Ettersom det har florert mye debatt rundt Lyngdal i mediene, ønsker jeg tydelighet rundt min kronikk i VG.
For det første vil jeg si at det er fantastisk at Pål kan beholde regnbueflagget på kontoret sitt. Dette var viktig å få klarhet rundt. Nå håper jeg det blir mye regnbueflagg, inkludering og mangfold på kommunale kontorer i Lyngdal i lang tid.
Tar et oppgjør med hjemkommunen
Jeg vil også tydelig formidle at jeg står for kritikken jeg har rundt Lyngdal kommunestyre sin utvikling. Her kritiserte jeg både vedtakene rundt hva kommunale ansatte kan ha i sine kontorer, og vedtatt beslutning om å ikke flagge under Pride i sommer. Viktigst av alt var min kritikk hovedsakelig rettet mot ordfører Unni Nilsen Husøys håndtering av sakene.
– Kan ikke nekte ansatte å ha dette på kontoret sitt
Delt formannskap om hvordan ansattes kontorer skal innredes
Etter vedtakene for hva kommunale ansatte kan ha på kontorene sine formidlet Husøy til Fagbladet at vedtakene la til rette for å nekte kommunale ansatte å ha regnbueflagg på kontorene sine. Samtidig som hun, oppsiktsvekkende nok, fremhevet at debatt rundt dette var helt unødvendig. Med upresise uttalelser som dette, er det ikke rart at saken har blitt oppfattet å omhandle regnbueflagg, og at kritikken har fulgt deretter.
Samtidig ser jeg ikke dette som isolerte hendelser. I tider hvor skeive møter økende hets og vold, ble det med tydelighet vedtatt å ikke flagge under Pride i sommer. Da uttalte Husøy; «Pride er mer splittende enn samlende». Å påstå at Lyngdal Pride er splittende er ganske utrolig spør du meg. Lyngdal Pride er av den lite radikale, men heller koselige typen. Samtidig søkte Husøy om å flagge med det israelske flagget etter terrorangrepet til Hamas 7. oktober. Å unngå splittelse ser ikke ut til å være et generelt mål for ordføreren.
Derfor har Husøy skapt et prima eksempel på et av hovedpoengene i kronikken min; Skjult diskriminering er den verste. Ordføreren har vedtatt politikk og hatt uttalelser med tydelig negativ effekt for skeive. I etterkant av upresis formidling av egne intensjoner har ordføreren nå avvist mye av kritikken som har kommet. Slik er skaden allerede gjort, men ingen tar ansvar. Som minoritet blir en sittende igjen med en vond følelse i kroppen og lite mulighet til å forsvare seg selv.
Krenkende for hvem?
Parallelt, synes jeg det er veldig uheldig at blant annet Lyngdal Arbeiderparti føler seg feil fremstilt i kritikken som har fulgt vedtakene. Jeg anerkjenner i stor grad arbeidet de gjør for et mer inkluderende Lyngdal. Tidligere ordfører Jan Kristensen er veldig dyktig på denne tematikken, og bygget i sin periode stor tillit hos mange. Jeg gleder meg til å kjempe videre med dere, Lyngdal Arbeiderparti!
Helt til slutt vil jeg si: I sin helhet er det tydelig at Lyngdal nå står overfor et problem som er kritisk å ta tak i. Alle i Lyngdal, også skeive, har rett til å føle seg trygge og anerkjent.
I saker som dette må tillit fortjenes, min tillit har dessverre verken Unni Nilsen Husøy eller resten av Frp. I fremtiden håper jeg vi kan jobbe for inkludering og samhold, ikke splittelse og frykt.
Med vennlig hilsen
Johan Kokaas Ingebretsen