Skal Ukraina vinne freden, må Vesten få orden på sanksjonene

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan selger militært utstyr til Ukraina, men Tyrkia tjener større penger på å overse sanksjonene og selge varer til Russland, skriver Asle Toje. På bildet er Erdogan (t.v.) sammen med Russlands president Vladimir Putin. Foto: Gavriil Grigorov, Reuters/NTB

Sanksjoner som ikke håndheves, er meningsløse.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Det synes stadig mer usannsynlig at Ukraina vil vinne krigen på slagmarken eller tvinge frem en minnelig forhandlingsløsning. Dette retter fokus tilbake på sanksjoner som et av få tenkelige midler for å tvinge Russland til forhandlingsbordet.

Da Russland okkuperte deler av Ukraina i 2022, innførte det internasjonale samfunnet sanksjoner, både ensidige og i flokk. Multinasjonale selskaper trakk seg ut av Russland. Kort etter Russlands invasjon hadde vestlige land frosset russiske eiendeler til en verdi av 300 milliarder dollar.

Vesten har to utfordringer

Dette var uventet. Man visste nemlig at sanksjoner sjelden fører til ønsket resultat. En ekspert på emnet, Nicholas Mulder, skriver i boken «The Economic Weapon» (2022) at det ofte har motsatt effekt: Den sanksjonerte parten intensiverer oppførselen sanksjonene var ment å avskrekke.

Mens Russlands økonomi krympet med 2,1 prosent i 2022, tok den seg opp igjen i 2023 og hentet inn fjorårets tap. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår at Russlands økonomi i år vil vokse raskere enn Frankrikes, Tysklands og Storbritannias. Europeiske økonomier sliter, dels på grunn av fordyret energi.

Det som er verre, er at sanksjonene er blitt en diger subsidie for Vestens konkurrenter i Asia, som får rabatt på olje og gass – som igjen gjør at andre produsenter selger med prisavslag i øst.

Vesten har to utfordringer: Russland har funnet måter å omgå enkelte sanksjoner på, mens andre er mer symbolske enn reelle. Når krigen i Ukraina har pågått i to og et halvt år, spør Vestens ledere seg hvordan Russlands økonomi kan være så motstandsdyktig.

Billig energi er uimotståelig

Russlands økonomi er på størrelse med Italias, noe som gjør at industriboomen som følge av krigen har større effekt på bunnlinjen. Landet bruker, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (Sipri), rundt 6 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) på forsvar og produserer tre ganger mer ammunisjon enn Nato-landene.

Men det forklarer ikke hvordan Russland har motstått et så tungt sanksjonspress. Svaret ligger i oppslutningen. De fleste land har ingen sanksjoner mot Russland. Landet får eksportert hva det vil selge og importert mye av hva de trenger. Dette handler om egeninteresse. Billig energi er uimotståelig.

Mulder fant at sanksjoner kan fremme deglobalisering når stater reduserer sin sårbarhet for sanksjoner ved å sky deler av den globaliserte økonomien. Dette kan, ifølge Mulder, lede til en «eskalasjonsspiral». Strenge sanksjoner fungerer dårligere i en deglobaliserende verden og bidrar til mer fragmentering.

Hjelper til med å omgå sanksjoner

Betyr det at sanksjoner er meningsløse? Nei, men de må være målrettede. Det er tre land som har undergravd sanksjonene mest. Hadde ikke Aserbajdsjan, Kasakhstan og Tyrkia mest sannsynlig hjulpet til med hvitvasking og tilrettelegging for omgåelse av sanksjoner, ville Russlands økonomi vært i trøbbel.

Alle disse landene hjelper Russland med å unngå sanksjoner ut fra egeninteresse. Aserbajdsjans motiv er primært profitt. Rett før russiske styrker invaderte Ukraina, kjøpte russiske Lukoil en eierandel på 10 prosent i naturgassprosjektet Shah Deniz for nesten 1,5 milliarder dollar.

Dette betyr at deler av gassen Aserbajdsjan selger til Europa, kommer et russisk selskap til gode. Aserbajdsjans president Ilham Alijev har, i likhet med Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, mestret kunsten å håndtere Vesten.

I 2001 avhjalp Baku invasjonen av Afghanistan og fikk sanksjonslette i retur, noe som ga titalls millioner dollar i fortjeneste.

Truet av russisk landnåm

Kasakhstan er den andre hovedaktøren i Russlands strategi for å omgå sanksjoner. Landet er blitt en outlet for et utall russiske eksportvarer. Kasakhstan produserer mer naturgass enn Aserbajdsjan. Tidligere sendte det mye av gassen vestover mot Europa.

Gazprom Kasakhstan er det lokalt tilknyttede selskapet til det russiske energikonglomeratet. I juni 2024 signerte selskapet en kontrakt med QazaqGaz om å transportere russisk gass til asiatiske markeder gjennom Sentral-Asia.

Selv om det kan være lett å avfeie Kasakhstans bistand til Russland som et resultat av grådighet, er det sannsynligvis en annen dynamikk som spiller inn: Kasakhstan er trolig det landet som trues mest av et nytt russisk landnåm landnåm Det å ta land i besittelse; landtilegnelse. Kilde: Det norske akademis ordbok (overtagelse av land).

Byene i Nord-Kasakhstan har en stor etnisk russisk befolkning. Russisk innflytelse øker, ettersom russere innvandrer for å drive handel og unngå regimet i Moskva. Kasakhstans leder, Kassym-Jomart Tokajev, kan frykte at Russlands president, Vladimir Putin, orkestrerer et påskudd for å redusere landet til et lydrike, et nytt Hviterussland.

Er blitt mer ideologisk fiendtlig mot Vesten

Tyrkia drives av profitt. Ankara hjalp Iran med å unngå sanksjoner for et tiår siden ved å bytte gull mot olje. Handel med russisk gass og olje styrker Tyrkias økonomi. Landet kjøper fra Moskva med rabatt og selger deretter videre til markedspris.

Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, er gradvis blitt mer ideologisk fiendtlig mot Vesten. Mens USA og Europa ser på Putins krig mot Ukraina som illegitim, deler Erdogan Putins syn på ekspansjonisme, og han ser den liberale verdensorden som et hinder for dette.

Erdogan selger militært utstyr, inkludert droner, til Ukraina, men Tyrkia tjener mer på å selge allslags varer til Russland, mens tyrkiske byggeselskaper storstilt utvider i de tyrkisktalende «stan»-landene, med russisk aksept. Tyrkia hevder å være en diplomatisk brobygger, men er snarere en broselger.

Spørsmålet man nå hører i Washington og Brussel, er: Hvordan kan vi få sanksjonene til å virke? Grunnen er at det synes urealistisk å tro at ukrainske militære seiere vil gi landet en tilfredsstillende forhandlingsposisjon eller tvinge Russland til å tilby rimelige fredsvilkår.

Prisen for russisk vennskap

Å tilpasse politikk til virkeligheten snarere enn ønsketenkning er alltid lurt. USA og Europa kan kritisere Aserbajdsjan, Kasakhstan og Tyrkia for hvitvasking og uoppriktighet. Tyrkia selger til begge sider. Det bør gjøres klart at dette er uforenlig med Nato-medlemskap.

Kasakhstan fordrer en annen strategi. I likhet med Georgia, Armenia og Moldova er det et geopolitisk utsatt land som trues av en ekspansiv nabo. Vesten bør gjøre mer for å åpne nye handelsveier til disse statene som får sin suverenitet truet.

Kort før Russlands invasjon av Ukraina avklassifiserte Det hvite hus etterretning som viste at Russland planla en invasjon. Det samme kan gjøres med hensyn til Kasakhstan. Å se hvordan Russland tar seg til rette i et land som ikke kan si nei, vil vise verden hva russisk vennskap medfører.

USA og EU er opptatt av å iverksette nye sanksjoner, men gjør mindre for å sikre etterlevelse. Sanksjoner som ikke håndheves, er meningsløse. Vestlige ledere bør våkne og innse at vi må slutte å gjøre dumme ting, særlig når det skader oss selv.

Bør vurdere diplomatisk judo

For å mørne Russland er det nødvendig å håndtere Aserbajdsjan, Kasakhstan og Tyrkia. Vesten bør vurdere diplomatisk judo ved å bruke motpartens vekt som brekkstang. Russland er fremdeles ekstremt avhengig av olje og gass.

Et dramatisk alternativ ville være å fjerne alle olje- og gass-sanksjoner, altså full frihandel. Dette vil trolig føre til prisfall og et smertelig tap av russiske inntekter.

Del to er å fjerne virkningsløse sanksjoner og rette søkelyset mot målrettede og strengt implementerte sanksjoner mot varer Russland må importere, og aktørene som handler med dem. Med andre ord gjøre individer og selskaper i de tre landene som handler med Russland, fredløse i økonomisk forstand.