen og håper han blir nominert til «årets forbilde» på Idrettsgallaen.

– Verden er ikke alltid rettferdig, Sander hadde fortjent et ordentlig resultat. Det var superkjipt. Han fortjener den fine oppmerksomheten for hjelpen han ga meg, sier Rooth til VG.

– Sander er en skikkelig fin fyr. Jeg tenker det bare skulle mangle om han blir nominert til årets forbilde slik han stilte opp. Det fortjener han.

Selv er nok Rooth en av favorittene til «årets gjennombrudd».

Foto: Bjørn S. Delebekk / VG