Skjerpings, Nav

Du har blitt arbeidsledig. Kanskje vikariatet eller engasjementet ditt er avsluttet. Kanskje er du nedbemannet. Uansett årsak setter du deg ned bak tastaturet og registrerer deg som arbeidssøker hos Nav. Du sender også inn en søknad om dagpenger.

Samtidig setter du i gang med å finne din neste jobb. Etter en uke eller flere, tikker det inn en melding på mobilen din. Nav har en oppgave til deg.

Vel inne på nav.no dukker det opp en beskjed. En ukjent person i Nav har trykket på produksjonsknappen for jobbsøknader. Beskjeden om å produsere fem søknader i uken kommer uten forvarsel eller forklaring. Produksjonskravet er en avtale som Nav har inngått med deg, uten at du vet om det, eller har signert en slik avtale.

For å understreke alvoret, gir Nav klar beskjed om konsekvensene av å ikke følge opp avtalen. Du risikerer å miste dagpenger, en inntekt som skal sørge for at grunnleggende behov som mat, husly og trygghet er dekket.

En følelse av frustrasjon og avmakt sprer seg i kroppen. Fingrene dirrer. Du taster i vei i et forsøk på å finne ut hvem som har sendt deg den ukjente inngåtte avtalen med produksjonskrav og hvorfor.

Svaret du får gjør deg ikke klokere. Du har søkt dagpenger, og Nav har rett til å sette krav til deg. Du får ikke vite hvem som har sendt arbeidskravet, eller hvorfor arbeidskravet er riktig for deg.

Kjære Nav, dere har først og fremst misforstått ordet avtale. En avtale forutsetter en enighet mellom to eller flere parter. Når jeg som arbeidssøker blir fortalt at jeg har inngått «avtale» uten å ha snakket med noen veiledere hos dere, blir jeg skeptisk.

Å fremstille et arbeidskrav som en «avtale» er tåkeprat, og definitivt ikke klarspråk. Det er heller ikke tillitvekkende. Kall en spade for en spade. Dere krever at arbeidssøkere produserer søknader.

Arbeidskrav er normalt. Når det er sagt, blir spørsmålet om et generelt krav til fem søknader i uken er relevant og hensiktsmessig. Det er tidkrevende å skrive en søknad som treffer godt. Den skal gi en arbeidsgiver et ønske om å invitere oss arbeidssøkere på intervju.

Hvor lang tid avhenger av bransje og type stilling. Det er ikke gitt at det er mulig å produsere fem ukentlige søknader av høy kvalitet. Det er heller ikke gitt at det er fem ukentlige stillinger å søke på. For arbeidssøker bør være motivert for jobben, og samtidig ha kvalifikasjoner som matcher kandidatprofilen til den utlyste stillingen.

Her kommer min første påstand: Jeg har gått fra å være en fri og arbeidsfleksibel jobbsøker på utkikk etter nye muligheter, til å bli en produksjonsfaktor i Nav sitt kontrollsystem. Fremmedgjort. Målet er ikke at jeg raskt kommer ut i ny jobb, men at jeg produserer søknader til utlyste stillinger som kan kontrolleres.

Det ensidige fokuset på utlyste stillinger har konsekvenser. Proaktive initiativer som aktivt å kontakte arbeidsgivere for så å sende en CV, telles ikke. Det er synd, for det sies at 70 prosent av ledige stillinger aldri blir lyst ut.

Dette er min andre påstand: Produksjonskravet om fem søknader i uken fører til masseproduksjon. Arbeidssøkere ser ikke noen annen utvei enn å produsere tellekantsøknader for å oppfylle produksjonskvoten til Nav. Man ønsker tross alt å ha inntekt til livets opphold.

Konsekvensen er at arbeidsgivere landet over må bruke tid og ressurser på å sile ut slike tellekantsøknader. Feilansettelser er dyrt, og man ønsker tross alt å finne motiverte kandidater med riktig profil. Jeg stiller spørsmålet: Hvor mye koster slike tellekantsøknader samfunnet?

Min tredje påstand er følgende: Som arbeidssøker må du være ressurssterk og tykkhudet for å ikke miste motivasjonen. Produksjonskravet får noen av oss til å prioritere kvantitet fremfor kvalitet.

En søknad som ikke treffer betyr lavere sannsynlighet for å bli invitert på intervju. Avslagene kan trille inn i innboksen, og ta motet fra den enkelte.

Nav, la oss kalle en spade for en spade. Dere har ett stort uforløst potensial. Tenk tjenesteinnovasjon og brukerorientering. Drømmesituasjonen er å møte et system som gir oss medbestemmelse og menneskelighet. Et system som gjør det mulig å utforme arbeidskrav som faktisk bidrar til at den enkelte raskest mulig kommer i jobb.

Kjære stortingspolitikere. Jeg har en gladnyhet til dere. Det er dyrtid, og jeg tror jeg vet en måte dere kan spare offentlig sektor for utgifter i millionklassen. Vær rause, og be Nav om å ha dialog med oss arbeidssøkerne, slik at vi sammen kan utforme meningsfylte arbeidskrav som treffer.

La oss slippe å masseprodusere jobbsøknader kun for arbeidskravets skyld.