Tidligere Telenor-leder i Myanmar: - Telenor snakker ikke sant

– Jeg jobbet i Telenor Myanmar helt fra starten. Jeg så utviklingen i selskapet. Jeg vet hva som skjedde. Jeg satt bare fire meter unna.

Betent tema

Mannen som snakker, har akkurat passert et høyt gjerde med piggtråd på toppen. Bak ligger et digert asylmottak i stål og betong. Dagene her er strenge og monotone. Han, kona og de to barna har flyktet fra et brutalt regime. Nå venter de på å få varig opphold i et nytt land.

Det vi skal snakke med «John» om, kan sammenfattes i ett ord: Overvåkning.

Helt siden militærkuppet i Myanmar i februar 2021 har dette vært et betent tema for Telenor. Da hadde den norske mobilgiganten over 18 millioner kunder i Myanmar.

– Snakker ikke sant

Det er særlig ett spørsmål som har gått igjen etter det brutale kuppet. Hadde Telenor klargjort og testet et system som kalles LIG?

Det står for Lawful Intercept Gateway.

Systemet brukes til å avlytte samtaler og tekstmeldinger på direkten.

I hendene på militærjuntaen ville det bli et svært farlig våpen. Blant annet i jakten på motstandere av regimet.

Alle teleoperatører er forpliktet til å ha et sånt system. Men hva gjorde Telenor med sitt?

– Vi trodde på demokrati. Og vi trodde på Telenor. Nå mener jeg selskapet lyver. Ledelsen snakker usant, sier John.

NRK velger å la ham være anonym av sikkerhetsmessige grunner.

Aldri, aldri!

I desember 2024 kommer Jon Omund Revhaug til NRK for å la seg intervjue. Han var toppsjef i Telenor Myanmar under militærkuppet i 2021. Og han styrte skuta helt fram til selskapet ble solgt året etter. Under intervjuet blir overvåkningssystemet LIG et tema.

– Vi har aldri driftsatt et sånt system, sier Revhaug.

Han fortsetter:

– Vi hadde jo ikke rørt det systemet der på lang tid. Så vi visste faktisk ikke om det ville virke. Vi gjorde ingenting for å teste det.

I juli 2025 lager NRK et oppfølgingsintervju med Revhaug. LIG blir nok en gang tema.

– Nei, vi har ikke testet det. Vi har aldri testet det utstyret under vår ledelse, fremholder Revhaug.

Telenor har hele tiden holdt seg til denne versjonen. Men det finnes en annen historie.

Hadde tro på Telenor

«John» vil ikke møte oss der familien bor. Han kan ikke risikere at noen ser ham snakke med journalister. Men han kommer til det avtalte møtestedet i god tid.

John er i 40-årene, har en sylskarp frisyre og et fast håndtrykk. Pilotjakke og jeans.

– Jeg hadde en bra jobb i et annet asiatisk land. Men jeg valgte å dra hjem i 2014.

Den unge burmeseren trodde på demokrati. Og på Telenor. Med master i business fikk han jobb hos nordmennene fra første stund.

Lover og regler

– I begynnelsen var Telenor veldig ordentlig. De fleste burmesere stolte på selskapet.

John hadde flere ledende stillinger i Telenor Myanmar (TML). Særlig innenfor det som kalles compliance. Avdelingen skal passe på at selskapet følger lover, forskrifter og interne retningslinjer. Det handler om etterlevelse, innen både jus og etikk.

John tar en pause. Nøler før han fortsetter.

– Telenor hadde et veldig godt rykte. Men ...

Ikke så nøye?

Så forteller han om sin opplevelse. At ledelsen i TML gikk i en annen retning etter noen år.

– Vi opplevde at henvendelsene fra oss på compliance ikke ble fulgt opp. Så etter hvert følte vi at Telenor ikke var et godt selskap. For jeg tror at ledelsen senere ble ... Jeg vet ikke ... ikke så nøye, sier John.

Dette avviser dagens ledelse i Telenor. Den hevder at compliance ikke ble «ofret». Hverken i forhold til myndigheter eller Telenors interne regelverk.

Pengekjøret

Telenor i Myanmar framstod som en suksesshistorie. I alle fall de første årene. Ikke i noe annet land har selskapet opplevd å gå i pluss så raskt.

Allerede i 2016 kunne konsernet betale utbytte til aksjonærene. Med penger som kom direkte fra virksomheten i det skjøre demokratiet. Men så.

John utdyper:

– Det jeg så, var at selskapet ble mer og mer opptatt av å tjene penger. Retningslinjene sa at etterlevelse måtte komme «fra toppen». I virkeligheten ble de ikke fulgt opp. Jeg hadde inntrykk av at hele ledelsen var klar over dette. Dette gjaldt også nordmennene. De lukket øyene og fokuserte bare på å tjene mer penger.

Møte etter møte

John fikk større og større ansvar i Telenor. En del av jobben hans ble etter hvert myndighetskontakt. Han legger fram flere dokumenter. De viser hvordan han kommuniserte med direktoratet for telekommunikasjon. Og med departementet.

John deltok også på møter med myndighetene. NRK legger fram interne dokumenter og tidsplaner fra Telenor. Og John nikker gjenkjennende. Han lar fingeren følge kolonnene med datoer.

– Det møtet med myndighetene deltok jeg på. Og det. Og det.

Men i samtalene med telemyndighetene var det store utfordringer. Særlig på ett område. Og da er vi ved selve kjernen i denne saken.

Tett på det hemmelige rommet

– Telenor nølte med å aktivere systemet for overvåkning. Selskapet mente at lovgivningen på dette området var for svak, forteller John.

Men så finner han fram flere e-poster. De viser at Telenor bekrefter at oppkoblingen av LIG-systemet straks vil være klar. Og John er ikke i tvil om at det blir testet.

– I perioder hadde jeg kontorplassen min bare noen få meter fra døra til LIG-rommet, forteller han.

– Og hva så du?

– Jeg så folk gå inn og ut av LIG-rommet. Dette foregikk både i det gamle Telenorbygget og i de nye lokalene vi flyttet inn i. Jeg kunne følge med begge steder.

– Hvem var det som gikk inn der?

– For det meste tekniske medarbeidere. Men også folk fra ledelsen. Det var bare noen få, utvalgte personer som hadde adgang.

– Snakker usant

NRK har tatt med noen spesielle papirer til møtet med John. Det er utskrifter av intervjuene med toppsjefen i TML. Altså Jon Omund Revhaug. De er oversatt både til engelsk og burmesisk. Vi ber ham om å lese avsnittene der Revhaug sier at «Vi hadde jo ikke rørt det systemet der på lang tid. Så vi visste faktisk ikke om det ville virke. Vi gjorde ingenting for å teste det.»

John rister på hodet.

– Det er ikke sant.

Og så legger han til:

– Folk fra ledelsen var jo inne i det rommet flere ganger.

Hva var spørsmålet?

NRK har spurt Telenor flere ganger om Jon Omund Revhaug snakker usant. Men svaret i e-postene fra informasjonssjef David Fidjeland er hele tiden det samme.

«LIG-systemet ble aldri aktivert eller tatt i bruk på Telenors Myanmars kunder mens Telenor eide virksomheten.»

Du kan lese hele svaret fra selskapet nederst i saken.

Men det er ikke dette NRK spør Telenor om.

Spørsmålet er om overvåkningssystemet ble testet og klargjort.

På banen igjen

Etter mange runder fram og tilbake med Telenor, ønsker selskapet å trekke sitatene de først har gitt NRK. Deretter kommer Jon Omund Revhaug på banen igjen. Ja, altså han som hevdet at LIG-utstyret ikke ble testet.

– Her er det viktig å være veldig presis, skriver Revhaug til NRK nå.

– Før kuppet testet Telenor Myanmar det opprinnelige utstyret, som var kjøpt inn i forbindelse med etableringen i Myanmar. Men uten at det ble satt i drift.

Men er dette hele historien?

To direktiver

Vi flytter oss til tiden etter kuppet. Dette er en periode med kaos i Myanmar. Telenor blir presset til å utlevere store mengder historiske trafikkdata på kundene sine. Mange av disse tilhører motstandsbevegelsen.

Men juntaen øker også trykket for å få ferdigstilt og aktivert avlyttingssystemet. Det topper seg fram mot sommeren 2021.

I juni beordres selskapet til å fullføre all nødvendig installasjon av overvåkingsutstyr.

Men hva svarer Telenor?

Hvem snakker sant?

Brevene til departementet blir signert av en nordmann i toppledelsen. Han har hovedansvaret for kontakten med myndighetene i Myanmar.

Hva han skriver til departementet?

«Telenor Myanmar har tatt skritt og gjort tiltak for å klargjøre, teste og forberede LI-utstyret på vårt nettverk.»

Stemmer dette med toppsjefens påstand om at Telenor ikke visste om utstyret ville virke?

Her kommer det fram helt nye opplysninger i et internt notat.

Ville teste sjøl

Dette er laget av lederen med ansvar for kontakten med myndighetene. Han skriver:

«Det er imidlertid riktig at vi, etter sterkt påtrykk fra militæret, til slutt måtte arrangere for at deres tekniske eksperter fikk gjennomføre sin egen test av systemet.»

Det kommer fram at 4–5 militære offiserer og eksperter kommer til Telenors hovedkvarter. Fra notatet:

«De ble gitt adgang til LI-rommet i ca. 4 timer, under TMLs påsyn, for å gjennomføre testen».

Ny versjon

Toppsjefen i Telenor Myanmar har nå fått tenkt seg om.

– I 2021 tok militære styrker seg inn i lokalet og hadde tilgang til utstyret i noen timer. Men Telenor Myanmar sikret i etterkant at systemet ikke var aktivt, bekrefter Jon Omund Revhaug.

NRK har snakket med flere kilder som var tett på testingen. De forteller én ting til. Prøvekjøringen av systemet skulle være reell. Derfor ble LIG-systemet brukt på helt konkrete mobilnumre. Altså avlytting av samtaler i sanntid. Uavhengige Telenor-kilder forteller at LIG ble prøvd ut på tre forskjellige kunder.

Til dette svarer Telenor at selskapet ikke hadde kontroll over hva militæret foretok seg under testingen.

Klar til bruk

NRK har tilgang til en rekke interne dokumenter fra Telenor som omhandler LIG. I disse papirene dukker det opp noen andre sentrale folk. Nemlig myndighetenes egne kontrollører.

De kalles Information Solicitation Team (IST). Denne gjengen har til oppgave å sjekke alle teleoperatørenes LIG-systemer, ikke bare hos Telenor.

Konklusjonen fra IST-teamet er klokkeklar: LIG-systemet hos Telenor anses nå som klart til bruk.

Tilfredsstillende

Til slutt setter Telenors direktør for myndighetskontakt seg til tastaturet. Beskjeden til departementet for post- og telekom er veldig tydelig. Han skriver følgende om overvåkningsutstyret:

«Det er bekreftet at systemet fungerer tilfredsstillende.»

Og nettopp dette er noe John påpeker overfor NRK når vi møter ham.

– Etter min mening ville juntaen aldri akseptert at systemet ikke virket. Særlig ikke etter kuppet. Jeg frykter at militæret har fått et svært farlig redskap i hendene sine.

Oppsiktsvekkende

– Dette er oppsiktsvekkende opplysninger.

Ordene kommer fra jusprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen. Han er leder for ICJ Norge, Den internasjonale juristkommisjonen. Dette er en global, uavhengig menneskerettighetsorganisasjon. Den har fremtredende dommere, advokater og akademikere fra hele verden som medlemmer.

– Dette er noe helt nytt, påpeker Einarsen.

Støtter anmeldelsen

Professoren fortsetter.

– Her snakker vi om konkrete observasjoner og opplysninger fra personer som kan avhøres av PST. Det støtter opp under vår anmeldelse.

For over halvannet år siden anmeldte ICJ Norge og Justice for Myanmar Telenor til PST. Og det var LIG-systemet som var hovedteamet i anmeldelsen. Einarsen signerte den.

Telenor har brutt internasjonale sanksjonsregler ved å kjøpe, installere og teste ut LIG-systemet, hevdet anmelderne.

Siden har saken ligget og murret i politiets systemer. PST ønsket å henlegge forholdet. Men i november i fjor fikk politiadvokat Kathrine Tonstad det i retur fra Det nasjonale statsadvokatembetet. Med beskjed om å gjøre ytterligere undersøkelser.

Siden har det vært stille.

Rarere og rarere

Nå har professor Einarsen fått friskt vann på mølla.

– Dette er nye elementer som taler for etterforskning, sier han.

– Det ligger i dagen at dette er brudd på sanksjonsregelverket, fremholder professoren.

Han klør seg i hodet over sendrektigheten i saken.

– Det fremstår som rarere og rarere at PST ikke har startet etterforskning.

Taus Tonstad

– Hvorfor man ikke etterforsker, kan man bare spekulere på. Dreier det seg om at dette er et viktig norsk selskap? Er det tatt politiske hensyn? spør ICJ-lederen.

– Man må jo etterforske selv om det er ubehagelig for norske interesser. Det må være likhet for loven. Hvorfor er politiet nølende når de har såpass mange opplysninger? Er de redd for dyre advokater og store erstatningskrav?

Politiadvokat Kathrine Tonstad i PST er taus.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

PST har ingen kommentarer til uttalelsene fra Einarsen.

– Forholdet er fortsatt til behandling her i PST, sier politiadvokat Kathrine Tonstad til NRK.

Verst tenkelig utfall

25. mars 2022 forlater Telenor Myanmar for godt. Etter mye om og men blir selskapet solgt til et lokaleid konsern. Og kjøperen er ikke tilfeldig valgt.

80 prosent av Telenor-aksjene havner hos Shwe Byain Phyu. Dette selskapet har svært tette bånd til militærjuntaen.

Med på kjøpet får de nye eierne overvåkningssystemet LIG.

John frykter det verste.

– Da LIG ble overført til Shwe Byain Phyu etter kuppet, ble situasjonen svært farlig, påpeker han.

– Militæret misbruker systemet til å slå ned på og torturere opposisjonelle og motstandsgrupper. Også uskyldige sivile. I de fleste tilfeller fører dette til menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten.

Dette svarer Telenor:

Telenor er blitt forelagt alle påstandene fra «John» i denne artikkelen.

Informasjonssjef David Fidjeland:

«Det eneste viktige her er at overvåkingssystemet aldri ble satt i operativ drift eller brukt på Telenor Myanmars kunder. Anonyme påstander om at ansatte har gått inn og ut av et rom, endrer ikke det.»

Fidjeland peker nå også på at LIG-rommet tidvis ble benyttet som møterom. Derfor kunne ledelsen bli sett i rommet.

Tidligere toppsjef i Telenor Myanmar, Jon Omund Revhaug:

«Før min tid i Myanmar og før kuppet testet Telenor Myanmar det opprinnelige utstyret, som var kjøpt inn i forbindelse med etableringen i Myanmar, uten at det ble satt i drift. All befatning med systemet ble deretter stanset. I 2021 tok militære styrker seg inn i lokalet og hadde tilgang til utstyret i noen timer. Telenor Myanmar sikret i etterkant at systemet ikke var aktivt.»

«Jeg står fortsatt inne for det jeg har sagt: Systemet ble ikke aktivert, ikke satt i drift, ikke koblet opp mot myndighetene og ikke brukt på kunder. Dette til tross for betydelig press fra en brutal militærjunta.»

«Vi lot utstyret stå uten nødvendig vedlikehold og oppdateringer, og visste ikke om det ville fungere da vi solgte selskapet og forlot landet.»