Sakene om de skjulte barna vekker sterke reaksjoner. Nå kan barnevernet bli fratatt myndighet

I årevis har barnevernet plassert barn på strengt fortrolig adresse, et av landets strengeste sikkerhetstiltak. Nå kan det bli slutt på det.

– Manglende kunnskap om sine egne roller, oppgaver og ansvar kan føre til alvorlige feil, innrømmer barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp). Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Aftenposten har i en rekke artikler den siste tiden satt søkelys på barnevernets bruk av strengt fortrolig adresse, tidligere omtalt som kode 6. Barn som må leve slik plasseres i skjul for sine egne foreldre, får ofte nye navn og må bryte med skole og venner.

Artiklene har avdekket lovbrudd og manglende rutiner i barnevernet og at barn har måttet leve med det strenge sikkerhetstiltaket lenger enn nødvendig. 8 av 10 barn på kode 6 i barnevernet, er av utenlandsk opprinnelse, har vi avdekket.

– Barn skal ikke bli værende én dag lengre enn nødvendig på et så inngripende tiltak. Det kan være skadelig for dem. De mister grunnleggende rettigheter og rettssikkerhetens deres står i fare, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

– Dette er ikke en rettsstat verdig i 2024. Det fremstår som om disse barna er i et lovtomt rom, at de er rettsløse, sa Helge André Njåstad (Frp), leder av justiskomiteen på Stortinget til Aftenposten i juni.

Nå vurderer barne- og familieministeren å frata barnevernet myndigheten til å plassere barn på kode 6.

– Jeg mener vi må vurdere på nytt om det er riktig at barnevernet alene skal ta beslutningen om strengt fortrolig adresse, sier Toppe.

– Urovekkende

En spørreundersøkelse Aftenposten har gjort blant alle barnevernstjenestene i landet avdekker mangel på felles rutiner. Det varierer stort hvor ofte de sjekker om det er nødvendig å holde barn på kode 6.

«Fortløpende», svarer noen. «Årlig», «en gang i halvåret» eller «hver tredje måned», svarer andre.

Spørreundersøkelsen, der 104 av 227 har svart, avdekker også at fire av fem barnevernsledere ikke vet at de selv har ansvaret for å plassere barn på strengt fortrolig adresse.

Til dette svarer Kjersti Toppe (Sp):

– Det er urovekkende. Manglende kunnskap om sine egne roller, oppgaver og ansvar kan føre til alvorlige feil. Det kan ha store konsekvenser for barna.

Søndag fortalte Aftenposten historien til to brødre fra Øst-Afrika. De kom hit for å få et bedre liv, men det gikk bare noen uker før barnevernet grep inn med kode 6. Foto: Terje Tønnessen

– Nemnda bør ta over

Over 100 barn i barnevernet lever på strengt fortrolig adresse hvert år. Nå gjennomgås hele ordningen og alt av regelverk.

Kirsten Sandberg, professor i barnerett, mener ansvaret for kode 6-vedtak i barnevernet bør fjernes fra den enkelte barnevernsleder.

Sakene bør flyttes til barneverns- og helsenemndene i stedet, der alle andre inngripende tiltak i barnevernet vedtas, mener professoren.

– Saksbehandlingen ville i så fall følge barnevernslovens regler og vedtak kan bringes inn for domstolene. Barn som ønsker det, bør også få være part i saken. Det er de ikke i barnevernets kode 6-saker i dag, sier Sandberg.

Professor i barnerett Kirsten Sandberg. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Kalte inn til møte

Fredag endret Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) nok en gang sine retningslinjer etter Aftenpostens avsløringer. Først da ble barnevernet pålagt å vurdere fortløpende om det er nødvendig at barn lever på strengt fortrolig adresse.

Det skjedde etter et møte hos Toppe samme dag. Justisdepartementet, Politidirektoratet, Kripos og Bufdir var kalt inn for å diskutere:

• Hvilke svakheter er det ved dagens system, og hva er hovedutfordringene?
• Hva kan gjøres på kort og lang sikt for å bedre dagens situasjon?
• Hva er utfordringer og fordeler ved delt ansvar for sperret adresse for barn i og utenfor barnevernet?

Men hvem skal ta over dersom barnevernets myndighet i kode 6-saker nå fjernes?

– Jeg har også merket meg at andre har foreslått at politiet er de nærmeste til å gjøre risikovurderinger i slike saker, sier Toppe.