– Skal ikke slippe lettere unna fordi du har dress fra Armani

– Vi kan ikke akseptere at det i Norge anno 2025 ikke er reell likhet for loven, og at noen kommer bedre ut enn andre i rettssystemet fordi de har bedre råd, advokater eller bedre nettverk, sier Tobias Drevland Lund.

Rødt-politikeren har latt seg engasjere av NRK historie om arbeidsløse Frank som måtte i fengsel for å ha kjørt i ruspåvirket tilstand.

Samtidig slapp en annen mann med stor formue unna med samfunnsstraff for det samme lovbruddet.

De to sakene illustrerer et klasseskille NRK har funnet etter å ha analysert 9000 tingrettsdommer:

De som tjener lite får hardere straffer enn de som tjener mye. Undersøkelsen viser også at menn får strengere straffer enn kvinner for de samme forbrytelsene.

Lund mener at det er behov for en systematisk gjennomgang og kartlegging av gamle og nye dommer, slik at omfanget kan avdekkes.

– Det går som regel mest negativt ut over de som har minst fra før, eller de som tilhører mer utsatte grupper. Det skal ikke være sånn at du slipper lettere unna straff fordi du kjører en svindyr Audi eller har på deg en dress fra Armani, sier Lund, som er justispolitisk talsperson.

– Et rop om mer forskning

Da han leste NRKs avsløring, sendte han umiddelbart et spørsmål til den nye justisministeren. Det samme gjorde Venstres Ingvild W. Thorsvik.

Hun har selv bakgrunn som advokat, og har flere ganger stusset over utfallet i saker som virket like, og har diskutert det med kolleger i bransjen.

Thorsvik vil ha mer kunnskap, og hennes parti har foreslått å bruke 10 millioner kroner til juridisk forskning.

– Vi må vite hvorfor de som tjener lite får høyere straff enn de som tjener godt, og hvorfor kvinner dømmes mildere enn menn. Vi trenger mer forskning for å komme fram til tiltak for å motvirke disse effektene, sier Thorsvik.

NRK har sendt flere spørsmål til justisminister Astri Aas-Hansen. Så langt har hun ikke svart.

Tirsdag sendte hun imidlertid et skriftlig svar både til Rødt og til Venstre i Stortinget.

– Like tilfeller skal behandles likt, og ulik behandling må begrunnes. Dersom det forekommer usaklig forskjellsbehandling er det uheldig, og noe vi må jobbe for å motvirke, skriver hun i et av svarene.

Aas-Hansen presiserer at hun i sin nye rolle verken kan eller skal påvirke rettens avgjørelser. Samtidig trekker hun frem sin egen fortid som dommer i tingretten.

– Særlig straffutmålingen innebærer en konkret skjønnsmessig vurdering i den aktuelle saken, ettersom straffelovgivningen gir vide strafferammer og åpner for vektlegging av flere ulike faktorer når straff skal utmåles, skriver hun.

SVs Andreas Sjalg Unneland (SV) er enig i at det skal være rom for at dommere tar individuelle hensyn når de bestemmer straff.

– Men når disse hensynene skaper en gruppedynamikk som egentlig betyr at mennesker behandles ulikt, så er ikke det en ønsket effekt av straffesystemet. Vi i SV har vært opptatt av dette, for eksempel ved å få bedre representasjon av meddommere, sier han.

– Fryktelig urettferdig

Domstolenes eget datasystem gjør det i praksis umulig for en dommer å ha oversikt over hva andre dommere har dømt i liknende saker. Det fortalte direktør Sven Marius Urke i Domstolsadministrasjonen til NRK.

De har bedt regjeringen om penger til et datasystem som skal løse dette. Aas-Hansen har ikke svart på NRKs spørsmål om dette er noe hun vil prioritere.

Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon synes NRKs funnet er alvorlige i en rettsstat der det skal være «likhet for loven».

– Det kan være at de som har lavere inntekt har mindre kjennskap til hvordan systemet fungerer. Da kan de også komme ut med en annen straff enn de som har både ressurser og penger. Det er fryktelig urettferdig og helt uakseptabelt, sier Thon.

Han peker i to retninger for å finne en løsning på forskjellsbehandlingen. Det ene handler om bedre juridisk bistand til de med lite penger. Det andre handler om bedre opplæring av dommere.

– Vi er mennesker, og vi er ulike. Noen er flinkere til å forklare seg enn andre. Det er viktig at en dommer kjenner igjen det, for det skal ikke ha noen betydning for utfallet av en dom, sier Thon.