Skal elever og lærere lide for fylkesoppløsningen?

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Mens stadig mer oljepenger pumpes inn i statsbudsjettet, opplever mange kommuner og fylker økonomisk krise. Særlig ille er situasjonen i skoleverket.

Jeg jobber selv på en videregående skole i det nye Østfold fylke, som nå står overfor omfattende innsparinger etter oppløsningen av Viken – stikk i strid med løftene som ble gitt på forhånd.

De neste fire årene planlegges det kutt for opptil 167 millioner kroner.

Det er snakk om ekstreme tiltak med få gode alternativer, en prosess preget av hastverk og mangel på medvirkning fra de ansatte.

En demokratisk vits

Den siste måneden er det sendt ut flere høringer om sparetiltak med så korte frister at det umuliggjør grundige og veloverveide svar. Senest 8. oktober ble en evaluering hastegjennomført for tiltakspakker som skal være klare allerede mot slutten av måneden.

Skolene kan selvfølgelig protestere mot tiltakene som blir lagt frem. Men skoleeier har siste ord, og da handler det om økonomi.

Vi ansatte i skolen opplever prosessen som en demokratisk vits. Valget står mellom pest og kolera, og ulike skoler og avdelinger settes opp mot hverandre i et klassisk splitt-og-hersk-spill.

Dyptgående konsekvenser

Konsekvensene av kuttene kan bli dyptgående, spesielt når det gjelder sikkerhet og læringskvalitet:

Redusert individuell oppfølging: Med flere elever i hver klasse blir det mindre tid til tilpasset opplæring, særlig når det gjelder yrkesfag som elektro. Svake elever får ikke den hjelpen de trenger, og sterke elever får ikke nok utfordringer. Dette bryter med opplæringsloven.

Dårligere arbeidsmiljø: Mange av skolene har allerede for små lokaler og for dårlig inneklima. Dette vil forverres med økt klassestørrelse.

Økt ulykkesrisiko: Et høyere antall elever i verkstedene øker faren for skader, spesielt i fag der man jobber med farlige materialer, som strøm. Skolene har allerede risikovurdert at 15 elever er øvre grense for en trygg undervisningssituasjon. Å utvide antallet til 20 uten flere lærere eller forbedring av lokalene bryter med sikkerhetskravene og arbeidsmiljøloven.

Økt sosial ulikhet: Østfold, som allerede har en høy andel uføre, fattige og lavere utdanningsnivå enn landssnittet, vil merke disse kuttene sterkere. Dette vil kunne forverre de sosiale forskjellene og påvirke både elever og lokaløkonomien negativt.

Snu før det er for sent

Ironisk nok skjer dette i et fylke styrt av Arbeiderpartiet, under en Ap-regjering som samtidig har innført en stor fullføringsreform i videregående skole.

Hvordan kan vi få myndighetene til å forstå alvoret før det er for sent? Skjønner man ikke at dette vil gå hardt ut over våre elever og skoler?

Vi kan ikke tillate at sparetiltak går på bekostning av fremtidens utdanning og ungdommenes muligheter. En investering i skolen er en investering i fremtiden.