Shopper du for mye?

Privat

Noe er galt når så mange av oss alltid ønsker oss mer, mer, mer og mer ting.

Tirsdag 12. november kl. 13:18

Jeg har egentlig alt jeg trenger, likevel kan jeg få et slags sug etter å shoppe.

Det skader jo ikke med en ny genser, en jakke eller noen nye hudprodukter?

Alle disse tingene er jo bare et lite tastetrykk unna, og det tar bare et par minutter å klikke det hjem.

Men hva om vi stopper litt opp? Hva er det som gir meg dette evige suget etter nye ting hele tiden?

Jeg tror definitivt sosiale medier og den evige strømmen av reklame er en stor del av svaret her. Hver gang jeg sjekker mobilen popper det opp uendelig med annonser om ting jeg «må ha» og «trenger». Og det er så innmari lett å bite på.

For så klart er det fristende med noe nytt.

Det gir jo et lite dopamin-kick å glede seg til å få pakke i posten så man kan føle seg litt finere, litt bedre og litt nyere.

OPPFORDRING: «Jeg skulle ønske at vi kunne tenkt oss litt mer om før vi handler», skriver Amalie Trengereid. Foto: Privat

Det skaper et behov for ting vi egentlig ikke trenger. Det normaliserer et høyt forbruk og ganske ukritisk shopping. Og at man kanskje ikke burde klikke hjem masse pakker i dyrtid.

I barndommen fikk jeg nye klær omtrent to ganger i året. Nå kan jeg fort kjøpe nye klær to ganger i måneden.

Det er en tankevekker.

Som barn var det også utrolig stas å få noe nytt. Som voksen føles gleden mye mer kortvarig. Det lille lykke-kicket legger seg så fort klærne er prøvd på og lagt i skapet.

Kanskje er det fordi man opplever følelsen av å ha noe nytt mye oftere enn før? Det er i hvert fall utrolig synd at den gleden synker.

Jeg tolker det slik: Mer ting betyr ikke mer glede.

På Instagram og TikTok florerer det av videoer av brukere som viser fram sine nyeste innkjøp i såkalte «hauls», gjerne fast fashion-klær fra merker som HM, Nakd og Zara.

Det vises fram en haug med nye ting og oppfordrer andre til å kjøpe det samme. Flere bestiller også flere eksemplarer av samme plagg for å sjekke hva som passer best, for å så returnere de resterende plaggene.

Det er lett å bli revet med. Så da klikker man fort hjem to nye jeans, og når den stikkende samvittigheten kommer trøster man seg med at «alle andre gjør det samme».

Det bidrar til å lage et umettelig behov og gir oss et ganske vridd syn på hvor «vanlig» det er å skaffe nye klær.

Jeg sier ikke at man alltid skal ha dårlig samvittighet for å kjøpe nye klær. Ofte trenger man jo det man kjøper eller har tenkt på det lenge.

Men jeg skulle ønske at vi kunne tenkt oss litt mer om før vi handler.

Det finnes flere ting man kan gjøre når man blir fristet til å skaffe noe nytt. Man kan for eksempel pakke bort deler av klesskapet sitt i noen måneder, og så ta det fram igjen.

Da kan mange av de brukte plaggene føles litt nye igjen, nesten som man får en gjensynsglede med sine gamle plagg.

Ellers kan man sjekke om man kan finne det man ønsker seg brukt.

Hvis du søker på den kjolen eller vesken du har på ønskelisten på Finn eller Tise er det faktisk ikke så usannsynlig at noen der ute selger akkurat den modellen.

Fremover skal jeg prøve å stå imot trangen til å gjøre impulskjøp på ting jeg egentlig ikke trenger.

Og du er hjertelig velkommen til å joine, hvis du vil.