Flere ungdommer akuttinnlegges i psykiatrien – nå skal de forske på hvorfor

Til den akutte sengeposten ved det psykiatriske sykehuset i Bodø kommer barn og ungdom fra hele Nordland.

I fjor var det 217 akutte innleggelser her. Det er et rekordhøyt tall og nesten ei dobling siden 2019.

For ti år siden, i 2014, var det 86 innleggelser.

Og det er én diagnose overlege Robin Nymo og hans kolleger ved akuttenheten setter oftere enn før.

– Flere ungdommer blir innlagt i vårt opptaksfelt og de har oftere lavere funksjonsnivå enn tidligere. Noen av dem får psykosediagnoser.

Ungdommer med psykoselidelser har ofte symptomer som sanseforstyrrelser, vrangforestillinger, tanke- og atferdsforstyrrelser, sosial tilbaketrekning, angst og uro, forklarer Nymo.

– Vi har også en del innleggelser pga. spiseforstyrrelser, familier i krise, depresjoner hos ungdom osv.

De fleste pasienter på akuttenheten er 13–17 år.

Noen få pasienter er mellom 10 og 12 år.

– Vi har svært sjelden barn under 10 år innlagt hos oss.

– Men det har skjedd?

– Ja, det har skjedd noen få ganger.

Innleggelse på dagen

Over hele landet har det vært ei økning i akuttinnleggelser av barn og unge. Særlig under pandemien.

Blant annet fikk flere ungdommer spiseforstyrrelser.

Men så ble det en nedgang i 2022, og nedgangen fortsatte i fjor.

Bare ikke i Nordland.

– Vi vet ikke hvorfor det har blitt flere innleggelser, men ser at økninga debuterte parallelt med pandemien. Økninga i henvisninger og pasientstrøm sees også i andre enheter i avdelinga, ikke bare på akuttenheten.

Det forklarer avdelingsleder Linn Beate Brattli ved BUPA i Nordlandssykehuset.

Hun sier de må prioritere henvisningene de får.

– Øyeblikkelig hjelp kommer først, og henvises direkte til akuttavdeling.

Hun understreker alle henvisninger vurderes individuelt for å fastslå om man har rett til prioritert helsehjelp. Ut fra pasientens tilstand settes også en frist for oppstart av helsehjelpa.

– Hvis det er selvmordsfare eller psykose, så går man foran i køen?

– Det kan være innleggelse på dagen.

Alvorlig psykisk lidelse

Avdelingsoverlege Nymo viser til forskning på registerdata fra Danmark.

Der har de funnet ei betydelig økning av alvorlig sinnslidelse med psykose og schizofreni hos barn og unge etter 1995.

– Hvorfor tror du at det er blitt flere psykoselidelser blant unge i fylket?

– Vi vet ikke om det er flere som er psykotiske nå enn tidligere, men vi vet at det er flere som blir henvist til oss.

Nymo tror større oppmerksomhet rundt selvmord og mental helse gjør at flere oppsøker hjelp. Det er ikke nødvendigvis mange flere som får psykoselidelser, men flere blir henvist til dem.

Ifølge Nymo er det viktig å fange opp de unge pasientene tidligst mulig.

– Psykose kan også være en årsak til selvmordstanker. Det er en alvorlig psykisk lidelse som det er viktig at man fanger opp for å få satt i gang behandling.

Nymo sier de ikke vet om alvorlig psykisk sykdom slår ut tidligere enn før.

– Vi vet ikke, men det er flere pasienter generelt de siste 5 år.

• Fikk du med deg denne saka?

Ikke flere senger

Det er ikke blitt flere senger for barn og unge i psykiatrien etter pandemien.

Men innleggelsene er blitt kortere, ifølge leder i Norsk psykiatrisk forening, Lars Lien

– Vi lever i en litt sånn post-covid-tid. Det er flere som fortsatt sliter, og som på sett og vis har slitt mye. Vi ser det f.eks. blant studenter.

Lien sier de som jobber med barn og unge i psykiatrien er blitt flinkere til å oppdage psykoser tidlig.

– Det har vært et veldig sterkt fokus på dette. For å sikre at vi har kortest mulig tid fra symptomene oppstår, til man får behandling.

– Finnes det effektiv behandling her?

– Ja, og det viser også forskning. Dette at vi oppdager ting tidlig gir en bedre prognose seinere.

Ønsker å forske på hvorfor

Avdelingsoverlege Nymo ved Nordlandssykehuset forteller at de nå skal forske på akuttinnleggelser og psykose.

Det har tatt tid å få på plass alt det formelle rundt dette.

– Vi har nå fått tillatelse til å forske på data angående ungdom innlagt med psykose, sier han.

– Kommer de tilbake til dere, de samme ungdommene, eller er det noen som blir friske?

– Noen blir jo friske. Og så er det selvfølgelig noen som kommer igjen flere ganger. Men det betyr ikke at de ikke kan bli friske. Jeg tenker at vi har håp for dem.