Selina står i en «kvartlivskrise» – psykolog råder til mer åpenhet

Livet til Selina Bø har alltid gått slag i slag.

Hun gikk rett fra videregående på Bryne til førstegangstjeneste i Bodø. Så tok hun fatt på studenttilværelsen.

Tre dager etter at hun leverte bacheloren i sosialt arbeid begynte hun i fast jobb.

Hun bodde i en leilighet sammen med sin daværende kjæreste og hadde på mange måter begynt å leve et vanlig A4-liv.

Hun var ferdig med «alt» og skulle nå bare jobbe.

Da det ble slutt med kjæresten flyttet hun for seg selv.

– Etter å ha bodd sammen med andre hele livet, var det veldig deilig å kjenne at jeg klarte meg helt selv.

Nå kunne hun ta valg uten å måtte tenke på andre enn seg selv. Men det skulle vise seg å være enklere sagt enn gjort.

Hva hadde hun egentlig lyst til? Hvem var hun sånn egentlig? Skulle hun flytte hjem til Jæren eller bli i Bodø?

– Jeg opplevde følelsen av å kjenne meg litt lost.

Har «midtlivskrisen» flyttet seg?

Vi har alle hørt om «midtlivskrisen». Barna har forlatt redet og foreldrene er på søken etter mening og livsglede.

Pappa kjøper sportsbil og mamma melder seg på maraton. Alt for å løpe fra en følelse av motløshet og tomhet.

Ifølge den amerikanske psykoterapeuten Satya Doyle Byock kan det se ut som om midtlivskrisen har flyttet seg framover.

Byock har skrevet boka Quarterlife – The Search for Self in Early Adulthood om såkalte «quarterlifers» – voksne mellom ungdomsårene og midtlivet.

– For mange mennesker i dag, av alle slags årsaker, kommer denne meningskrisen mye tidligere i voksenlivet. Disse personene jobber med spørsmål om mening og hensikt med livet. Vi vil alle ha begge deler.

Terapeuten opplever at kvartlivskrisen har en tendens til å være langvarige og vedvarende.

– Mens mennesker med midtlivskrise kan ha slitt med spørsmål om mening etter en relativ lang periode med stabilitet, sliter Quarterlifers med begge deler samtidig: hvordan de kan oppnå en følelse av økonomisk stabilitet samtidig som de kan finne ut hvem de er som individer.

Hun legger til:

– Det er viktig å forstå at symptomene ikke er deres feil og at mange opplever dette. Stabilitet og mening er begge legitime mål som alle voksne streber etter.

Starten på voksenlivet

– Det er ikke alltid like enkelt å velge noe bort, når det står mellom flere gode alternativer.

Det sier daglig leder ved Psykologsenteret i Bodø Bodil Lindgaard og legger til:

– Dette kan nok oppleves ekstra utfordrende i 20-årene, da man ikke helt har funnet seg til rette i seg selv eller i egen tilværelsen. Valg kan derfor kan føles krevende og skummelt.

For Selina er valgene mange og litt vanskelige.

Det er nemlig ikke bare enkelt å skille mellom egne ønsker og andres forventninger, forklarer Selina.

Og det er hun ikke alene om å synes.

Ifølge assisterende generalsekretær i Mental Helse Ungdom Aida Tesfai er det mange som har et behov for å «finne seg selv».

– Vi har merket en økning i henvendelser rundt denne tematikken de siste årene. Dette kan skyldes samfunnets høye krav til effektivitet og prestasjon.

– Etter pandemien ser vi for eksempel at flere reflekterer over verdier og ønsker for livet, samtidig som psykisk uhelse kan forsterkes i krevende tider.

Selina har reflektert mye over hva hun ønsker å gjøre.

Kvartlivskrisen

I dag har Selina vært i fast jobb i tre år og fått en ny kjæreste. Samtidig er det flere store spørsmål som forblir ubesvarte.

– Jeg har lyst til å studere mer, men har òg lyst til å beholde jobben min og bygge opp en stabil økonomi. Samtidig har jeg lyst til å kjøpe bolig, men vet ikke helt hvor jeg skal slå meg til ro eller om det er vits å slå meg til ro enda.

Psykolog Johanne Refseth, også kjent som «psykolog med sovepose» mener vi må snakke mer om denne perioden av livet.

Refseth tror spørsmålene Selina stiller seg selv er nyttige.

– Perioden fra man er 25 og utover er for mange en brytningstid der man begynner å merke bedre hvem man er og hvordan man skal leve sitt voksenliv, sier Refseth og legger til:

– Det betyr både å nærme seg det som betyr noe for en, men også å distansere seg fra det man nettopp ikke trives med. Dette er en vanskelig øvelse og det tar tid

Refseth tror det er mer krevende å finne ut av hva en selv vil i en verden hvor man gjennom sosiale medier jevnt og trutt blir eksponert for andres meninger om hva du skal gjøre.

Valgene er mange og det er ikke alltid så lett å navigere i en jungel av muligheter.

Men på veien hit har Selina lært flere ting om hvordan det kan være lurt å håndtere en såkalt kvartlivskrise.

Legg vekk forventningene

Det kan nemlig være vanskelig å lytte til seg selv, men for Selina er det viktig å prøve og legge vekk forventningene som man tror andre har til seg selv.

– Veien vil bli til mens jeg går. Jeg må bare lytte til min indre stemme. Da kommer jeg til å få svar.

Men hvordan lytter man til sin indre stemme i et virvar av forventninger fra familie, venner og storsamfunnet?

Prioriter egentid

– Jeg klarer nok best å lytte til min egen stemme når jeg er alene, og gjør nok det aller mest ute på tur uten distraksjoner. Jeg setter telefonen på flymodus og er egentlig veldig avkobla.

Ute i naturen finner Selina roen. Og det er kanskje ikke så rart.

Ifølge psykolog Johanne Refseth viser internasjonal forsking at stressnivået i kroppen blir lavere når man er ute i naturen.

Når man først tar en fot i bakken, så kan det være greit å minne seg selv på at man har mulighet til å ta ny valg og ikke minst å endre mening, forteller Bodil Lindgaard.

Psykologspesialisten har imidlertid flere gode råd.

Juster kravene

– Å justere kravene vi stiller til oss selv kan være nødvendig dersom vi stadig opplever å komme til kort.

En fin øvelse kan ifølge psykologspesialisten være å stille seg selv følgende spørsmål:

• Hvilke krav er det jeg stiller til mine næreste og hvilke krav stiller jeg til meg selv?
• Har jeg de samme høye forventningene eller skiller jeg mellom krav jeg stiller til meg selv og andre?
• Hva vill jeg sagt til min nærmeste venn om hen befant seg i samme situasjon som meg?

Snakk med noen

Psykologspesialist Lindgaard i Bodø tror det kan være godt å ha noen å snakke med.

Det kan nemlig være godt å erfare at andre befinner seg i liknende situasjoner eller deler de samme tankene, forteller hun.

Gjennom Instagram-profilen selinboe deler Selina åpent om livets oppturer og nedturer. Der har hun fått mange henvendelser fra folk som kjenner seg igjen og som setter pris på åpenheten hennes.

Hva mestrer du?

Til slutt oppfordrer psykologen til å fokusere på hva en mestrer:

– Å hjelpe seg selv i form av å minne seg på de områdene i livet man mester, kan være en av flere strategier for å skape større grad av trygghet. Målet med livet er ikke å mestre alt, men å mestre noe. Og alle mestrer noe, avslutter Lindgaard.