Seks mil med stier legges ned

1 week ago 4

Den norske turistforening (DNT) iverksetter drastiske tiltak. Men kritiker mener de er en del av problemet.

Rondanes landskap er kjente langt utover Norges grenser.

Publisert: 05.09.2025 06:01

Kortversjonen

Seks mil med stier i Dovrefjell og Rondane blir lagt ned. Dette gjøres for å beskytte villreinen, som er klassifisert som «nær truet».
Den Norske Turistforening (DNT) vil også redusere åpningstider på hytter.
DNT får kritikk for sin rolle i villreinens utfordringer.

Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.

Spisse fjell, dype daler, bølgende landskap og unikt dyreliv. Dovrefjell og Rondane er blant områdene Norge er mest stolt av.

«Brutalt vakkert», har National Geographic kalt det.

Nå blir seks mil med stier i de to områdene lagt ned. Det forteller Den Norske Turistforening (DNT) til Aftenposten.

De gjør også en rekke andre tiltak for å begrense ferdselen i Dovrefjell og Rondane.

Hensikten er å hindre en naturtragedie.

Krise for villreinen

I 2021 ble villreinen for første gang vurdert som «nær truet» i Norge. Ikke nok med det: Arten finnes ikke i noe annet land i Europa.

Derfor kommer regjeringen med en tiltaksplan for å redde arten. Trolig blir den vedtatt av Kongen i statsrådKongen i statsrådDet øverste forvaltningsorganet i Norge. Regjeringens medlemmer, under ledelse av kongen, samles normalt til et møte på Slottet hver fredag. fredag. Og her kommer DNTs tiltak inn.

Villrein, her fra Forollhogna nasjonalpark.

– Hva er problemet med at folk går i Dovrefjell og Rondane?

– Villreinen er en veldig arealkrevende art. Den vandrer mellom ulike områder for å finne gode beiter. Samtidig er de sårbare for forstyrrelser. Blir det et visst nivå av ferdsel, kan det føre til at de unnviker deler av leveområdet, forklarer Ingeborg Wessel Finstad, seksjonsleder for natur og bærekraft i DNT.

Våren er en nøkkelperiode. Da kalver villreinen. DNT innfører også ytterligere begrensninger i åpningstider på selvbetjente hytter i denne perioden (se faktaboks).

Kart over Snøhetta på Dovrefjell. Stiene som legges ned er markert med gult.

Kart over Rondane. Stiene som legges ned er markert med gult.

DNT skal ikke sperre stiene fysisk. Det som skjer i praksis, er at de tar bort merkingen, både fysisk i terrenget og digitale fart.

Det vil trolig ta et års tid før dette er gjennomført, ifølge DNT.

Klandrer DNT

Finstad legger ikke skjul på at tiltakene vil begrense friluftstilbudet i Rondane og Dovrefjell. Men:

– Dette er for lite. Og det er for sent, sier Henrik Hovland.

Han er leder for Naturvernforbundet Oslo Nord. Tidligere var han vandrende vakt for DNT.

Nå klandrer han DNT for mange av villreinens utfordringer. Fordi foreningen «lokker veldig mange turister» til de aktuelle områdene.

Manuela Panzacchi forsker på villrein for Norsk Senter for Naturforskning (Nina). Hun sier dette om DNTs rolle:

– Dette er et veldig komplekst problem, med komplekse løsninger. Man kan ikke peke på én institusjon, sier Panzacchi til Aftenposten.

Nina har utviklet en egen villrein-database. Ifølge den står turisme for 41 prosent av påvirkningen på villreinområdet i Rondane om sommeren. For Snøhetta er tilsvarende måling 47 prosent.

Krever hytte-stenging

– Erkjenner DNT at dere har et ansvar for villreinens utfordringer?

– Hovedårsaken til at villreinen sliter i dag, er at leveområdene over tid er blitt bygget ned. Når villreinen får mindre plass, blir også ferdsel en økende utfordring. Derfor gjennomfører vi nå flere tiltak for å kanalisere ferdselen til områder og tider som tåler besøk, svarer Finstad.

Hun legger til at det «ikke er gitt» at DNTs tilbud og markedsføring skal fortsette som i dag.

Det håper ikke Hovland.

Han mener DNT må gå ut i sosiale medier og «advare utenlandske turister mot å gå» i deler av fjellet. I tillegg mener han store betjente hytter, som den på Snøheim, bør stenges. Det har også flere forskere pekt på.

Men det er ikke en del av tiltakene fra DNT.

– Hvorfor ikke?

– Det er andre tiltak man bør gjøre først. Å stenge en stor, betjent hytte er ganske inngripende og det er heller ikke foreslått i tiltaksplanen, sier Finstad.