Sjøeventyret som Oslofjorden kan lære av

– Der er det en!

– Oi-oi, roper passasjerene i kor.

Øynene er rettet mot noen hissige plask.

Plutselig svever en ny sølv- og gullglinsende kjempe over bølgene og lander så spruten står.

Så en til.

– Hele fisken var i luften!

– Fantastisk! Kjempegøy, sier Christina Pehrson.

Damen i den tomatsuppefargede sydvesten er et eneste stort smil.

Det er hennes bursdag i dag.

Tunfisksafari var en gave fra døtrene.

Hun er blant 20 passasjerer på båten som gled ut fra havna i Helsingborg klokken 17.

I farvannet utenfor er også to danske turistbåter ute og speider etter kjempefiskene.

Rask fisk i travel sjø

I mange tiår har de ikke vært å se.

På 1950- og 1960-tallet ble de flere hundre kilo tunge fiskene så godt som utryddet fra danske og norske farvann.

Men de siste årene har de strømmet tilbake til Øresund i stadig større antall på sensommeren.

Aldri har de vært flere enn denne høsten.

Et anslag fra Øresundsakvariet sier at mellom fem og ti tusen av dem har vært på besøk på jakt etter mat.

De blåfinnete tunfiskene kalles ofte makrellstørje på norsk.

De har en toppfart på 70 km/t og er et imponerende syn når skyter opp fra dypet, ofte med en fisk i munnviken.

– Jo, jeg jeg fikk den, sier Patrik Weiler fornøyd.

Passasjeren med den største kameralinsa om bord, viser fram et av blinkskuddene:

På bildet svever en kraftplugg av en fisk over vannet mot en bakgrunn av svenske høyhus.

Lokkes av maten

En annen som gleder seg over at tunfisken er tilbake, er sjefen for Øresundsakvariet, Jens Peder Jeppesen.

Akvariet ligger i Helsingør på dansk side og drives av Universitetet i København.

Marinbiologen har denne forklaringen på hva som skjer i sundet utenfor.

– Det må være de kolossale mengder av fisk som vi ser her ute som sild, makrell og horngjel, sier han.

– Om vi kommer ned mot bunnen, så er det mange torsk her også. I mindre størrelse. Så det må være et sammensurium av fisk som lokker så mange, legger han til.

Tunfisken er ellers ikke den største svømmende skapningen som valfarter til området.

Nylig dukket en 15 meter lang knølhval opp i sundet mens de var ute på tunfisk-safari.

– Det var en fantastisk opplevelse. Inget øye var tørt da, sier Jeppesen.

Også spekkhugger ble nylig sett i sundet. Spermhval også.

Akvariet arrangerer båtturer hvor publikum kan se delfiner, niser, sel og tunfisk. De har også sjøfuglsafarier. For også store flyvende fiskespisere kommer for forsyne seg av det rike matfatet.

Hemmeligheten i dypet

Øresund-regionen er blant Nordens tettest befolkede områder med over 2 millioner innbyggere.

Det kan virke rart at et så tett befolket område er et eldorado for sjølevende arter.

Sjøområdet er et av verdens mest trafikkerte.

Og helt uten at det var meningen, kan dette ha vært selve nøkkelen for det rike marine livet.

For så trafikkert var sundet at myndighetene i 1932 bestemte at fiskebåter med trål ikke skulle ha adgang.

Å tråle betyr at båter sleper en garnpose etter båten.

Den er utstyrt med tunge tråldører og sleper langs bunn.

Metoden er den foretrukne nesten overalt.

Bortsett fra i Øresund, hvor fiskerne må bruke andre metoder.

– Når et område ikke blir skrapt så får økosystemet et boost. Og det hele fungerer bare bedre. Helt fra bunnivå opp til de helt største organismer. Slik som hvaler, sier Jeppesen.

Forbudet gjør at den myke sjøbunnen, som er full av små dyr, deriblant børstemark, beholdes som intakt matfat for fisken.

Fornøyd fisker

– Norskprodusert, sier Søren Jacobsen stolt og klapper den rød-hvite skuta som ligger og dupper i havna i Helsingør.

Fiskeutstyret har han i en stor kasse midt i båten.

– Hodet til fisken setter seg fast her, sier han og viser fram en av de store maskene på nylon-garnet.

Fiskene som er større og fiskene som er mindre går ikke i garnene hans. De ødelegger heller ikke bunn.

– Det jeg merker som yrkesfisker, er at det er mange fisk av mange forskjellige arter. Det er en god forretning for meg at det er slik liv som det er. Så det er en god idé at man har innført trålforbudet, sier Jacobsen.

Han er leder for den danske foreningen for skånsomt kystfiske som har snaut 100 medlemmer.

Inntekten får han ved å fiske ulike typer flyndrer som piggvar, slettvar, sjøtunge og rødspette.

– Jeg kan godt leve av det. Jeg har en god forretning, sier han lurt.

– Det er det som er så unikt, vi har hatt dette trålforbudet som gjør at vi kan høste av naturen og samtidig passe på den, legger han til.

Norske fiskere skeptisk

Beskrivelsene fra det fiskerike sundet virker nærmest motsatt av situasjonen i Oslofjorden 60 mil lenger nord.

Der er det mangelen på fisk alle snakker om. Store fiskearter er borte eller i ferd med å bli borte, slik som den lokale kysttorsken.

Forskere har advart om faren for en økologisk kollaps.

Ålegressengene hvor torsken skal vokse opp er ofte dekket av slimete lurv. De skadelige algene får næring fra renseanleggene og jordbruk inne på land.

Stort sett er det reker det tråles etter.

Fiskernes organisasjon advarer mot å trekke bastante slutninger om tråling ut fra eksempelet sør for Sverige.

–Våre kolleger i Danmark og Sverige tegner et annet bilde av situasjonen, sier Alessandro Astroza som er avdelingsleder for sør-Norges fiskarlag.

– Det er mer de naturgitte forholdene med god vanngjennomstrømming og havdybder på 10-20-30 meter som er veldig fordelaktige for fisken og biomangfoldet der, sier han.

Etter det Astroza får høre sliter torsken også i Øresund, på samme måte som andre deler av Kattegat og Skagerrak.

Sjefen ved Øresundsakvariet må medgi at det er dårlig med stor torsk i Øresund, men sier det er mye torsk i yngre årsklasser.

Når det gjelder poenget med havstrømmene, gir Jeppesen de norske fiskerne rett i at det er gunstige forhold.

Likevel vil han fastholde at bunntrålingen er det viktigste faktoren.

– Hvis det hadde vært tillatt bunntrål her ute, hadde Øresund vært like død som Lillebælt, hevder han. Også i naboområdet Kattegat er det ifølge Jeppesen nærmest fiskedødt.

Grønne ålegrassenger

– Dere må dra fortere!

Cathrine Jensen, vinker til ungdommene inne på stranden som drar i et tau.

Selv står hun med vann opp til magen i de grønne vadebuksene.

Hun er ansatt ved Øresundskvariet og skal lære den besøkende klassen om alle artene som lever i sjøen utenfor.

I enden av tauet er det et finmasket nett som trekkes gjennom den plantedekkete bunnen på nokså grunt vann.

Innholdet tømmes over i en hvit plastbalje som fraktes inn i akvariet.

Tredjeklassingene fra Rungsted gymnasium har sine fulle hyre med å telle alle de små fiskene og føre summene opp på en tavle.

– Hvis vi kikker i akvariene, kan vi se at det er en masse forskjellige fisk. Vi har en fin biodiversitet i Øresund, sier Cathrine som er en av akvariets formidlingsguider.

I alt er det registrert hele 155 fiskearter i sundet utenfor akvariet, noe som er mer enn i andre danske farvann.

– Øresund gir håp, mener havforsker

For havforsker Even Moland er Øresund inspirerende.

– At du kan ha et så rikt marint område i det området som er så tett befolka og urbanisert, det gir håp, sier marinbiologen som jobber i Havforskningsinstituttet.

Nettopp begrensninger i trålingen er et tiltak som både flere norske forskere og Miljødirektoratet anbefaler innført i Oslofjorden.

– Dersom vi skal gi fiskesamfunnet og økosystemet i Oslofjorden en sjanse, så er det nærliggende å ha større trålfrie områder der bunnsamfunnet og økosystemet får hente seg inn igjen.

–Dette kombinert med et nettverk av nullfiske-områder der man lar all fisk forbli større, eldre og mer tallrike, sier Moland.

Hvordan det vil slå ut er det ikke forsket mye på.

Heller ikke hvor lang tid det kan ta for arter å komme tilbake til bunn og vannmasser.

Men det er lov til å drømme om at små og store fisk kan vende tilbake til Oslofjorden med tid og stunder.

Og kanskje også den superraske kjempen som lokker svensker og dansker ut på safari.

–Hvis vi gjør de rette tiltakene som gjør at Oslofjorden blir fiskerik, så skal vi ikke se bort fra at tunfisken også vil søke inn i Oslofjorden for å finne mat, bekrefter Moland.

– Men det avhenger jo av virkemidlene og hvor lenge de får virke, og hvor effektive de er, legger han til.

Også den danske marinbiologen Jens Peder Jeppesen er optimistisk på Oslofjordens vegne.

– Jeg er overbevist om at hvis man stopper bunntrålingen i Oslofjorden, så får man alt tilbake, både torsk og alle de andre. Det er jeg ikke i tvil om, sier han.

Den beste gaven

I Helsingborg legger en båt til kai etter en to timer lang safari i Øresund.

I land stiger Christina Pehrson, to døtre og barnebarn.

Alle er fornøyd med at de fikk oppleve et sprell levende Øresund og også fikk se tunfisk-hopp på bursdagen.

– Det var det beste jeg kunne få, sier den ferske 76-åringen.