- Marcus Rostad (31) fra Sarpsborg fanget en 280 kilos makrellstørje utenfor Måløy.
- Fisken tok mange timer å få om bord og ble en adrenalinfylt opplevelse.
- Til vanlig jobber Marcus på Stabburet med å lage leverpostei.
- Nå håper han å finne en kjæreste som deler hans interesse for fisking.
Men først:
– Det var veldig mye adrenalin da størjen bet. Action og spenning helt fra «han
» bet til vi hadde fått berget ham opp i båten, sier Marcus på telefon til VG mandag kveld.– Det er veldig lett å miste de der greiene der, mye krefter.
Makrellstørjen ble fisket med vanlig, men egnet fiskestang i havet utenfor Måløy, forteller 31-åringen. Der bor faren hans, som har både rett utstyr og løyve, understreker han.
Selv er han bosatt i Sarpsborg og var på helgetur da flaksen svømte hans vei. Fisken ble fanget fredag 6. september etter mange timers kamp.
Sarpsborg Blad omtalte saken først.
Ville under båten
– Det var ganske gode forhold. Nydelig vær. Størjen tok kroken og det raste ut flere hunder meter med sene. Etter å ha kjempet litt svømte han mot båten og hadde lyst til å svømme under. Vi måtte ratte veldig for å unngå at senen skulle sette seg fast, sier størjefiskeren.
– Så det var mye action før vi hadde noenlunde kontroll!
En video viser øyeblikket størjen bet på sluken. Mer rakk ikke Marcus Rostad å filme før han måtte bruke alle kreftene på å sikre at ikke fangsten unnslapp.
Han har nærmest drevet med hurtigfiske i forhold til mange andre:
– De som driver med dette her fisker jo i månedsvis.
Størrelsen er personlig rekord, men ikke sensasjonell, understreker han:
– Norgesrekorden fra oktober 2024 var på 448,5 kilo. De ligger ofte på fra 200 til 350 kilo. Men den var stor og fin, da.
Makrellstørje
Den største tunfiskarten
- Også blant de største og kjappeste av beinfisker. Kan bli 4,5 meter lang.
- Svømmehastigheten er målt til 66 km/t.
- Makrellstørje blir også kalt tunfisk eller blåfinnet tunfisk.
- Gyter ikke i norske farvann, men gjester gjerne norskekysten fra juli til september.
- I 2009 var makrellstørjen nær forsvunnet fra norske farvann. Siden da har bestanden tatt seg opp igjen.
- Arten regnes for å være overfisket. IUCN vedtar kvotene for ulike land.
- Norge har blitt tildelt en liten del av den internasjonale kvoten, men valgte å ikke åpne for fiske før i 2016.
KILDE: Store norske leksikon
Lever av leverpostei
Til vanlig jobber Marcus på Stabburet med å lage leverpostei. Den klassiske vi alle kjenner fra barndommen, med leverpostei-pike eller leverpostei-gutt på boksen. Men fisking er ikke fremmed:
– Jeg har egentlig fagbrev som fisker og hadde egen fiskebåt og rekrutteringskvote før jeg ga meg. Men jeg trives veldig godt med å jobbe på Stabburet. Det er et annet liv.
– Hva er forskjellene?
– Du har vanlige arbeidstider, fri i helgene og sånt. Du jobber ikke turnus med seks uker på havet og seks uker fri. Det var noen måneder med jobbing i slengen som fisker.
Å få makrellstørjen i båten tok mange timer.
– Vi brukte 2,5 timer bare på å sveive ham inn!
Likevel var fisketuren effektiv, mener han.
– Vi begynte å fiske i 9-tiden om morgenen, så bet han klokken 15.41. Vi hadde ham på siden av båten klokken 20.30, men hadde fremdeles ikke fått ham oppi båten ennå da.
– Hva gjør du når du ikke lager leverpostei og fisker?
– Godt spørsmål. Jeg fisker litt på fritiden. Det er mye fisketurer med småfisk, så det går mye i fisk. Og sosiale sammenhenger.
Hva er ditt største napp?aKjæresten, selvfølgelig!bEn gigantisk fisk.cNoe rusk og rask.dFisker aldri, hverken etter fisk eller kjæreste.Søker fiskeglad kjæreste
Her er det vi kommer over på sivilstatusen. Marcus humrer litt.
– Det var noen andre som kommenterte at jeg burde få med sivilstatusen i lokalavisen.
– Det skal vi klare i VG! Leter du etter noen som er glad i fisking?
– Alltid hyggelig med noen som er glad i fisking.
– Hva er det viktigste du ser etter i en kjæreste?
– Jeg ser bare etter noen som er søt og hyggelig, jeg. Som kunne tenke seg å være med på en fisketur i ny og ne.
Halen som trofé
Når en potensiell utkåret dukker opp, har han et trofé å skilte med. Størjehalen fikk nemlig bli med hjem. Den skal Marcus nå tørke og henge opp hjemme.
– Får håpe jeg klarer å foredle og tørke den så den varer og ikke råtner. Klarer jeg å tørke den riktig, holder den nok evig. Det er jo bare skinn og bein, så den skal holde lenge.
Fiskekjøttet har han allerede fortært en solid «biff» av. Resten av størjen ble solgt til fiskemottaket på Måløy.
– Jeg spiste makrellstørjehale til middag i går. Den smakte som tunfisk
, visst. Jeg har ikke smakt tunfisk, men har hørt at den smaker slik. Kjøttet så ut som indrefilet før jeg håndterte det.– Noen livsråd på veien til unge menn?
– Fisking er sunt. Året rundt.
Se video: Trodde det var en stein