Ble sykmeldt i sin første jobb. Ti år senere så en arbeidsgiver forbi den tomme CV-en.

Lene Sandvik Torgersen hadde vært ufør i ti år. Hun trodde ingen ville ansette en 33-åring med blank CV og psykiske lidelser.

Lene Sandvik Torgersen er en av stadig flere på uføretrygd. Foto: Stein J. Bjørge

TRONDHEIM (Aftenposten): Hennes første møte med arbeidslivet endte med sykmelding.

Lene Sandvik Torgersen (35) var 22 år og jobbet i barnehage da den psykiske helsen sa stopp. Så ble hun uføretrygdet. Bipolar lidelse og PTSD var blant diagnosene hun fikk.

– Jeg har slitt psykisk hele livet. Selv om jeg trivdes i jobben, hadde jeg ikke kapasitet til annet enn meg selv, forteller hun da Aftenposten møter henne i Trondheim.

I Norge er over 369.000 personer som Torgersen – uføretrygdet. Andelen har økt jevnt over tid. Tre fjerdedeler av dem jobber ikke i det hele tatt, ifølge SSB.

Og nesten alle mellom 18–29 på uføretrygd blir der livet ut.

Hva skal til for å bli sett på som en ressurs i arbeidslivet igjen?

Selv prøvde Torgersen alt av behandlinger i ti år. En ni-til-fire-jobb ble bare fjernere og fjernere.

Løpingen var en av mange ting som gjorde Lene Sandvik Torgersen friskere. Hun har deltatt i flere ultraløp – og løpt i åtte timer i strekk. Foto: Stein J. Bjørge

I dag er hun fortsatt uføretrygdet, men jobber i en 50 prosent stilling.

Hva gjorde at hun fant veien tilbake? Det begynte med en tilfeldighet.

Gjør jobben deg friskere?

Ved psykiske lidelser kan sykmelding være nødvendig. Men jo lenger du er sykmeldt, jo mer øker risikoen for at du blir ufør og aldri kommer tilbake i arbeid.

Derfor er jobbfokusert terapi en løsning ved sykmelding for depresjon og angst, mener psykologspesialist Ragne Gjengedal.

Altså å kombinere effektiv behandling med hjelp til å komme tilbake i arbeid.

– Mennesker med alle typer psykiske lidelser er en verdifull ressurs i arbeidslivet når de har en meningsfull jobb, sier hun.

Bør sjefen vite alt om psyken din?

Jobb er helsefremmende, viser en rekke studier. Også for folk med psykiske lidelser.

Men arbeidet må tilrettelegges riktig og med utgangspunkt i arbeidstagers behov, med dialog og åpenhet. Det mener forsker Tonje Fyhn.

Hun har skrevet doktorgradsavhandling om hva som hemmer og fremmer arbeidsdeltagelse for folk med psykiske lidelser.

– Det er mye snakk om åpenhet når det gjelder psykiske lidelser, men i arbeidslivet bør man være åpen med litt klokskap, sier Fyhn.

Ledere er mest usikre på å ansette arbeidstagere med psykiske lidelser, ifølge en av Fyhns studier.

For å vite hva du bør dele og ikke med sjefen, bør du tenke over dette:

– Hva er relevant for arbeidsgiver å vite? Hva påvirker jobben? Når skal man være åpen? Noen har behov for å være åpen på jobbintervjuet, mens andre opplever det som en risiko.

– Kan flere enn vi vet, være ressurser i arbeidslivet?

– Absolutt. Mange arbeidsgivere ser fortsatt etter en «100 prosent ressurs» i en ansettelsesprosess. Men da er det svært mange som faller utenfor.

Antar at de ikke vil jobbe

Systemet skaper unødige hindre for uføre som ønsker å finne veien tilbake til arbeidslivet, mener Fyhn.

– Først må man overbevise legen og Nav om at man er syk nok for uføretrygd. Så skal du plutselig tenke på deg selv som en ressurs, noe som kan være veldig krevende.

– Gir samfunnet opp psykisk syke for lett?

– Helt klart, fordi vi antar at de ikke vil jobbe. Men mange både vil og kan gjøre friske ting selv om de ikke er symptomfrie.

Nettopp det ble nøkkelen for Lene Sandvik Torgersen.

– Kjempet for å komme hit

– Jeg har kjempet for å komme hit. Arbeidsplassen fant jeg selv, forteller Torgersen.

For henne var dette avgjørende:

Ved en tilfeldighet hørte hun om en tilrettelagt jobbordning i Nav.

Så fant hun en arbeidsgiver som så noe i henne, da hun selv hadde mistet troen.

Hun begynte å jobbe frivillig med å lage innhold for sosiale medier i Bedriftsidretten Midt-Norge, som arrangerer maratonløp.

Senere ble hun ansatt der gjennom NAV-ordningen kalt VTA (varig tilrettelagt arbeid).

Nav gir bedriften tilskudd for å ha Sandvik der, og hun har krav på mer tilrettelegging enn i en vanlig jobb.

– Har jeg en dårlig dag, trenger jeg ikke sykmelding for å være hjemme.

Hun har vært relativt åpen med sjefen om sine utfordringer.

Slipper å skaffe sykmelding

Da hun ble ufør, trengte den psykiske helsen all hennes energi. Nå er det motsatt.

– Både jobb og trening gir meg energi. Jeg har ikke godt av å ha for mye tid til å tenke på meg selv.

Hun nyter å være sliten etter en lang arbeidsdag. Og følelsen av «endelig helg» på fredager.

For Lars Anders Helgemo er Torgersen som en vanlig ansatt. Han er sjef i Bedriftsidretten Midt-Norge og tror Sandviks historie kan inspirere mange.

– Hun har hatt en enorm utvikling dette året, forteller han.

– Selv om hun har sine utfordringer, har det vært helt uproblematisk fra et arbeidsgiverperspektiv. Jeg har troen på å tilrettelegge for folk slik at de kan oppleve mestring i arbeidslivet.