Sendte ut oransje farevarsel: – Skjønner at det kan føles ut som «ulv, ulv»

Den siste uken har det blitt utstedt farevarsler på høyt nivå både her i Norge og i Danmark. 

I Danmark ble det varslet om «svært farlig vær» og i et område kom det en måneds nedbør på én dag, men de virkelig store konsekvensene uteble. 

Fårup Sommerland, som opplevde nedgang i antall gjester som følge av den faretruende værmeldingen, merket ikke noe til det varslede styrtregnet, og har i etterkant rast mot de danske meteorologene. 

Også her til lands har det blitt sendt ut en rekke farevarsler den siste uken. Torsdag sendte Meteorologisk institutt ut oransje farevarsel om lyn og kraftig styrtregn i store deler av Sør-Norge.

Vestlandet, Agder, deler av Telemark, Trøndelag og Innlandet var inkludert i varselet som hadde det høyeste farenivået meteorologene bruker når det kommer til styrtregn.

– Fikk vondt i hodet 

Gabriel Mørch (17) i Oppdal fikk virkelig kjenne været på kroppen torsdag ettermiddag.

– Det begynte å tordne og lyne, og plutselig begynte det å hagle. Det gjorde vondt da det traff oss i hodet. 

For moro skyld satte de ut desiliter-mål, som ble fylt på sekunder, forteller han.

– Jeg tror jeg aldri har sett så stor hagl. Noen av hagl-biten var på størrelse med et øye, sier Mørch.

STORE: I Oppdal begynte det å hagle kraftig torsdag. Foto: Privat

Utfordrende å melde

Det ble kraftig regn enkelte steder og noen stengte veier. I Sand i Ryfylke kom det for eksempel 13,3 millimeter regn på ti minutter og 51,7 millimeter på en og en halv time. 

Men også områder som var inkludert i varselet, ble ikke rammet stort av uværet.

Vakthavende meteorolog Pernille Borander i Meteorologisk institutt har forståelse for at det oransje farevarselet kan ha føltes unødvendig for enkelte områder.

– Jeg skjønner at det kan føles ut som «ulv, ulv» for enkelte som er i områder hvor man ikke merker noe, men vi er nødt til å ta en avgjørelse basert på den informasjonen vi har, sier Borander. 

Hun sier at spesielt styrtregn er et værfenomen som er veldig uforutsigbart og utfordrende å melde. 

Venter mer av dette været

– Det kan oppstå veldig lokalt og kan være vanskelig å varsle lang tid i forveien. 

Både lyn og styrtregn er vær vi må være forberedt på å se mer av i årene som kommer, sier meteorologen. 

– Det er vær vi forventer mer av som følge av menneskeskapte klimaendringer. Når vi har høyere temperaturer og lufta holder mer på fuktighet, klumper luften seg sammen som kan gi mye nedbør på et mindre areal. 

– Alltid en usikkerhet

Borander påpeker at hvor bygene treffer kan ha mye å si for konsekvensene.

– I går inkluderte varselet områder som er ekstra utsatt for jordskred, hvor potensielle konsekvenser er såpass alvorlige, som gjør at vi må gå ut med et høyt nivå på farevarselet.

– Men det er helt klart at det alltid er en usikkerhet i varselet og hvor lokale konsekvensene vil være. 

Borander sier at meteorologene evaluerer farevarslene for å se om det var riktig vurdering, og at de skriver rapporter etter oransje og røde værhendelser.

Vanskelig sommervær

Hydrolog Sjur Kolberg i NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) sier konsekvensene av varselet ble mindre enn fryktet.

Han erkjenner at dette «kanskje endte opp som en ulv ulv-situasjon for deler av området som varselet gjaldt». 

– Det man fryktet, var at bygene skulle stå i ro på et sted, og da kunne det blitt stygt, men nå skjedde ikke det. 

Han sier det er velkjent at slikt vær er veldig usikkert og vanskelig å melde, og at det som oftest inntreffer om sommeren når det oppstår kjøligere luft over bakken som er oppvarmet. 

Også lyn er et farevarsel som går igjen om sommeren. Dette er i likhet med styrtregn en værtype som er vanskelig å melde, sier Borander i Meteorologisk institutt.

Bare torsdag ettermiddag og kveld ble det registrert 36.000 lynnedslag i Sør-Norge, med mest lynnedslag i Trøndelag.

Lørdag ettermiddag og kveld er det ventet mye lyn i Innlandet.

– Det har absolutt vært en lyn-sommer i år, sier hun.