Skamløse kraftselskaper

Det kjennes som et svik. Et avtalebrudd. Å deale med en part som gjør akkurat som vedkommende finner for godt.

Det handler om forholdet mellom kraftselskapene og oss som har investert i solceller på sydvendte tak. Hør, Stortinget: Kraftselskapene må strammes opp, og de må tvinges til å bli en anstendig avtalepart.

Solstrømmens årshjul

Saken er slik: En husholdning som har solceller i et visst omfang, opplever at sommermånedene gir overskuddsproduksjon. Panelene gir betydelig mer strøm enn beskjedne sommerbehov krever. I vintermånedene er det motsatt.

Overskuddsproduksjonen om sommeren går umiddelbart ut på nettet og erstatter litt av den strømmen som ellers ville kommet fra annen strømproduksjon, som i Norge stort sett er vannkraft.

Det betyr at alle som bidrar inn med mikroskala solenergiproduksjon letter litt på trykket i resten av systemet, slik at vannmagasinene tappes noe mindre, og reservene blir større til vinteren kommer. Kanskje energitapet i overføringsnettet også reduseres noe.

Hvordan skal overskuddsproduksjonen fra solcelle-folket verdsettes?

En måte er å gjøre opp kilowattime for kilowattime i det øyeblikk strømmen produseres. Prisene er lave om sommeren, så den løsningen er billig for kraftselskapene.

Kraftselskapene nyter også godt av muligheten til å selge den oppsparte vannkraften om vinteren, til langt høyere priser. Gunstig for dem, men lite gunstig for oss som har solcellepanel.

Flere kraftprodusenter har tilbudt solcelle-folket en mer balansert avtale: Overskuddsproduksjonen kan bokføres på en «solkonto» eller «skybatteri»; et virtuelt batteri.

Solkraft-produsenten har slik fått mulighet til å ta ut strøm av denne kontoen i prinsippet når som helst, med noen begrensninger.

Et typisk eksempel: Husholdningen sparer opp 5–6000 kilowattimer samlet i mai–august, og tar ut disse i desember–februar for å få en mindre strømregning når strømforbruk og pris er som høyest.

Slik får solkraft-produsenten en betydelig høyere pris for strømproduksjonen året sett under ett. Den store vannkraftprodusenten og den lille solkraftprodusenten deler mer likt.

Denne mekanismen har vært en del av regnestykket for mange som har investert i solcellepanel. Anslått pris på strømmen er den avgjørende faktoren for å beregne lønnsomheten, og med det hvor mange år det tar å dekke investeringen.

Skamløse kraftselskaper

Men nå har kraftselskapene fått nok. Først var det Fjordkraft som gav oss – og mange andre – beskjed om at vilkårene for solkonto var endret i deres favør.

Vi – og mange andre – lette oss fram til Haugaland kraft som et verdig alternativ, med et fullgodt «skybatteri» som løsning. Denne uken kom så meldingen fra Haugaland kraft. Også de hopper av, på en litt annen måte, men utvilsomt slik at vilkårene er endret kraftig i deres favør. Vår lønnsomhet er skrudd tilsvarende ned.

Økonomene i kraftselskapet har hevet blikket fra excelarket, sett ut i august-solen og løftet en hånd fra tastaturet: Knips! Vårt årlige energiregnskap er plutselig forverret. Penger bytter eier. Strømmen, derimot, den går sin gang. Vi stenger jo ikke vårt kraftverk, tross alt.

Fenomenet forundrer og forarger. Inderlig. Kraftselskapene argumenterer med at de tidligere tilbudene har gitt dem en finansiell risiko, fordi mange av oss som har solceller har bygget opp våre solkontoer.

Hvor stor denne risikoen egentlig er, kan man spørre om. Og hva med vår finansielle risiko, som har investert store summer i solceller? Vårt perspektiv, og våre interesser, betyr det noe? Fint lite, for vi har ingen andre å vende oss til.

I praksis er vi ingen avtalepart. Vi er strømslaver som har forsøkt å frigjøre oss. Friheten er nå slått ned.

Våre 54 solpaneler på bolighuset og garasjetaket skal fortsette å produsere 12–15 000 kilowattimer i året, dels til oss, dels til fellesskapet. Men lønnsomheten vår skal bort. Den skal tilbake til kraftselskapet. Fordi de ikke eier skam. De er mest opptatt av å eie mye annet.

Reguler dem!

Situasjonen passer ikke inn i det offisielle bildet av et pågående grønt skifte og satsing på fornybar energi, inkludert solenergi. Politikerne følger ikke med, kanskje fordi de er mer opptatt av havvind.

Kraftselskapene gjør bare akkurat så mye av denne energiomleggingen som de må etter lov og forskrift. Politikere som er våkne bør derfor gripe til regulering.

Et rimelig krav er at solkraft-folket skal tilbys en løsning med virtuelt batteri. Gratis. Gjerne med en kapasitetsbegrensning avpasset til en husholdnings årlige strømsyklus, for eksempel 10 000 kilowattimer.

Glem å gjøre dette til et konkurranseelement mellom kraftselskapene. Deres konkurranse er å følge hverandre på veien nedover.

Gjør dette til nasjonale, generelle krav som alle kraftleverandører må følge. Gjør noe enkelt og riktig.

Da blir det kanskje flere som får lyst til å ta risikoen med å investere flere hundre tusen kroner i solceller på sydvendte tak.