Så sterke er Iran militært

2 weeks ago 13



Nervene er i høyspenn i Midtøsten nå. Den militære konfrontasjonen mellom Iran og Israel er uavklart og dersom Israel svarer på Irans drone- og missilangrep, hva kan Iran svare med?

Hva er Irans militære kapasitet og hva er deres væpnede styrker i stand til?

– Det er en grunn til at Iran ikke har blitt angrepet. Det er ikke det at Irans motstandere frykter Iran. Det er at de innser at enhver krig mot Iran er en veldig alvorlig krig», sier Afshon Ostovar, professor i nasjonale sikkerhetsspørsmål ved Naval Postgraduate School til The New York Times.

En ting er hva Iran selv har kapasitet til, en annen ting er hva Irans nett verk av vennligstilte militsgrupper er i stand til å påføre Israel av militær ødeleggelse.

DREPT: Demonstranter I Teheran med banner som vise de drepte militær lederne, deriblant en av de øverste generalene i den iranske Revolusjonsgardens elitestyrke Quds, Mohammad Reza Zahedi (i midten). Foto: ABEDIN TAHERKENAREH / EPA / NTB

Derfor er det spent

  • Bakgrunnen for konfrontasjonen mellom Israel og Iran er Israels angrep på et konsulat i Syrias hovedstad Damaskus hvor syv høytstående iranske offiserer ble drept 1. april i år.
  • To uker senere, lørdag forrige helg kom motangrepet og 170 droner, 30 cruiseraketter og 120 ballistiske raketter ble sendt inn over israelsk territorium. De aller fleste ble skutt ned.
  • Det var aller første gang Iran har angrepet Israel direkte. Nå venter en hel verden i spenning på hva som skjer videre.
  • Israel har sagt at de vil svare på ethvert angrep med et motangrep. Vil Iran sende flere droner og missiler og hva vil i så fall Israel gjøre da?
LANGTREKKENDE MISSIL: Dette er et Sayad-3 missil publisert av den iranske hæren i februar i år. Dette missilet kan nå de fleste steder i Midtøsten. Foto: AFP

Missiler og droner

Iran har et av de største arsenalene av ballistiske missiler og droner i Midtøsten, ifølge en oversikt i New York Times. Det inkluderer kryssermissiler og antiskipsmissiler, samt ballistiske missiler med rekkevidde på opptil 2000 kilometer. Disse har kapasitet og rekkevidde til å treffe ethvert mål i Midtøsten, inkludert Israel.

De siste årene har Iran samlet et stort lager av droner med rekkevidde på opptil 2500 kilometer som er i stand til å fly lavt for å unngå radar, ifølge eksperter. Iran har ikke lagt skjul på oppbyggingen, og viser frem sin skare av droner og missiler under militærparader.

ELDGAMLE FLY: Noen av jagerflyene i Irans flyvåpen inkluderer amerikanskbygde F4 Phantoms, 40–50 år gamle fly, solgt til Iran før den islamske revolusjonen i 1979. Foto: AP / NTB

Gamle kampfly og tanks

Irans militære blir sett på som et av de sterkeste i regionen når det gjelder utstyr, samhold, erfaring og kvalitet på personell, men det henger langt etter kraften til de avanserte væpnede styrkene i USA, Israel og europeiske land.

Irans aller største svakhet er luftvåpenet. En stor del av landets kampfly stammer fra sjahens dager, som tok slutt i 1979. Mange av flyene er blitt deaktivert på grunn av mangel på reservedeler. Iran har også noen fly de kjøpte fra Russland på 1990-tallet, ifølge New York Times.

Irans stridsvogner og pansrede kjøretøy er gamle, og landet har bare noen få store marinefartøyer. To etterretningsfartøyer, Saviz og Behshad, utplassert i Rødehavet, har hjulpet houthi-militsen med å identifisere israelskeide skip for angrep, har amerikanske tjenestemenn sagt.

MISSIL-SKIP: Dette iranske orlogsfartøyet fra Revolusjonsgarden som ligger i Omanbukten kan avfyre langtrekkende missiler. Foto: AFP

Stor hær og milits

De iranske væpnede styrkene består av 580 000 aktive personell og rundt 200 000 reservepersonell fordelt på den tradisjonelle hæren og Revolusjonsgarden, ifølge en vurdering av International Institute for Strategic Studies.

I tillegg, og minst like viktig, Quds, en eliteenhet under Revolusjonsgarden har ansvar for å bevæpne, trene og støtte nettverket av militser i hele Midtøsten. Ifølge The New York Times inkluderer det Hizbollah i Libanon, houthiene i Jemen, militsgrupper i Syria og Irak og Hamas og Palestinsk Islamsk jihad i Gaza.

Og det er nettopp de vennligsinnede militsgruppene – som ikke er en del av Irans væpnede styrker, men er allierte regionale styrker – kampklare, tungt bevæpnet og ideologisk lojale. De vil komme Iran til unnsetning og spille en viktig rolle.

HOUTHI-MISSILER: Bildet viser missiler som tilhører Houthimilitsen utstilt på et ukjent sted i Jemen. Foto: Reuters / NTB

– Ingen snarlig invasjon

Et israelsk angrep på Iran vil være et marerittscenario, ikke bare for Iran men for hele regionen og stabiliteten i Midtøsten.

Men Dag Henrik Tuastad, førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO, tror ikke det vil skje.

– Vi står ikke overfor en snarlig israelsk invasjon av Iran. Men dersom det skulle komme til en fase to i konfrontasjonen, så vil Iran respondere på ethvert angrep fra Israel, men da ved hjelp av proxy-militsene sine, i hovedsak Hizbollah i Sør-Libanon og houthiene i Jemen, sier han.

Han understreker at et eventuelt angrep ikke vil skje med bakkestyrker. Det er ingen grense mellom Iran og Israel og ingen av de arabiske landene i regionen ønsker å bli trukket inn på krigen på noen av sidene.

– Det er viktig å vite at Iran ikke er alliert med arabiske land, bortsett fra Syria. Men alle andre land i regionen hater Iran, sier han.

Og, ingen av de arabiske landene, som Jordan og Libanon vil tillate overflygninger over sitt territorium og stengte luftrommet sitt natt til søndag.

– De vil ikke tillate droner eller fly fra hverken Iran eller Israel å passere.

– Enorme mengder raketter

Men Iran er alliert med Motstandsaksen, som består av kampklare militsgrupper på grensen til Israel, ifølge Tuastad.

Spesielt Hizbollah er en betydelig trussel.

– Det finnes enorme mengder, trolig hundretusener av raketter hos Hizbollah i Sør-Libanon. De er den store x-faktoren i et eventuelt iransk angrep, sier han.

Det vil veie tungt på vektskålen for om Israel skal angripe.

– Et mulig angrep fra Hizbollah er det mest avskrekkende for Israel, siden Tuastad.

FORSKER: Dag Henrik Tuastad er førstelektor i Midtøsten-studier ved UiO. Foto: UIO / UIO

UiO-forskeren mener Israels angrep på det iranske konsulatet i Damaskus var et paradigmeskifte for Iran. Med drapet på de syv militære lederne var det oppstått en ny situasjon.

– Nå er Iran nødt til å følge opp et mulig israelsk motangrep, vel å merke dersom det skjer mot iransk territorium.

Israel tjener ingenting på å angripe Iran, mener han.

– Et angrep mot Irans territorium er et krigsangrep som antageligvis vil involvere Hizbollah. Derfor tror jeg ikke Israel vil angripe, fordi konsekvensene vil være så ødeleggende.

– Svært ødeleggende

– På hvilken måte?

– Fordi kapasiteten til, spesielt Hizbollah har til å ødelegge og spre død og ødeleggelse i Israel er på en slik skala som Israel aldri har stått overfor før, sier Tuastad.

– Så det er ikke sikkert at Israel kommer til å gjengjelde?

– Nei, de må ikke det når konsekvensen er krig med Iran og Motstandsaksen. Den vil være svært ødeleggende.

Et angrep vil dessuten være mot USAs ønsker i denne situasjonen. De vil for enhver pris unngå en eskalering av situasjonen.

DRONE-RAMPE: Det iranske orlogsfartøyet Iris Lavan har en rekke utskytningsskinner for droner og raketter. Bildet er fra 2022. Foto: – / AFP / NTB

Forholdet mellom Iran, Israel og USA grovt forklart:

Iran
  • De var en gang allierte. I dag er de rivaler i en kamp om innflytelse og makt i regionen.
  • Det islamistiske regimet i Iran har siden den iranske revolusjonen i 1979, hatt en konfliktfull relasjon til Israel og USA. Iran anses som en stormakt i regionen, og har i lang tid hatt et omstridt atomprogram. I tillegg har det islamistiske regimet koblinger til andre islamistiske grupper i Jemen, Libanon, Egypt, Syria og Gaza – ofte kalt motstandsaksen.
  • Irans luftangrep mot Israel 14. april skjedde etter at Irans konsulat i Damaskus ble bombet. Israel har ikke tatt på seg skylden, men USA har uttalt at angrepet var israelsk.
Israel
  • Israel anser Iran som en fiende, og i mange år har israelske regjeringer fremstilt Irans atomprogram som en stor trussel mot Israels eksistens. Israel har selv atomvåpen, og er nær alliert med USA.
  • I etterkant av det iranske angrepet, uttalte Israel at de vil komme til å svare på angrepet.
USA
  • Iran omtaler USA som store satan, mens USA kaller Iran for verdens ledende sponsor av terror. Samtidig har de to nasjonene hatt et stabilt forhold, frem til 2018. Under tidligere president Donald Trump trakk USA seg ut av atomavtalen og gjeninnførte sanksjoner mot Iran. Det til tross for at FNs observatører konkluderte med at Iran holdt seg til sin del av avtalen.
  • USA sa søndag 14. april at de vil støtte Israels forsvar, men at de ikke vil ta del i noen form for angrep mot Iran.

Kilder: FN, Rand og Wilson Center

SHAHED-DRONE: Russland bruker iranske Shahed-droner i krigen mot Ukraina. Foto: Efrem Lukatsky / AP / NTB

Iran vs. Israel

Slik vurderer BBC styrkeforholdet mellom Israel og Iran:

  • Iran er mye større enn Israel geografisk og har en befolkning på nesten 90 millioner, nesten 10 ganger så stor som Israels – men dette betyr ikke større militærmakt.
  • Iran har investert tungt i missiler og droner. Den har et stort eget arsenal, men har også levert betydelige mengder til sine allierte militser – houthiene i Jemen og Hizbollah i Libanon.
  • Iran mangler moderne luftvernsystemer og jagerfly, men Russland antas å samarbeide med Iran for å styrke disse områdene som takk for den militære støtten Iran har bidratt med i Russlands krig med Ukraina. Det gjelder i stor grad Shahed-droner.
  • Israel, derimot, har et svært avansert luftforsvar. Ifølge International Institute of Strategic Studies har Israel minst 14 skvadroner med jetfly – inkludert F15, F16 og de svært avanserte F-35 kampflyene, som Norge også har kjøpt inn.
  • Israel har også erfaring med å gjennomføre angrep dypt inne i fiendtlig territorium.
Read Entire Article