Skolen er ikke det den en gang var

Nå er klasserommene fulle av elever igjen. Mange gleder seg, men andelen elever som ikke gleder seg øker, og gir grunn til bekymring.

Høye mobbetall. Dalende motivasjon. Manglende mening. Vold i klasserommene. Dårlige resultater. Lærere brøler. Lærere slutter.

Skolen tåler ikke så mye mer nå, før den bryter sammen. Det må en redningspakke langt utover disiplin til for at skolen kan friskmeldes.

Færre elever

Antall elever i klasserommet må reduseres vesentlig, og politikeren må slutte å gjemme seg bak delestykket som forteller at dette allerede er gjort, ved å peke på at elever dividert på lærere stemmer med politikken. Lærere vet at kartet ikke stemmer med terrenget.

De fleste lærere har 30 elever i klassen, og de fleste timene er læreren helt alene med disse elevene.

Det er et regnestykke som umulig kan gå opp. Det har blitt snakket mye om disiplin. En reduksjon i klassestørrelse er mye mer effektivt enn å ta elevene i armen.

Statlig finansiering

Finansieringen av norsk offentlig skole må være et statlig ansvar. Slik det er nå, er skolen prisgitt kommunens prioriteringer og kommunens økonomi. Selv bor jeg i en kommune som er på ROBEK-listen, og kutt i skolebudsjettet er en konstant trussel.

Om ikke staten overtar den økonomiske styringen av skolen, er det ingen grunn til å kalle skolen hverken enhetsskole eller fellesskole. Det hjelper ikke at lærerplan og lovverk er likt, når de økonomiske forutsetningene er så vidt forskjellige.

Kontaktlærer

Kontaktlærerstillingen må gjennom en fullstendig renovasjon. Denne stillingen er overlesset av arbeidsoppgaver, og man får inntrykk av at hver gang det kommer en ny oppgave inn i skolen uten adressert ansvar, så er kontaktlæreren svaret.

Det som ikke har endret seg, er tiden kontaktlærere har til å være nettopp det, og lønnsgodtgjørelsen er nærmeste en parodi.

Å være kontaktlærer har på de årene jeg har vært i skolen, gått fra å være noe man ønsket seg, til noe man gjør mot sin vilje.

Mislykket politikk

Mål- og resultatstyring må avvikles med umiddelbar virkning. Det har ikke virket etter sin hensikt, snarere tvert om. Skolen må bruke mer tid på kunnskap, i stedet for kompetanse (anvendt kunnskap).

Elevene trenger kunnskap for å bli kompetente, og til å utøve ferdigheter. For å kunne drøfte årsakene til andre verdenskrig, må elevene ha kunnskap om krigen.

For å kunne drøfte radikalisering, må elevene ha (mye) kunnskap om religion, historiske linjer, politiske ideologier, skjevfordeling av ressurser m.m. Alternativet er at elevene argumenterer med «Jeg synes radikalisering er dumt».

Elevene vet at man skal skrive på den ene siden og på den andre siden, men vet ikke hva sidene skal fylles med.

Og sammen med mål- og resultatstyring kan vi kaste all meningsløs testing. Testing fremmer ikke læring. Nå må det jo være nok lærere som har sagt dette mange nok ganger til at budskapet når frem til politikerne. For når Høyre i Oslo hevder at elevene har rett til å vite hvor de ligger faglig, så har de også rett til å få ivaretatt sin anstendighet og egenverdi.

Mens vi er i gang med å avvikle ting i skolen som ikke fungerer, bør fritt skolevalg skrotes, også det med umiddelbar virkning. Dette er tross alt utenforskap satt i system.

Mindre teori

Skolen slik den er utformet i dag, er først og fremst tilpasset den teoretisk sterke eleven. Praktiske og estetiske fag har blitt neglisjert i mange år, og fremstår som en trussel mot bildet av offentlig skole som mestringsarena, med plass til hele spekteret av elevers kunnskap, ferdigheter og forutsetninger.

Drømmene mange elever tar med seg inn i skolen, er knust når de kommer ut. De praktisk-estetiske fagene må få et løft.

Elevens opplevelse

Elevens subjektive opplevelse veier for tungt. Det kan hende vi må vente til disiplinen blir innført igjen før politikerne ser hva som skjer når elevens subjektive opplevelse møter lærerens disiplin.

Selvsagt skal vi lytte til barna, men uten veiledning av kloke voksne, bærer dette galt av sted.

Det er faktisk en reell fare for at antall subjektivt opplevde krenkelser drukner de mest alvorlige mobbetilfellene. Vi rekker ikke å svare ut den ene krenkelsen før den andre tar oss.

Vold i klasserommet

Vold i klasserommet er en kjempeutfordring som truer tryggheten til både lærere og medelever. Her har vi et paradoks. For det er vel ingen som mener at 6-åringer starter på skolen med et mål om å utøve vold mot lærere eller medelever.

Det som er sikkert, er at løsningen ikke ligger i den politiske debatten, for det er rein ideologi fra folk som knapt har stått i et klasserom.

Alle barn har med seg drømmene sine på første skoledag. Lærere i hele landet gjør sitt ytterste for at elevene skal nå sine mål. Det er skolesystemet som er problemet.

Da må vi justere det slik at læreren får lov til å være god, og slik at det i større grad tar hensyn til elevenes forutsetninger.

Kort sagt må systemet være til det beste for menneskene, ikke omvendt.