Sandra Borch-saken: Mener man bør se gjennom fingrene på kriteriene

Sandra Borch innrømmet at hun ikke kunne vise til hvordan hun oppfylte språkkriteriet for å stå i Sametingets valgmanntall på Debatten sist uke.

Da Fredrik Solvang spurte om hun kunne vise til forfedre som snakket samisk, svarte hun nei, men at det var på grunn av fornorskningen.

Geir Wulff, som er redaktør i den norskspråklige samiske avisa Ságat, mener det er på tide å myke opp kriteriene for å kunne stemme og stille til valg i Sametinget.

– Vi må ikke utestenge noen av våre egne, det er mitt budskap.

Wulff, som har vært redaktør i Ságat i 46 år, er kjent for å ikke holde tilbake i sine lederartikler. Nylig skrev han at «enhver same har sjølsagt fulle demokratiske rettigheter som same, basta bom».

Han mener Sandra Borch, med sine samiske aner, har sin fulle rett til å stille til valg i Sametinget, selv om hun innrømmer å ikke kunne dokumentere at hun oppfyller språkkriteriet for å stå i valgmanntallet.

– Du mener man må revidere kriteriene?

– Ja, altså, jeg mener at man må i hvert fall ikke utestenge noen.

– Må man ikke følge loven?

– Jo da, men det er også snakk om hvordan den skal forstås. Sameloven må forstås i forhold til menneskerettighetene. Mitt bestemte inntrykk er at der har Sametinget forvaltet de bestemmelsene på en god måte.

– Så det at det ikke har vært så god kontroll, det er bra?

– Jeg tror de har sett på de faktiske forhold og har valgt å stole på den enkelte, altså har Sametinget etter min mening hatt god kontroll, sier Wulff.

NRK har tidligere fortalt at innskriving i valgmanntallet har vært tillitsbasert, og Sametinget har hatt begrenset kontroll av opplysningene søkere oppgir.

Kan ikke vise til dokumentasjon

Det har stormet rundt det samiske valgmanntallet etter at NRK fortalte at Sandra Borch, som én av fem, var klaget inn for ikke å oppfylle kriteriene i Sametingets valgmanntall, sist uke.

Valgmanntallet og hvem som har rett til å stemme eller stille til valg i det samiske demokratiet var altså også tema i Debatten sist torsdag.

Fem minutter ut i programmet spør Fredrik Solvang:

– Jeg begriper ikke dette helt. Du har altså meldt deg inn i samemanntallet, og der er det et klart kriterium at, i tillegg til å føle deg som samisk, så må du også kunne vise til forfedre som hadde samisk som hjemmespråk. Men det har ikke du klart da?

Sandra Borch erkjenner at det har hun ikke:

– Nei, men det tror jeg det er veldig mange som står i. For det er det som handler om fornorskningen, sier Sandra Borch.

– Alle i det samiske samfunnet skal være velkommen i det samiske demokratiet, sier Geir Wulff.

– Bør man bare melde seg inn, da, uavhengig av kriteriene?

– Jeg mener absolutt at alle som anser seg som samer og som vet at de har en samisk bakgrunn, de hører hjemme i det samiske samfunnet, og de skal selvfølgelig være med, sier Wulf.

Han peker på at kvener som også har samiske aner, folk som er gift med samer, folk som har lært seg samisk språk i voksen alder, alle disse gruppene burde kunne melde seg inn, uavhengig av hvordan loven er i dag.

– Man bør ikke lukke øynene helt for at det kan forekomme misbruk. Men man må ikke bli så paranoid at man lager regler som kan oppfattes som så rigide at man utestenger dem med naturlig tilhørighet. Det er mitt poeng, sier Wulff.

Sameloven

I dag er hvem som kan stemme og stille til valg i Sametinget regulert av sameloven. Dette er en lov som er vedtatt på Stortinget. Tanken var at man ville sørge for at Sametinget var et ting for og av samer.

Det er imidlertid ikke nok å ha samiske aner, for å stå i valgmanntallet til Sametinget.

Loven stiller nemlig spesifikke krav til hvilke samiske aner du må ha.

I dag må de som stiller til valg, eller ønsker å stemme ved sametingsvalget, oppfatte seg som same og ha minst en oldeforelder som snakket samisk hjemme.

Ingen partier på Sametinget har tatt til orde for å endre kriteriene.

NRK har gjennom en artikkelserie sett på hvordan det samiske demokratiet forvaltes.

I 2022 avslørte NRK at flere personer fra Fremskrittspartiet hadde skaffet seg stemmerett ved sametingsvalget, uten at de oppfattet seg selv som samer.

Dette bryter med det subjektive kriteriet for å kunne stå i valgordningen.

Sametinget har i høst sagt at de vil vurdere å fjerne personer som ikke oppfyller kriteriene fra valgmanntallet.

Sandra Borch var klaget inn for ikke å oppfylle det objektive kriteriet. Det vil si å ha minst en oldeforelder som snakket samisk hjemme.

Klagen kom etter at Borch stilte til valg for Senterpartiet i Sametinget i 2013. Senere har Borch stilt til valg i 2017 og 2021, men kom aldri inn.

Etter at Borch ble klaget inn, fikk hun muligheten til å komme med sin egen forklaring på hvorfor hun kvalifiserer seg til å stå i manntallet.

I en e-post til Sametinget, skrev hun navnet på en slektning, som hun skriver var samisk. Hun skriver videre at også den andre siden av familien er samisk.

Sametinget har godkjent dette og klagen ble ikke tatt til følge.

Sandra Borch har rettet kritikk mot at NRK har spurt henne om hvordan hun oppfyller kriteriene for å stå i valgmanntallet.

Hun mener spørsmålene fra NRK er med på å splitte og skape strid, tvil og ny skam, skriver Borch på Facebook.

– Dette er ikke en kamp bare for meg. Det er en kamp jeg tar for veldig mange andre, sa Borch på Debatten.

Same uten å stemme?

Sofie Osland er en same som ikke står i sametingets valgmanntall. Det er et bevisst valg fra hennes side, sier hun.

– Jeg har samiske aner, men ikke sånn at det er tydelig at oldeforeldrene mine brukte språket. Jeg mener jeg ikke kvalifiserer til manntallet, sier Osland.

Hun er fra opprinnelig fra Kjøllefjord i Finnmark, som er en sjøsamisk kommune. Til vanlig bor hun i Tromsø med mannen, som er samisk, og deres to barn.

De har gått i samisk barnehage og snakker samisk hjemme. Osland har lært seg å sy kofter, og kan snakke litt nordsamisk. Som mange andre var også hun nysgjerrig på sitt slektstre, oppfylte hun kriteriene for å stå i valgmanntallet?

For mange har det vært vanskelig å finne dokumentasjon som beviser hvilket språk som oldeforeldrene snakket hjemmet.

Osland fikk derfor hjelp fra to samiske forskere og historikere som hun kjente. Men ingen av dem klarte å finne ut at hennes oldeforeldre hadde snakket samisk hjemme.

Dermed lot hun være å melde seg inn i valgmanntallet.

Språk og kultur

Selv om Sofie Osland i dag er aktiv i det samiske samfunnet, sier hun at det ville føltes feil om hun skulle deltatt i det samiske demokratiet.

– Jeg synes det er problematisk at så lenge du kan sjekke av en oldeforelder, så trenger du ikke ha noe med samfunnet å gjøre, men du kan stille til valg og velge hvem som blir representert i det øverste demokratiske organet for det samiske samfunnet.

Osland har full forståelse for sårene mange opplever som følge av at deres slekt ble presset til å oppgi samisk språk og kultur.

Likevel mener hun det er mange måter å ta tilbake sin samiske identitet, og at valgmanntallet ikke burde være første steget inn.

– Hvis du har lyst til å ta tilbake din samiske identitet, så bør man gjøre en innsats. Bør være interessert. I første omgang bli kjent ved å delta, ikke først og fremst gå fra ikke kjenne til det samiske samfunnet til å søke maktposisjon i parlamentet.

Redaktør Geir Wulff i Ságat er enig i at det å melde seg inn i valgmanntallet er en frivillig vurdering for den enkelte. Men han ser ikke hvorfor en som Osland ikke skulle kunne melde seg inn.

– Hvis vi har et system hvor vi sier at ja, du er same, du er hjertelig velkommen å sitte ved leirbålet. Men når vi sitter rundt leirbålet og skal foreta en avstemning, så har du ikke stemmerett. Ved å ha det sånn, så repeterer man fornorskninga, sier Wulff.