Akkurat nå
Det forrige byrådet vraket Røatunnelen. Nå har det borgerlige byrådet bestemt seg for å bygge tunnelen, men kun med to felt.
Kortversjonen
- Det borgerlige byrådet går inn for å bygge Røatunnelen med to felt, etter nesten 40 års debatt.
- Prosjektet vil koste rundt 2,1 milliarder kroner og skal finansieres med bompenger og fra bykassen.
- Tunnelen vil forbedre Røa som bydelssentrum. Den kan være klar tidlig på 2030-tallet.
Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.
I 40 år har innbyggerne på Røa snakket om en tunnel under det trafikkerte krysset helt vest i Oslo. Da Oslopakke 3 ble reforhandlet i 2016, var Røa-tunnelen ett av hovedkravene fra Høyre og Venstre.
Det forrige byrådet ønsket likevel ikke å prioritere tunnel på Røa. Og høsten 2022 fattet bystyret følgende vedtak: Det gås ikke videre med tunnelkonseptet for Røakrysset i lys av finansieringssituasjonen i Oslopakke 3.
I de gamle planene har flere løsninger blitt vurdert. Både kort og lang tunnel, helt til bystyret vedtok å putte alt i en skuff. Nå er Røatunnelen igjen ute av skuffen. Dagens byråd ønsker å bygge en lang tunnel på nesten én kilometer.
– Byrådet vil bygge en lang tunnel. Det er en forutsetning at den ikke ødelegger naturen i Mærradalen og ikke gir mer trafikk, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H).
Sammen med finansbyråd Hallstein Bjercke (V) har han tatt turen til Røa-krysset midt på dagen fredag. Flere ganger sto trafikken stille i krysset fordi det oppsto kø på grunn av 15–20 kjøretøyer.
Rett nedenfor krysset i Sørkedalsveien bygges det enda flere boliger.
– Tunnelen vil sørge for at Røa går fra et veikryss til et trivelig bydelssentrum. Dette vil bety mye for utviklingen av Røa, der det skal bygges enda mer. Og så vil naboene slippe støv og støy fra biler, sier Bjercke.
Prisestimat: 2,1 milliarder
Den endelige prislappen er ikke klar. Den siste løsning som er kostnadsberegnet, ville kostet rett i overkant av 2,0 milliarder kroner i 2021, og hadde et utløp som gikk i bro over Mærradalen. Det konseptet har byrådet gått bort fra.
En annen løsning forutsatte en firefelts vei mellom Hovseter-krysset og tunnelen, og ombygging av T-banebroa over Sørkedalsveien.
– Det ville blitt verdens korteste motorvei. For å spare penger ønsker vi å droppe firefeltsveien, og ombygging av T-banebroa. Tunnelen vil få ett felt i hver retning. Med disse grepene og andre kostnadsbesparende tiltak tror jeg vi kan holde prisen nede, sier Solberg.
Tunnelen blir på underkant av én kilometer og skal i hovedsak følge dagens veitrasé over bakken. Det er planlagt rundkjøringer på hver side av tunnelåpningen.
Byrådet satser på at bystyret kan vedta tunnelen i inneværende periode, slik at byggingen kan starte innen fem år. Arbeidet vil ta tre år, og tunnelen kan dermed være klar i begynnelsen av 2030-tallet. Dette er nesten 50 år etter at folk begynte å snakke om den.
Finansieres av bompenger og bykassen
Tunnelen planlegges i en periode da Oslo må spare penger på grunn av anstrengt økonomi. Det hindrer ikke byrådspartiene fra å innfri et viktig valgløfte.
– Tunnelen har allerede betydelig finansiering gjennom Oslopakke 3. Omtrent en milliard av finansieringen vil komme fra bompenger. Resten vil komme fra bykassen Vi vil sørge for at alle investeringer holdes innenfor forsvarlige rammer. Vi skal sørge for at tunnelen ikke blir dyrere enn nødvendig, sier Bjercke.
– Vi kan ikke slutte å investere i Oslo selv om økonomien er dårlig akkurat nå. Vi har tidligere sett hvordan byggingen av Lørentunnelen og Vålerengtunnelen har skapt fine byrom med boliger. Nå har turen kommet til Røa, supplerer byrådslederen.
– Vil dette gå utover andre valgløfter, som billigere månedskort?
– Tunnelen er et investeringsprosjekt for Oslo kommune. Nå jobbes det for å få økonomien på rett spor. Så vil vi komme tilbake til hvordan det går med andre satsinger i den ordinære budsjettprosessen, svarer Bjercke.
Tunnelen vil også innebære at noen eiendommer langs strekningen må innløses. Det eksakte tallet er ikke klart ennå, men i en tidligere utredning har det vært snakk om tre eiendommer.
– Vi går inn for en løsning der vi må innløse færrest mulig boliger. Og så vil denne løsningen bidra til at det kan bygges mer her, understreker Solberg.