Sigird Bonde Tusvik etterlyste krigsfilmer om kvinner. Historiker har flere forslag.

Eva Jørgensen (senere Kløvstad) var lederen for Milorg i Hamar-distriktet mot slutten av krigen. Bildet er tatt kort tid etter frigjøringen. Foto: Ukjent

Kvinner gikk inn i absolutt alle former for motstand under krigen.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

I podkasten «Tusvik & Tønne» leverte komiker Sigrid Bonde Tusvik i forrige uke en forfriskende rant: Norsk filminstitutt pøser millioner av kroner ut over «mannefilmer» fra andre verdenskrig, der «kvinnene blir bipersoner» og fremstilles som pene, kaffeskjenkende husmødre som driver lett motstandsarbeid.

Kritikken rettes særlig mot filmen «Nr. 24», som handler om krigshelten Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Den kvinnelige representasjonen er oppsiktsvekkende svak.

Sigrid Bonde Tusvik har helt rett i at det finnes mange kvinner som kunne fått sin egen film. I boken «Norske kvinner i krig 1939-1945» kan man lese at det var minst tusen kvinner som engasjerte seg i motstandskampen.

Ved krigens slutt sto rundt 5000 kvinner innrullert i motstandsorganisasjonen Milorg, noe som representerer 10 prosent. 4000 kvinner ble arrestert for illegalt arbeid, igjen 10 prosent. I boken viser jeg at kvinnene gikk inn i absolutt alle former for motstand.

Så det mangler ikke på kvinner som opplevde såpass mye dramatikk og hadde en såpass ledende rolle at det holder for en helaftens kinofilm.

Eva Jørgensen

En av de mest kjente er Eva Jørgensen, gift Kløvstad etter krigen.

Hun jobbet som sekretær for Milorg-lederen Juell Christian Sandberg på Hedmark. Etter at Sandberg ble skutt på åpen gate i Hamar 2. desember 1944, var det Eva Jørgensen som visste hvor og når han hadde avtalt å møte en kurer fra Sentralledelsen.

Hun stilte i Sandbergs sted og fikk gitt beskjed om det som hadde hendt.

Kuréren dro tilbake til Oslo. Da han returnerte til Hamar, hadde han med seg en koffert med våpen, radiomottagere, rasjoneringskort og penger. Eva Jørgensen, med hjelp av to andre, bygde deretter opp distriktets Milorg-gruppe.

Da freden kom, marsjerte ledertrioen i front av en tropp på 1200 soldater inn i Hamar for å overta byen.

I juni kom kongen til Norge og arrangerte en storstilt parade som takk til alle som hadde gjort en innsats. Eva Jørgensen fikk ikke delta fordi hun var kvinne. Beslutningen ble tatt av tidligere ledere som var kommet hjem, etter å ha flyktet til Sverige.

Astrid Løken og Anne-Sofie Østvedt

Eller hva med en film om etterretningsorganisasjonen XU, der to kvinner satt i ledelsen i store deler av krigen?

Zoologen Astrid Løken ble rekruttert til XU allerede våren 1941. For tilsynelatende å forske på humler reiste hun sommeren 1943 til Hardangervidda med personlig tillatelse fra Josef Terboven (tysk rikskommissær for det okkuperte Norge).

Astrid Løken. Bildet er hentet fra Sæter, Einar og Svein Sæter: «XU i hemmelig tjeneste 1940-1945», Samlaget, Oslo 2007. Foto: Ukjent

I området som var helt avstengt for befolkningen, fotograferte og rapporterte Astrid Løken om troppeforflytninger.

Kjemistudenten Anne-Sofie Østvedt kom inn i XU som spion i 1941. Fra 1943 fungerte 23-åringen som nestleder.

XU hadde på det meste 1500 agenter, kvinner og menn, i aksjon landet over. Informasjonen de samlet inn, ble sendt til Stockholm og London – og videre til andre allierte land.

Anne-Sofie Østvedt sov alltid med pistol under puten. Alle XU-agentene gikk med en kapsel med giften cyankalium, en «brystkaramell», i lommen slik at de raskt kunne begå selvmord om de ble tatt.

Anne-Sofie Østvedt. Bildet er trolig fra 1942. Foto: Ukjent/Norges Hjemmefrontmuseum

Søstrene Stene

Arrestert ble også kvinnene som jobbet innen den sivile motstanden. Der handlet det først og fremst om å demme opp for nazistisk propaganda og indoktrinering.

I dette arbeidet var blant andre søstrene Helga og Aasta Stene sentrale i å initiere og gjennomføre den omfattende protestaksjonen mot at barn og unge mellom 10 og 18 år skulle tvangsinnrulleres i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking.

Aksjonen førte til at hundretusenvis av foreldre sendte inn likelydende brev til kirke- og undervisningsdepartementet, der skrev at de nektet å la barna delta. Det endte med at okkupasjonsmyndighetene trakk loven tilbake. Dette representerer trolig den mest vellykkede aksjonen under andre verdenskrig.

Ingeborg Refling Hagen

Samtidig var det i produksjonen av illegale aviser at kvinnenes kompetanse ble benyttet i størst omfang. Som kontordamer hadde de tilgang til skrivemaskin. Også her fantes det kvinner i ledende posisjoner. Ingeborg Refling Hagen er den aller viktigste.

Som forfatter hadde hun allerede i mellomkrigstiden advart mot fascismen og nazismen. Da krigen kom til Norge, begynte hun umiddelbart å spre nyheter om partiet Nasjonal samling (NS) og okkupasjonsmaktens overgrep.

Ingeborg Refling Hagen avbildet i 1965. Foto: Sverre A. Børretzen, NTB

Sommeren 1941 etablerte hun den illegale avisen Jøssingposten hjemme på Ekeberg i Oslo. De fleste medarbeiderne var kvinner.

Statspolitiet Gestapo oppdaget imidlertid hva som foregikk i huset og arresterte både Ingeborg Refling Hagen og de fleste i redaksjonen.

For å unngå at hun ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück sørget helsepersonell i Grini fangeleir og på Ullevål sykehus for å injisere redaktøren med bakterier i en så stor grad at hun nesten omkom.

Noe er i ferd med å skje

Det er noe herlig befriende over Sigrid Bonde Tusviks kritikk av «Nr. 24». Men rett skal være rett, noe er i ferd med å skje i krigsfilmindustrien.

I filmen «Konvoi» fra 2023 spiller Heidi Ruud Ellingsen telegrafisten Ragnhild. Som krigsseiler deltar hun på lik linje med resten av mannskapet, men som telegrafist har hun høyere rang enn de fleste. Dette kommer frem ved at hun er med og diskuterer og tar viktige beslutninger i kritiske situasjoner. I tillegg spiser hun i en adskilt bysse, sammen med kapteinen, nestkommanderende og sjefmaskinisten.

I «Gulltransporten» fra 2022 har Nini Haslund Gleditsch fått en relativt sentral rolle som støttespiller for broren, Fredrik Haslund. Han ledet aksjonen der målet var å få gullet ut av landet. Filmen viser en uredd Nini Haslund Gleditsch. Hun tar selvstendige valg, røyker og kjører bil. Hun bærer gull i et brennende Molde og strammer opp broren som bryter sammen etter at toget som transporterer gullet, blir angrepet av tyskerne.

De to filmene viser at det skjer en økende bevisstgjøring omkring fremstillingen av andre verdenskrig. En viktig grunn til det er at det de siste 15 årene er kommet en lang rekke bøker om kvinnenes innsats. Denne litteraturen bør kunne åpne opp for at det produseres filmer der kvinnene har hovedrollen. Det er virkelig på tide.