Senegals bitreste seier

1 hour ago 1

Uansett hvor ille det skulle gå for Senegal mot Norge, er det ingenting mot det de selv føler de ble ofre for etter en helt annen finale tidligere i år.

Det er en følelse det er lett å være enig med dem i, merker jeg selv. Andre mener den var nødvendig og selvforskyldt.

Heldigvis er det andre som skal ha det siste ordet i saken som uansett resultat har brakt skam til hele den afrikanske fotballen.

Annus horribilis

Så langt har dette vært senegalesisk fotballs «annus horribilis», altså bortimot det verste året man kan ha.

Dette handler ikke om de siste dagers uro i den senegalesiske troppen. Eller om tapet for Frankrike i åpningskampen i VM.

Landslagstrener Pape Thiaw snakker om oppgjøret mot Norge som «en finale». I så fall lover det neppe godt for det norske laget.

Thiaw var også meget sentral sist Senegal var i en finale. Da tok de nasjonens største seier – som skulle ende i et enda bitrere nederlag.

Det er en sak som handler om hele Senegals ære og stolthet.

Senegal ble utsatt for det som fint kan kalles et av fotballhistoriens største ran. Nå vil de ha sin revansj.

Afrikas beste lag – så lenge det varte

Det Norge møter i New Jersey er nemlig Afrikas beste lag. Eller var.

For to måneder etter at Senegal vant Afrikamesterskapet i januar, ble de fratatt hele tittelen av en ankeinstans i det afrikanske forbundet.

Beslutningen fremsto som like absurd som finalen som gjorde dem til mestere var det.

Afrikamesterskapet, eller Afcon, ble spilt i Marokko, som også er VM-vertskap om fire år.

Det gikk sånn passe. Men det aller viktigste ønsket så ut til å bli oppfylt, da Marokko kvalifiserte seg til finalen. For et hardt satsende kongedømme, var det å vinne på hjemmebane viktigere enn noen gang.

Det siste hinder var Senegal.

Skandalefinalen

Finalen ble en gigantisk skandale. Da Marokko ble tilkjent en meget omdiskutert straffe på overtid, beordret den kontroversielle trener Pape Thiaw like godt alle spillerne i garderoben i protest.

Kun stjernen Sadio Mané ble igjen på banen og prøvde fortvilt å få lagkameratene tilbake.

Minuttene gikk. Ingen visste hva som skjedde eller om kampen noen gang skulle bli avsluttet.

Etter nesten et kvarter kom Senegal tilbake på banen, og den kongolesiske dommer valgte å spille kampen videre.

Det absurde var likevel ikke over.

Marokkos Brahim Díaz skulle ta straffen, som kunne gi vertsnasjonen en meget prestisjefylt triumf.

Han ender med en «panenka», som er så løs og dårlig at Senegal-målvakt Édouard Mendy bare rolig kan stå og ta den imot. Finalen går til ekstraomganger.

Der avgjør i stedet Senegal, og en hel nasjon kan juble. En million og mer enn det mennesker skal ha samlet seg i Dakars gater for å hylle sine helter da de kom hjem med trofeet.

Det skulle ikke vare. Marokko protesterte og mente Senegal burde vært disket etter å ha forlatt banen.

To lange måneder senere fikk de medhold.

Synes du Senegal burde bli tildelt seieren i Afrikamesterskapet?

Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.

Maktmisbruk og manifestasjon

Dommen var oppsiktsvekkende. Mange påsto Fifa hadde vært inne og brukt sin makt for å gi Marokko seieren. Den neste VM-arrangøren er til de grader inne i Infantinos varme. Det er ikke mindre og mye fattigere Senegal på samme måte.

Senegal raste og nektet å gi tilbake trofeet. I stedet svarte de med å paradere det i forkant av privatlandskampen mot Peru i Paris bare få dager senere.

Det var en mektig provokasjon.

Så anket de saken til idrettens øverste domstol, Cas. Der står også saken i dag. Avgjørelsen er satt til etter VM. Og det er nok lurt.

Det er nemlig lett å tro på at det afrikanske forbundet har tatt en avgjørelse basert på en subjektiv regelfortolkning.

Lovverket de har brukt viser bare delvis til denne type situasjoner, selv om de påstår noe annet.

For kan man bli sagt å ha gitt opp en kamp når dommeren bestemmer seg for å sette i gang kampen på nytt?

Eller holder det at de forlot banen?

De afrikanske idrettsjuristene er uenige.

Inntil Cas har sagt sitt, er finaleresultatet offisielt 3–0 til Marokko i historiebøkene.

For Senegal er tallene ikke annet enn manifestasjonen av et overgrep.

Nå skal de spille nok en finale, som de kaller det selv. Om de ikke blir verdensmestere, vil de gjøre sin nasjon stolte på nytt ved å gå langt også i VM.

Hvis Norge får straffe på overtid på stillingen 0–0, vil hele verdens øyne uansett være festet på trener Pape Thiaw.