Signerte klimaavtale full av intensjoner og ønsker, men få krav. «Vassgraut», mener MDG.

De samlede klimagassutslippene fra byggebransjen er høye. En ny avtale «skal se på» nye muligheter. For vagt, mener Miljøpartiet De Grønne.

Kommunalminister Erling Sande (f.v.), klima- og miljøminister Tore O. Sandvik, administrerende direktør i NHO Byggenæringen Nina Solli og Christian Justnes fra Fellesforbundet signerte torsdag en klimaavtale. Foto: Olav Olsen

Byggebransjen er både en stor og liten forurenser. Hvis du ser for deg et ferdig bygg og spoler bakover, er utslippene som skjer på selve byggeplassen ganske små. Materialene som skal til for å bygge, derimot, har utslipp i en helt annen skala. Klimaverstingene stål og betong gjør at byggebransjen har en eksepsjonell hale av utslipp. Det er denne ideen, at man regner seg bakover, som ligger bak begrepet «klimafotavtrykk».

Ifølge Miljødirektoratet hadde byggebransjen i fjor et slikt fotavtrykk på 9,5 millioner tonn CO₂. SammenlignbareSammenlignbareUtslippstall rapporteres på flere måter. I klimasamarbeidet med andre land rapporterer man hva som produsere i eget land, ikke hva som importeres. Miljødirektoratet publiserte i 2024 for første gang en oversikt hvor de trakk fra utslipp som eksporteres, men regnet inn det vi importerer. Da ble utslippene i Norge omtrent 40 prosent høyere enn før. tall viser at hele Norges fotavtrykk totalt er på rundt 70 millioner tonn.

Utslippene fra byggebransjen er med andre ord enorme i norsk sammenheng.

Mange ønsker, få krav

Totalutslippet var bakteppet da partene i arbeidslivet, kommunalministeren og statsråden for Klima- og miljødepartementet samlet seg foran en byggeplass i Bispevika i Oslo denne uken. Til lyden av slagbordriller, hamring og gravemaskiner signerte de en ny klimaavtale.

Avtalen er full av gode intensjoner og ønsker, men kravene er vanskelig å finne.

– Avtalen må bidra til å sortere mellom hvilke krav som er mulig å få til, og hva som bare er fordyrende og irriterende krav for næringen, sier kommunalminister Erling Sande.

Et eksempel på dette kan være krav om økt bruk av resirkulert stål med svært mye lavere CO₂-utslipp. Også fungerende klima- og miljøminister, Tore O. Sandvik, mener avtalen er god.

Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik er klar på at klimakrav er en balansegang. Foto: Olav Olsen

– Vi har dårlig tid, og vi må være treffsikre. Vi må ikke ha myndighetskrav som ikke har rot i virkeligheten, og som bare fordyrer prosjektene. Det å holde kostnadene nede er viktig både for dem som skal kjøpe hus og for det offentlige, som er store innkjøpere av bygge- og anleggsprosjektet.

Tynn suppe

Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de Grønne er ikke imponert over avtalen. Han lister opp flere vage formuleringer fra pressemeldingen «(...) forplikter seg til tettere involvering», «regjeringen skal se på hvordan staten kan gå foran (...)» og så videre.

Hovedproblemet er, ifølge Hansson, at han opplever at det er regjeringen og ikke byggebransjen som bremser en grønnere utvikling når bygg skal opp.

– Byggebransjen er den mest fremoverlente næringen jeg møter når det kommer til sirkulærøkonomi og klimakrav. Da er det oppsiktsvekkende når regjeringen serverer oss denne «vassgrauten» hvor man skal vurdere, ha mål om og så videre.

Ved Bispevika fortsetter utbyggingen langs vannkanten. Her har utbyggerne selv valgt å kjøpe resirkulert stål og betong med mindre CO₂-utslipp. Foto: Olav Olsen

Treffsikre ordninger

Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring, med 400.000 ansatte i bygg, anlegg og eiendom. Klima- og miljødepartementet har for tiden også et annet forslag på høring om å la kommunene få stille miljøkrav til private utbyggere.

I avtalen skriver de at «Byggenæringens ambisjon er å fortsette å utvikle nye produksjonsprosesser, materialer og teknikker som gir lavere utslipp, gjennom forbildeprosjekter, spisskompetanse og omlegging i industrien».

Om det er grøt kokt på vann eller bare tynn suppe, mener Hansson i hvert fall at samarbeidet ikke er offensiv miljøpolitikk. Han etterlyser strengere krav.

Det mener klima- og miljøministeren er feil medisin.

– Jeg har mye mer tro på det vi gjør gjennom klimapartnerskapet. Å lage treffsikre ordninger. For det som skjer hvis vi går for raskt frem og lager urealistiske krav, er at du driver kostnadene opp og får motreaksjoner. Vi har ikke tid til tilbakeslag, sier Sandvik.