Seks unge menn døde uventet. – Det florerer av tabletter.

Etter seks dødsfall i løpet av siste måned i rusmiljøet i Bodø, advarer politiet mot bensedin.

Politiet i Bodø etterforsker dødsfallene til seks unge menn. Foto: Per-Inge Johnsen / NTB

Seks unge menn, i alderen 19 til 30 år, er døde i Bodø løpet av én måned. De døde uventet, ifølge politiet.

– Fellesnevneren for fem av de seks dødsfallene kan være bensedin. Vi ber om at folk i miljøet ikke bruker dette stoffet, skriver politiet i en pressemelding.

– Det er helt grusomt, sier Kitt-Anne Hansen til VG.

Hun jobber i brukerorganisasjonen RIO og er prosjektleder for den rusfrie møteplassen «Ovenpå».

Bensedin kan man kun få kjøpt illegalt i Norge, ifølge politiet.

– Det gjør at det er en viss risiko for at det inneholder noe annet enn hva det selges som, sier seksjonsleder for seksjon for etterforskning, forebygging og etterretning, Alf Gunnar Holm.

Holm understreker at advarselen ikke er gjort på bakgrunn av analyseresultater, men på beslag som er gjort i forbindelse med fem av disse dødsfallene. Analyseresultatene er ennå ikke klare.

Ved fem av de seks dødsfallene ble det enten funnet tabletter eller tomme forpakninger som tyder på at bensedin ble brukt, får Aftenposten opplyst.

Bensedin er et legemiddel av typen benzodiazepiner og virker beroligende.

– Det florerer av tabletter

Politiet venter på svar på analyser. Det dreier seg om blod- og urinprøver som er sendt til rettstoksikologiske undersøkelser ved Universitetet i Oslo og et betydelig antall tabletter som er sendt til Kripos for analyser.

– Det florerer av tabletter i Bodø og hele Norge av den typen, sier Holm.

Første halvår 2023 ble det i Norge beslaglagt cirka 746.000 tabletter med benzodiazepiner, fordelt på 1483 beslag, ifølge en rapport fra Kripos. Antall beslag økte med 21 prosent sammenlignet med året før.

Det første av de seks aktuelle dødsfallene var for vel en måned siden. De andre fem dødsfallene var spredt ut over i tid og det siste var i forrige uke.

– Var det ikke mulig å gå ut med en advarsel tidligere?

– Hvis vi skal gå ut med noe, så må det være på et faktagrunnlag, noe objektivt. I det øyeblikket som vi så det som vi gjorde, så fant vi det riktig å gå ut med informasjon om at vi ikke kunne utelukke en sammenheng, svarer Holm.

Mange og komplekse analyser

Hvor lang tid det tar å få analysesvar fra rettsmedisinerne, er vanskelig å si.

– Det er mange og komplekse analyser som må gjøres i denne typen saker, sier Jan Toralf Fosen. Han er overlege ved avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus. De har det nasjonale ansvaret for å analysere prøver som obdusentene sender inn.

Fosen presiserer at han uttaler seg på generelt grunnlag og ikke om de konkrete sakene.

– Kan det ta opptil en måned?

– Det kan det gjøre i enkelte tilfeller, hvis det er flere tilleggsanalyser som må gjøres. Det vil avhenge av hva som skal gjøres av analyser og hva vi finner, sier Fosen. Han opplyser at det ikke er noe ventetid fra de får inn prøvene til de starter sine analyser.

De vil kunne fastslå om stoffet det er blitt solgt som er blitt påvist i prøvene og undersøke bredt etter andre stoff.

– Det er en kjent sak at gatestoff ikke nødvendigvis inneholder det stoffet som det er solgt som, sier Fosen.

Stoffene kan ramme pusteevnen

Benzodiazepiner alene forårsaker sjeldent en dødelig forgiftning, får Aftenposten opplyst.

Inntak påvirker ikke pusten i samme grad som opioider (morfin- og morfinlignende stoffer). Men i kombinasjon med opioider eller alkohol, kan man bli «dyttet over kanten», slik at man slutter å puste helt, sier Hilde Marie Erøy Edvardsen, enhetsleder og seniorforsker ved seksjon for rettsmedisinsk forskning ved Oslo universitetssykehus.

Hun har blant annet forsket på opioidrelaterte dødsfall i Norge fra 2000 til 2019.

De som dør av en overdose i Norge, har ofte brukt flere ulike stoffer.

– De aller fleste som dør av overdose, har inntatt fire-fem rusgivende stoffer. Det er farlig, sier Erøy Edvardsen. På det meste har folk inntatt opptil 12 og 13 forskjellige rusmidler eller legemidler.

Overdosedødsfall rammer ikke bare folk med en rusbrukslidelse, men i økende grad også kroniske smertepasienter, spesielt kvinner over 50 år.

Det skjer også at rusmidler selges under falskt navn, så brukerne får i seg noe annet enn det som står på produktet. Det kan dreier seg om maksimalt 10–20 tilfeller i året, mens det var 321 personer som døde av en overdose i 2022.

Hvis tablettene inneholder noe annet enn det det er solgt som, så kan det dreie seg om svært farlige opioider, slik som nitazener.

Det er et stoffer/opioider som er enda farligere enn heroin og som kan føre til at man raskt slutter å puste ved relativt lave doser/mengder.