Skjebnedag for bøndene: Nå stemmer Stortinget

MØNSTRING: Bønder demonstrerer mens Stortinget debatterer ny landbrukspolitikk. Foto: Helge Mikalsen / VG

Etter en kaotisk dag stemmer Stortinget over fremtidens landbrukspolitikk og inntektsberegning for bøndene.

• Sven Arne Buggeland
• Line Fausko
• Stella Bugge
• Helge Mikalsen (foto)
• og 1 tilvis færre

torsdag 18. april kl. 13:55

Politikerne på Løvebakken er enige om at produksjonen av norsk mat skal økes, slik at vi blir mer selvforsynte.

Uenigheten har stått om opptrapping av bøndenes inntekter.

Ett av elementene er hvor mange timer et årsverk innen jordbruket skal bestå av.

Regjeringen var blitt enige med Høyre og Venstre om 1845 timer og hadde slik sikret flertall for sin landbrukspolitikk.

Men torsdag morgen kom Ap og Sp bøndene delvis i møte og foreslo at et årsverk skulle ha 1750 timer.

SV, MDG, Rødt og KrF støttet forslaget. Da sprakk det for Høyre, som mener regjeringens kuvending er lite tillitvekkende.

Plutselig var utfallet av Stortingets behandling høyst uklart.

Bondeopprøret: Dette krangler de om

STATSRÅD: Landbruksminister Geir Pollestad (Sp) før avstemningen. Foto: faHelge Mikalsen / VG

Klokken 14 stemmer Stortinget. Næringskomiteens tilråding og over 30 mindretallsforslag ligger på bordet.

Foruten antall timer i et årsverk handler striden særlig om:

Normering: Staten vil plusse 20 prosent på bøndenes inntekter, før de sammenlignes med andre. Dette tillegget begrunnes som et krav til effektiv ressursbruk.

Avkastning på egenkapital: Bøndenes krever at avkastning beregnes og garanteres, også på investeringer som ikke kan avskrives, som jord, dyr og kvoter.

Timer i et årsverk, normering og avkastning på egenkapital er viktig når bøndenes inntekt fra jordbruket skal beregnes.

Beregningsgrunnlaget avgjør hvor mye overføringene fra staten må økes, for at bonden skal nå vanlig lønnsinntekt.

Dette tjener bønder

• I 2022 tjente gårdbrukere i Norge 778.500 kroner i gjennomsnitt, en økning på 7,1 prosent i forhold til 2021 og 38 prosent i forhold til 2017. Men bare 275.100 kroner av dette kom fra jordbruket, siden de aller leste bønder er deltidsbønder.
• Heltidsbønder tjente ifølge beregninger i gjennomsnitt over 720.000 på jordbruket i 2022. 
• Mens alle bønders inntekt (heltid og deltid) omregnet til årsinntekt tilsvarte 492.900 kroner i 2022

Kilde: SSB

25. april legger bøndene frem sine krav i jordbruksoppgjøret. 16. mai skal regjeringen komme med sitt tilbud.

Endringene i Stortingsmeldingen som vedtas torsdag, blir lagt til grunn når årets jordbruksavtale skal forhandles.

PROTEST: Ida Marie Skjærstein (26). Foto: Fredrik Solstad / VG

Mens debatten bølget inne i Stortinget torsdag, var bønder fra hele Sør-Norge samlet til markering på Eidsvolls plass utenfor.

De er misfornøyd også med stortingsflertallets nye årstimetall.

– Det er fortsatt ikke godt nok. Det er ikke timeantallet som utgjør pengene her, sier Ida Marie Skjærstein til VG.

Hun skal ta over en gård i sommer, men vurderer om det faktisk vil være mulig for henne å tjene til livets opphold.

Bøndene har krevd at et årsverk i jordbruket skal være 1700 timer, det samme som andre grupper.

Timer og årsverk

Siden lønnstagere fikk den femte ferieuken i 2001–2001 har det vært regnet med at 1845 timer utgjør ett årsverk i jordbruket.

Regjeringen ville opprinnelig holde på dette årstimetallet. Det var to grunner til det:

• Arbeidet til andre familiemedlemmer, som barn og foreldre, inngår i familieårsverket.
• Bønder er selvstendig næringsdrivende og bor på arbeidsplassen.

Men i siste liten ga regjeringen langt på vei etter for bøndenes krav om et lavere timetall.

Ap og Sp fikk støtte for sitt nye forslag om 1750 timer.