Sivilombudet reagerer sterkt på flyttevideo: – Er dette frivillig?

– Ut fra det vi ser, ønsket Marita noe annet, sier Harlem.

I mai i år rettet hun også kritikk mot Statsforvalteren i Møre og Romsdal for saksbehandlingen av den andre flyttingen.

Den første flyttingen av utviklingshemmede Marita skjedde høsten 2021, da kommunen hentet Marita i sokkelleiligheten i barndomshjemmet i Herøy.

– Hun gikk i sjokkmodus, sier faren Bjarte Myklebust.

Med mobilen filmet han det som skjedde:

Både politiet og ansatte fra Herøy kommune på Sunnmøre kom på døren til familien til pappa Bjarte Myklebust.

Så begynte de å bære Maritas eiendeler inn i en varebil.

– Det gjør et stort inntrykk å se filmen, sier sivilombud Hanne Harlem til VG.

– Det er lett å forstå fortvilelsen til både Marita og familien, sier hun.

<-Hanne Harlem

Sivilombud

– Det går et spørsmål gjennom hodet mitt når jeg ser filmen: Har kommunen grunnlag for dette? Er dette frivillig? Ut fra det vi ser, ønsket hun noe annet, sier Harlem.

Også for kommunen gjør det stort inntrykk å se Marita så fortvilet, skriver kommunedirektør Trond Arne Rossi Aglen i en e-post til VG.

– Vi ønsket veldig å skjerme henne fra det hun opplevde her.

Vergen som representerte Marita på dette tidspunktet, ønsket at hun skulle flytte – og ville at det skulle skje så skånsomt som mulig, oppgir kommunedirektøren.

<-Trond Arne Rossi Aglen

Kommunedirektør i Herøy

I en e-post til VG beskriver Aglen detaljene i planen for hva som skulle skje den aktuelle dagen for å få gjøre flyttingen skånsom og unngå konfrontasjoner, blant annet med en overraskelsesfest.

Planen lot seg ikke gjennomføre, fordi Maritas far på kort varsel avlyste en sykehustime som inngikk i planen, mener kommunen.

Forut for flyttingen hadde Marita formidlet glede over å innrede den nye boligen, med klare tanker om hvordan hun ville gjøre det koselig, oppgir kommunen. Hun fikk flyttebok og flyttebamse.

– Vi har selvsagt ikke filmet noe av dette, slik far har gjort, men det er godt dokumentert i journalen, skriver Aglen til VG.

Maritas far, Bjarte Mykkelbust, sier dette om flyttedagen og sykehustimen:

– Som pårørende var vi i en situasjon der vi opplevde at kommunen gikk utenom oss for å oppnå det den ville. Skal Marita undersøkes av lege eller på sykehuset, har hun lovmessig krav på å ha med seg enten verge eller pårørende for å representere seg. Kommunen mente hun ikke hadde samtykkekompetanse. Hvem skal da representere henne?

I en video fra bofellesskapet hun blir flyttet til, sier Marita at hun ikke vil bo i den nye boligen:

Flyttes på nytt

Søndag skrev VG at Marita høsten 2023 ble flyttet på nytt – 45 mil – fra Herøy til Toten, der den private tjenesteleverandøren Ecura leier lokaler til henne.

Bakgrunnen var et tilsyn fra statsforvalteren, som avdekket at Maritas fysiske og psykiske helse var blitt verre i bofellesskapet.

Herøy kommune mente også at samarbeidet med foreldrene ble så krevende at det til slutt ble umulig for de ansatte å gi Marita forsvarlig helsehjelp.

Sivilombud Harlem sier hun har merket seg beskrivelsene av de pårørende.

– Vanskelige pårørende er et kjent tema for Sivilombudet. Men det skal litt til for at det er en gyldig begrunnelse for at Marita ikke skal få velge hvor hun selv vil bo, sier hun.

– En kommune skal tåle mye fra pårørende. At kommunen anser pårørende som vanskelige, skal ikke gå utover brukeren.

Sivilombud Hanne Harlem

Herøy kommune er enig i Sivilombudets uttalelse, skriver kommunedirektør Rossi Aglen til VG.

– En medvirkende årsak til både tilsyn og flyttinger, er hensynet til de pårørende.

Om den første flyttingen fra Herøy til et bofellesskap, høsten 2021 skriver kommunedirektøren:

– Når vergen som representerer Marita ønsker at hun skal flytte, og far motsetter seg flyttingen: Hvilket valg hadde vi til slutt?

• Les mer om konflikten mellom kommunen og foreldrene her.

Kommunen mener begge flyttingene var frivillige.

Foreldrene mener at begge skjedde mot Maritas vilje.

– Vergeloven gir ikke vergen anledning til å samtykke til at Marita utsettes for tvang, sier faren Bjarte Mykeklust.

– Hvis en bruker ikke har samtykkekompetanse, skal de nærmeste pårørende få uttale seg om hva Marita mest sannsynlig ville ønsket. Og vi vet at det ikke var å flytte til et bofellesskap.

Bjarte Myklebust, Maritas far

Brøt loven

Foreldrene klaget flyttingen inn for Statsforvalteren i Møre og Romsdal, som ga kommunen medhold.

I mai i år ble Statsforvalterens saksbehandling sterkt kritisert av Sivilombudet:

• Statsforvalterens begrunnelse oppfylte ikke kravene i forvaltningsloven og kravene til god forvaltningsskikk.
• Statsforvalteren kritiseres for brudd på retten til brukermedvirkning og for mangelfull utredning av saken.
• Statsforvalteren har gjort for lite for å forsøke å finne et tilbud til Marita nærmere hennes hjemsted.
• Sivilombudet stiller spørsmål ved om tjenestetilbudet er forsvarlig, slik loven krever og om det dermed var lovlig å gjennomføre flytting.

– Vi har vurdert om vedtaket om å flytte henne til Toten var holdbart, og det var det ikke, sier Hanne Harlem til VG.

Hun har bedt Statsforvalteren i Møre og Romsdal merke seg ombudets synspunkter ved sin videre behandling av situasjonen for Marita.

Marita Kristine Hjelmeseth bor fortsatt på Toten.

– Det er selvsagt fortsatt vår klare forventning. Stortinget forutsetter at Statsforvalteren retter seg etter den kritikken Sivilombudet kommer med, sier Harlem til VG

Først lovet kommunen at Marita skulle få komme tilbake til Herøy 1. mars i år. Deretter forlenget kommunen oppholdet på Toten til mars 2025.

Tredje flytting

Den siste beskjeden foreldrene har fått, er at kommunen ønsker å flytte Marita til Ålesund før jul. 

– Det vil i så fall bli tredje gang på tre år at de flytter Marita mot hennes vilje, sier moren Sonja Hjelmeseth.

– Hun har hverken familie eller nettverk i Ålesund. Å flytte dit blir som å bo på Toten. Bare fargen på veggene blir annerledes.

Sonja Fay Hjelmeset, Maritas mor

VG har forelagt Sivilombudets uttalelser for Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

– Vi har gått gjennom Sivilombudets kritikk av saksbehandlingen vår, og sett på hvor vi må forbedre den, skriver fylkeslege Karin Müller Mikaelsen i en e-post:

– Denne saken er kompleks. Den har pågått over tid, og har flere runder med saksbehandling. Vi kan ikke kommentere den aktuelle klagen, siden den gjelder en enkeltperson og ikke er ferdigbehandlet hos oss.

Marita Kristine Hjelmeseth

Kommunen begrunner den andre flyttingen med at det til slutt oppsto en akutt og uløselig bemanningskrise. En av årsakene var krevende pårørende, oppgir kommunen.

– Når det gjelder flyttingen til Toten, ble alle mulige løsninger forsøkt i forkant, skriver kommunedirektør Trond Arne Rossi Aglen.

– På grunn av varslingssaken fra ansatte i ordningen, kjøpte vi tjenester fra et vikarbyrå. De greide heller ikke stå i dei psykososiale arbeidsmiljøutfordringene, skriver Aglen.

Kommunen mener den hele tiden har lagt til rette for at pårørende og verge skal få medvirke i valget av fremtidig bosted gjennom helseselskapet Ecura.

– Men de ønsker bare at hun skal tilbake til Herøy, og da er vi litt sjakk matt. Vi ser at vi ikke vil greie å tilby henne forsvarlige helse- og omsorgstenester i Herøy, slik situasjonen er i dag, skriver Aglen.

Maritas mor, Sonja Hjelmeseth, avviser at ansatte sluttet på grunn av vanskelige pårørende.

– De fikk dårlig opplæring og hadde manglende kunnskap om Maritas behov, sier hun til VG.

Les mer om konflikten mellom kommunen og foreldrene her.

o