Sjef i eget liv

Trolig fordi slike saker viser med all tydelighet den ideologiske forskjellen mellom blokkene, og ikke minst forskjellen mellom Høyre og Ap.

Lokalt blusset debatten opp da helseutvalget i Kristiansand behandlet en sak om å innføre valgfrihet innenfor hjemmesykepleien i Kristiansand kommune. Altså at man skulle kunne få velge mellom å bruke en privat leverandør eller kommunes eget tilbud.

Det jeg har savnet fra denne debatten er hensynet til de det faktisk gjelder, nemlig brukerne selv. Da jeg var leder i helseutvalget i forrige periode, hadde jeg mange møter med eldre og pleietrengende som savnet det å få være sjef i eget liv. Etter et langt liv hvor man har vært vant til å foreta egne valg om ting som omhandler ens eget liv, så blir man som eldre og pleietrengende plutselig satt i en rolle hvor man ikke lenger har valgmuligheter, men pent må ta til takke med det tilbudet kommunen gir.

Så skal det sies at langt på vei de fleste jeg snakket med var godt fornøyde med kommunens tilbud, men det er ikke det dette handler om. Det handler om at det å ha en reell mulighet til å velge noe annet, er en verdi i seg selv. Det gjør at man beholder selvrespekten og føler seg ønsket som mottaker av tjenester og ikke bare som en byrde og utgiftspost. For andre handler det om den tryggheten som ligger i å vite at dersom man ikke er fornøyd, eller om man vil klage på ting, ja så vet man at man har et alternativ og ikke trenger være låst til kommunen til enhver pris.

Det andre argumentet motstanderne bruker, er gjerne økt byråkrati og økonomi. Og det er klart, dette er noe man skal ta hensyn til. Men bildet her er heller ikke svart hvitt.

En rapport fra Oslo Economics viser at økt bruk av private hjemmetjenester vil ha en samfunnsøkonomisk verdi i størrelsesorden 4,1 til 4,6 milliarder i året.

Men for å få ut disse synergiene må kommunene bli gode innkjøpere. Det kan medføre økte kostander i begynnelsen, men på sikt vil det jevne seg ut og til slutt være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Det fordrer imidlertid at vi har politikere og en regjering som ønsker dette velkommen og lager sentrale godkjenningsordninger og gir kommunale tilskudd til de kommunene som går foran.

Vi har klart det før og har i Kristiansand nå valgfrihet i barnehagene, praktisk bistand i hjemmet og BPA. Jeg tror ingen vil gå tilbake til sånn det var før. Slik vil det bli med valgfrihet i hjemmesykepleien også, men da er vi avhengige av politikere som er fremsynte og ønsker dette velkommen.

Historien har vist oss at det er de borgerlige partiene, med Høyre i spissen, som driver frem disse samfunnsendringene og ser verdien av valgfrihet. Venstresiden, derimot, har vært motstandere av alt fra å åpne opp NRK-monopolet til private barnehager og nå hjemmesykepleien.

Lite tyder på at det vil forandre seg.