Selektiv tro på markedsliberalisme

Etter å ha lest Fædrelandsvennens artikkel «Åpnet lommeboken for valgskifte: – Er litt trist», kjente jeg behov for å kommentere og stille spørsmål ved noen av Mosvolds utsagn.

Han snakker blant annet om skattetrykket som om det har økt dramatisk under dagens regjering. Men tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser noe annet. Etter pandemien har det samlede skattetrykket – altså skatter og avgifter som andel av BNP – falt. Under Stoltenbergs andre regjeringsperiode (2005-2013) og Solbergs første periode (2013-2017) sank skattetrykket, mens det steg i Solbergs andre regjeringsperiode (2017-2021) og begynnelsen av Støres første periode (2021-2022). Det er viktig å merke seg at skattetrykket er en dynamisk og kompleks størrelse som påvirkes av mange faktorer; politisk skatte- og avgiftspolitikk, konjunktursvingninger, sektorielle sjokk, demografi og samfunnsstruktur, teknologisk utvikling og adferdsendringer, og pris- og lønnsutvikling. Så mitt spørsmål blir: Bruker SSB feil data – eller er det kanskje slik at personer velger å tro på det som passer eget narrativ?

Dagens kapitalmarked og økonomiske modell baserer seg på evig vekst, noe som i lengden er økologisk og økonomisk urealistisk. Jeg kan forstå at det oppleves frustrerende når eiendomsinvesteringer ikke lenger gir ønsket avkastning. Men er det da mer «rettferdig» å redusere skattetrykket – altså overlate kostnadene til fellesskapet – når kapitalens forventninger svikter?

Dette minner mer om statlig subsidiering av kapitalen enn om et fritt marked. Når det går dårlig, skal staten gripe inn. Når det går godt, skal den holde seg unna. Dette er en selektiv tro på markedsliberalisme – og ganske langt unna ideen om risikobasert kapitalisme.

Mosvold hevder videre at «mange med risikokapital» flytter ut av landet. Men hvor mange er egentlig mange? Ifølge Civita var det i 2022 ca. 1,35 prosent av personer med over 100 millioner i formue som flyttet ut av landet. Det tilsvarer 135 av 10.000 – altså en svært liten andel. Å kalle dette «mange» er i beste fall en overdrivelse, og i verste fall ren desinformasjon.

Til slutt vil jeg oppfordre Mosvold til å faktisk lese Rødts partiprogram før han uttaler seg om partiets politikk. Rødt ønsker ikke statlig eierskap av all kapital. Ikke engang i Kina – et autoritært regime med et helt annet system enn vårt – er det full statlig kontroll over kapitalen. Kina har hatt omlag 7 prosent årlig vekst siden 1978, basert på en økonomi der statlig styring og privat kapital lever side om side.