Så lett kan du fly drone innenfor forbudt område

På den berømte fotballbanen i Henningsvær står sørkoreanske Shin med fjernkontrollen i hendene.

Den grønne kunstgressbanen ytterst i Lofoten har blitt et ikonisk dronebilde.

– Det er første gang jeg er i Norge, sier han.

Shin mener det er lett å følge dronereglene:

– Jeg flyr ikke nær flyplasser eller bygninger for å lage trøbbel. Hvis jeg får et varsel i appen, lar jeg være å fly. Det er ikke noe problem.

Men å stole blindt på det som vises i appen til produsenten, kan være risikabelt.

Tidligere ble dronen fysisk stoppet

9 av ti sivile droner i Norge er produsert av den kinesiske dronegoganten DJI, ifølge Avinor.

I over ti år hadde DJI et system kalt geofencing – en innebygd sperre som hindret dronen i å ta av eller fortsette hvis den nærmet seg flyplasser, militærbaser eller fengsler.

Brukeren måtte sende dokumentasjon til DJI for å få få tilgang til slike soner, selv om man hadde fått tillatelse fra norske myndigheter.

Fra januar 2024 begynte DJI å fjerne funksjonen i Europa.

Nå får brukeren kun en advarsel i appen – som ikke hindrer flyvning.

– GEO-systemet har alltid vært et opplæringsverktøy – ikke et kontrollverktøy. Advarsler og kartsoner vises fortsatt, men kontrollen ligger hos brukeren, skriver DJI på sine nettsider.

Advarer mot svekket samfunnssikkerhet

Droneekspert Nils Håheim-Saers i forskningsinstituttet Norce mener at fjerningen av de innebygde sperrene svekker samfunnssikkerheten.

– Geofencing var en enkel måte å skjerme kritisk infrastruktur på. Nå som funksjonen er borte, mister vi en viktig barriere som kunne hjulpet vanlige folk å følge loven – og samtidig gjort det lettere for politiet å skille mellom uforsiktig og ondsinnet bruk, sier han.

Håheim-Saers peker på at geofencing aldri ble et krav i Europa fordi produsentene har hatt for stor innflytelse på regelverket.

– Det var markedskreftene som vant. Regelverket ble utformet for å gjøre det enkelt å selge flest mulig droner over disk – ikke med tanke på at de samme dronene kan misbrukes av fremmede stater i en hybridkrig mot Europa.

Ifølge ham er det fullt mulig for norske myndigheter å stille strengere krav til produsentene.

– På samme måte som man har alkolås i busser, burde det finnes tekniske sperrer i droner. Hvis du ikke har lov til å fly, skal dronen rett og slett ikke kunne ta av. Kall det gjerne en barnesikring. Dette er fullt mulig å pålegge produsentene – for eksempel gjennom en programvareoppdatering med en gitt frist, sier han.

Flyr nær flyplassen – med tillatelse

I Bodø er store deler av sentrum innenfor flyplassens restriksjonssone.

Espen Pedersen og Brage Elias Aune jobber i Drone Nord, et produksjonsselskap som leverer foto, video og inspeksjonstjenester med drone.

De opererer ofte nær Bodø lufthavn, men understreker at det krever planlegging og klarering fra flytårnet.

– Vi melder inn operasjonen i appen Ninox og får tillatelse før vi flyr, sier Pedersen.

De synes mange overvurderer hvor vanskelig det er å følge reglene – og undervurderer hvor viktig det er å ta ansvar.

– Luftrom er luftrom. Enten du flyr drone, småfly eller passasjerfly, må du spille på lag med resten av trafikken, sier Pedersen.

– Det holder ikke å si at du ikke visste. Du har ansvar for å følge reglene, legger Aune til.

Begge mener DJI sitt tidligere sperresystem fungerte godt.

– Nå er det bare en knapp. Det burde vært strengere, sier Pedersen.

Fra 6.000 til 16.000 kroner i bot

Den siste tida har droner fløyet høyt i nyhetsbildet etter at flytrafikken har vært rammet av observasjoner og mulige observasjoner i nærheten av mange flyplasser.

I Nordland har politiet straffet flere som har fløyet ulovlig med drone. Straffen varierer fra 6000 til 16.000 i forelegg – og alle har fått dronen inndratt.

De fleste av de som ble tatt av politiet, fløy ulovlig innenfor fem kilometer-sonen rundt lufthavner.

Brønnøysund Avis har fått merinnsyn i åtte forelegg for ulovlig droneflyging i Nordland politidistrikt.

Størst forelegg, 16.000 kroner, fikk mannen som fløy en drone for nært flyplassen i Bodø. Han fløy også dronen i 300 meters høyde, 100 meter høyere enn han har lov til.

Ikke myndighetsstyrt funksjon

Luftfartstilsynet har ikke vært involvert i DJIs beslutning om å fjerne deler av sitt sperresystem i Norge.

– Disse begrensningene var selvpålagte fra DJI og ikke noe norske myndigheter hadde kontroll over, opplyser Luftfartstilsynet til NRK.

Geofencing har aldri vært et lovpålagt krav i Norge.

Droneprodusenter som DJI forholder seg til tekniske krav fra EUs flysikkerhetsbyrå (EASA), og Luftfartstilsynet har ikke direkte dialog med produsenten.

Dronepiloter i Norge må derfor selv sørge for å laste ned og bruke oppdaterte kartdata fra norske myndigheter.

Fra sperrer til informasjon

I 2018 varslet EASA at det ville komme et felleseuropeisk geofencing-system for droner. Planene ble senere endret.

– EASA valgte å gå bort fra geofencing og over til et geo-awareness-system basert på informasjon, ikke tekniske sperrer, opplyser Luftfartstilsynet.

Håheim-Saers forteller at overgangen gjør samfunnet mer sårbart.

– Vi burde hatt krav om tekniske sperrer, kombinert med brukerverifisering. Da kunne for eksempel politiet håndhevet et flyforbud med et tastetrykk, som umiddelbart satte alle droner i et gitt område på bakken, sier han.

Nytt norsk system skal gi bedre kontroll

I desember 2025 lanserer Avinor et nytt nasjonalt system for dronehåndtering: Avidrone.

Systemet skal erstatte dagens Ninox-app, og er utviklet for å gi:

• Bedre oversikt over luftrom og restriksjoner
• Mulighet til å søke om flyvning nær flyplasser
• Situasjonsforståelse gjennom flere datakilder
• Støtte for kommende EU-regler